- <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</guid>
- <pubDate>Mon, 22 Apr 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p><a href="http://www.bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
-tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
-<a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
-temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
-Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
-Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
-svar for noen dager siden</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
-følgende formulering fra finansministeren:</p>
-
-<p><blockquote>
-«Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
-at transaksjonene er anonyme.»
-</blockquote></p>
-
-<p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
-andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
-gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
-finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
-besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
-til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
-<a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
-hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
-
-<p><blockquote>
-«At [bitcoin] i utgangspunktet
-<a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
-kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
-</blockquote></p>
-
-<p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
-Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
-nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
-brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
-offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
-adressen
-<a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
-Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
-Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
-lyset.</p>
-
-<p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
-medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olseb skriver han at «For
-noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
-så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
-planer om en slik minibank (fra
-<a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
-intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
-
-<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
-mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
-adresse
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+ <title>How can I install Linux on a Packard Bell Easynote LV preinstalled with Windows 8?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_can_I_install_Linux_on_a_Packard_Bell_Easynote_LV_preinstalled_with_Windows_8_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_can_I_install_Linux_on_a_Packard_Bell_Easynote_LV_preinstalled_with_Windows_8_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 25 May 2013 18:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I've run into quite a problem the last few days. I bought three
+new laptops for my parents and a few others. I bought Packard Bell
+Easynote LV to run Kubuntu on and use as their home computer. But I
+am completely unable to figure out how to install Linux on it. The
+computer is preinstalled with Windows 8, and I suspect it uses UEFI
+instead of a BIOS to boot.</p>
+
+<p>The problem is that I am unable to get it to PXE boot, and unable
+to get it to boot the Linux installer from my USB stick. I have yet
+to try the DVD install, and still hope it will work. when I turn on
+the computer, there is no information on what buttons to press to get
+the normal boot menu. I expect to get some boot menu to select PXE or
+USB stick booting. When booting, it first ask for the language to
+use, then for some regional settings, and finally if I will accept the
+Windows 8 terms of use. As these terms are completely unacceptable to
+me, I have no other choice but to turn off the computer and try again
+to get it to boot the Linux installer.</p>
+
+<p>I have gathered my findings so far on a Linlap page about the
+<a href="http://www.linlap.com/packard_bell_easynote_lv">Packard Bell
+EasyNote LV</a> model. If you have any idea how to get Linux
+installed on this machine, please get in touch or update that wiki
+page. If I can't find a way to install Linux, I will have to return
+the laptop to the seller and find another machine for my parents.</p>
+
+<p>I wonder, is this the way Linux will be forced out of the marked
+using UEFI and "secure boot" by making it impossible to install Linux
+on new Laptops?</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>En ting
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
+hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
+<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
+Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
+månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
+kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
+skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
+om et intervju.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
+dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
+data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
+vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
+det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
+interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
+studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
+av store systemer.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
+når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
+prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
+hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
+jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
+<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
+ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
+vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
+forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
+operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
+problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
+vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
+altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
+videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
+diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
+løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
+<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
+operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
+maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
+å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
+fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
+omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
+Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
+gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
+alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
+resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
+maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
+den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
+kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
+datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
+
+<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
+løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
+Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
+installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
+sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
+
+<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
+fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
+med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
+3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
+<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
+dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
+fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
+vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
+med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
+så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
+hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
+nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
+tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
+så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
+og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
+om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
+like stor grad som for eksempel
+<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
+tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
+emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
+det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
+Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
+sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
+samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
+dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
+tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
+scripts.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
+markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
+i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
+annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
+en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
+eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
+ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
+i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
+prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
+betraktelig.</p>