]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/index.html
Ny eksport.
[homepage.git] / blog / index.html
index 46ff3a83bea9d062987291fa44933bc0edcffda7..0f53d3fb0fbd8c27bad5a9fa9d7eab2442165db0 100644 (file)
 
  
  <div class="entry">
-<<<<<<< index.html
+  <div class="title"><a href="Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a></div>
+  <div class="date">2009-10-10 22:00</div>
+  <div class="body">
+<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.</p>
+
+<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur".  Jeg tok en titt på
+<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.</p>
+
+<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall?  De har
+<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
+demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.</p>
+</div>
+  <div class="tags">
+   
+
+   
+   Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
+  
+  </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+ <div class="entry">
+  <div class="title"><a href="MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a></div>
+  <div class="date">2009-09-23 10:00</div>
+  <div class="body">
+<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
+hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
+jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
+mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
+papirbøker.</p>
+
+<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.</p>
+</div>
+  <div class="tags">
+   
+
+   
+   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
+  
+  </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+ <div class="entry">
   <div class="title"><a href="Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a></div>
   <div class="date">2009-08-23 10:00</div>
   <div class="body">
@@ -89,7 +161,6 @@ det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
-=======
   <div class="title"><a href="Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a></div>
   <div class="date">2009-08-12 15:50</div>
   <div class="body">
@@ -154,7 +225,6 @@ numbers.</p>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
->>>>>>> 1.107
   <div class="title"><a href="ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a></div>
   <div class="date">2009-08-08 14:00</div>
   <div class="body">
@@ -382,139 +452,6 @@ misvisende påstander etter i sømmene.</p>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Debian_boots_quicker_and_quicker.html">Debian boots quicker and quicker</a></div>
-  <div class="date">2009-06-24 21:40</div>
-  <div class="body">
-<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
-people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
-could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
-funded
-<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
-gathering</a>. It was quite productive.  We also discussed the future
-of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
-issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
-asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
-upstart might be a good way forward.  Time will show.</p>
-
-<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
-process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
-boot:</p>
-
-<ul>
-
-<li>Use dash as /bin/sh.</li>
-
-<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
-   clock is in UTC.</li>
-
-<li>Install and activate the insserv package to enable
-   <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
-   based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
-
-</ul>
-
-These points are based on the Google summer of code work done by
-<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
-Villegas</a>.
-
-<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
-unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
-from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
-declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
-where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
-using this.</p>
-
-<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
-introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
-startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
-from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
-possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
-this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
-insserv'.  Will need to test if that work. :)</p>
-</div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
-  <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
-  <div class="body">
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
-melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
-gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
-kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
-veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
-derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
-tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
-tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
-En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
-kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
-i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
-stemmene har vært oppbevart.</p>
-
-<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
-i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
-kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
-over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
-kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
-problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
-jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
-innført.</p>
-
-<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
-inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
-over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
-spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
-kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
-Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
-inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
-</div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a></div>
-  <div class="date">2009-05-19 11:30</div>
-  <div class="body">
-<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
-fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
-bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
-uttalelsene som er kommet inn til
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
-om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
-annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
-innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
-standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
-sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
-høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
-standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
-bidrar positivt.</p>
-</div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 
 <div id="sidebar">
@@ -543,7 +480,11 @@ bidrar positivt.</p>
 
 <li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 
-<li><a href="archive/2009/08/">August (2)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/08/">August (3)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/09/">September (1)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/10/">October (1)</a></li>
 
 </ul></li>
 
@@ -577,7 +518,7 @@ bidrar positivt.</p>
 
  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 
- <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/fildeling">fildeling (4)</a></li>
 
  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 
@@ -585,11 +526,11 @@ bidrar positivt.</p>
 
  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
 
- <li><a href="tags/norsk">norsk (52)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (54)</a></li>
 
- <li><a href="tags/nuug">nuug (53)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (56)</a></li>
 
- <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (6)</a></li>
+ <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (8)</a></li>
 
  <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
 
@@ -614,7 +555,7 @@ bidrar positivt.</p>
 </div>
 
 <p style="text-align: right">
-Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
+Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
 </p>
 </body>
 </html>