]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / index.html
index 6a97ad4779591efff86e8485472d2bde096df087..83a7938678ec493f67c78aaa36d5c6df9d99e797 100644 (file)
 
 
  
+ <div class="entry">
+  <div class="title"><a href="Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a></div>
+  <div class="date">2009-06-26-13:30</div>
+  <div class="body">
+<p>I
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
+sin høringsuttalelse</a> til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
+til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
+de av seg følgende FUD-perle:</p>
+
+<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
+  spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
+  ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
+  standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
+  innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
+  Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
+  hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
+  spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
+  standarder."</blockquote></p>
+
+<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
+standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
+IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
+IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
+<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
+tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
+<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
+
+under standardisering via IETF, med
+<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
+utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
+skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
+bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
+jeg ikke finner tegn til at <a
+href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
+tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
+standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
+og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
+bort fra at ogs denå organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
+til FLAC.</p>
+
+<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
+spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
+misvisende påstander etter i sømmene.</p>
+</div>
+  <div class="tags">
+   
+
+   
+   Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>. 
+  
+  </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
  <div class="entry">
   <div class="title"><a href="Debian_boots_quicker_and_quicker.html">Debian boots quicker and quicker</a></div>
   <div class="date">2009-06-24 21:40</div>
@@ -385,50 +441,6 @@ bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
-  <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
-  <div class="body">
-<p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
-IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
-når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
-personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
-at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
-til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
-bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
-komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
-Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
-foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
-sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
-av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
-og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
-Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
-gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
-av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
-Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
-det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
-betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
-maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
-
-<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
-ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
-krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
-er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
-f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
-maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
-gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
-betydelige.</p>
-</div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 
 <div id="sidebar">
@@ -453,7 +465,7 @@ betydelige.</p>
 
 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 
-<li><a href="archive/2009/06/">June (2)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 
 </ul></li>
 
@@ -493,9 +505,9 @@ betydelige.</p>
 
  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
- <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/multimedia">multimedia (3)</a></li>
 
- <li><a href="tags/norsk">norsk (48)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (49)</a></li>
 
  <li><a href="tags/nuug">nuug (47)</a></li>