<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Debian Edu - some ideas for the future versions</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</guid>
- <pubDate>Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>During my work on
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu
-based on Squeeze</a>, I came across some issues that should be
-addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my
-notes and provide quick summary of what I found, with a bit
-explanation.</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
-changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
-with dependencies like our education-* packages), and our installation
-system depend on tasksel tasks in
-/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
-installation.</li>
-
-<li>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos
-foundation in place, we should use it to get single sign on with more
-services, and avoiding unneeded password / login questions. We should
-at least try to enable it for these services:
-<ul>
-
- <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using
- quotas.</li>
- <li>Nagios for admins checking the system status.</li>
- <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.</li>
- <li>LDAP for admins updating LDAP.</li>
- <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.</li>
- <li>ssh for admins and users to save a password prompt.</li>
-
-</ul></li>
-
-<li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
-authenticate users, we should try to block or at least limit access to
-use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
-is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind</li>
-
-<li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made
-sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
-inconvenience when we update the debconf preseeding values.</li>
-
-<li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
-touching the disk if the disk is too small. This is
-<a href="http://bugs.debian.org/653305">BTS report #653305</a> and the
-d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
-it and upload. After this is done we need to adjust
-debian-edu-install to use this new hook.</li>
-
-<li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
-time config). LTSP changed its design, and our hooks to install
-packages and update the configuration is most likely not going to work
-in Wheezy.
-
-<li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
-the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
-up KDE login on slow networks.</li>
-
-<li>Make it possible to create expired user passwords that need to
-change on first login. This is useful when handing out password on
-paper, to make sure only the user know the password. This require
-fixes to the PAM handling of kdm and gdm.</li>
-
-<li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
-The current command line script is not very friendly to people most
-familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to
-have it available where the admin will be looking for it..</li>
-
-<li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service
-actually is working (as in handling out IP addresses). None of the
-Nagios checks I have found so far have been working for me.</li>
-
-<li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
-using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
-packages to configure and consistent setup across all profiles.</li>
-
-<li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
-when changing password using the Kerberos protocol. The hook was
-requested in <a href="http://bugs.debian.org/588968">BTS report
-#588968</a> and is now available in Wheezy. We might need to write a
-MIT Kerberos plugin in C to get this.</li>
-
-<li>We should clean up the set of applications installed by default.
-<ul>
-
-<li>reduce the number of chemistry visualisers</li>
-<li>consider dropping xpaint</li>
-<li>and probably more?</li>
-</ul></li>
-
-<li>Some hardware need external firmware to work properly. This is
-mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
-examples too. For popular laptops to work out of the box, such
-firmware need to be installed from non-free, and we should provide
-some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we
-could consider using their packages. At the moment we have some
-command line script to do this (one for the running system, another
-for the LTSP chroot).</li>
-
-
-<li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We
-should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
-install several and allow the admin or the user to select which one to
-use.</li>
-
-<li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
-interesting educational packages. We should work on the package
-tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
-packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
-new applications with a simple mouse click.</li>
-
-<li>The Squeeze version got half a exam solution already in place,
-with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
-be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
-filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should
-implement a way to easily enable this for the schools that want it,
-instead of the "it is documented" method of today.</li>
-
-<li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to
-"take over" the desktop of individual or all computers in the room.
-There are at least three implementations,
-<a href="italc.sourceforge.net/">italc</a>,
-<a href="http://www.itais.net/help/en/">controlaula</a> og
-<a href="http://www.epoptes.org/">epoptes</a> and we should pick one of
-them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is
-how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
-and how to set up which machine/user can control the machines in a
-given room.</li>
-
-<li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
-should look into providing a good solution for integrating these into
-the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should
-provide a installation profile with better touch screen support for
-them, or add some sync services to allow them to exchange
-configuration and data with the central server. This should be
-investigated.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
-version.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
- <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
-gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
-inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
-analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
-<a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
-(OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
-etater.</p>
-
-<p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
-<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
-opp</a> ved hjelp av
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
-Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
-ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
-
-<p><table border="1">
-<tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
-<tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
-<tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
-<tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
-<tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
-<tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
-<tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
-<tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
-<tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
-<tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
-<tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
-<tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
-</table></p>
-
-<p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
-journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
-innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
-hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
-<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
-beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer mer enn hver 10
-dag beregnet fra
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
-Scraperwiki-database</a>:</p>
-
-<p><table border="1">
-
-<tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
-<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
-<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
-<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
-<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
-<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
-<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
-<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
-<tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
-<tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
-
-</table></p>
-
-<p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
-journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
-OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
-søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
-
-<p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
-så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
-arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
-til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
+ <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Som jeg
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
+i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
+utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
+derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
+Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
+
+<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
+fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
+på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
+går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
+dag.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>TV with face recognition, for improved viewer experience</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</guid>
- <pubDate>Sat, 9 Jun 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Slashdot got a story about Intel planning a
-<a href="http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year">TV
-with face recognition</a> to recognise the viewer, and it occurred to
-me that it would be more interesting to turn it around, and do face
-recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who
-is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
-company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
-evaluate what is being said and done. That would be a feature I would
-be willing to pay for.</p>
-
-<p>I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
-household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
-It is the telescreen idea fetched straight out of the book
-<a href="http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt">1984 by George
-Orwell</a>.</p>
+ <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
+etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
+samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
+det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
+flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den
+vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
+gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
+belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
+lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
+drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
+2012-09-21</li>
+
+<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
+skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
+2012-09-22, basert på
+<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
+ Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
+ 2012-09-22.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
+vi vet hvor vi skal fly.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
- <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A few days ago
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
-reported how to get</a> the support status out of Dell using an
-unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
-<a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
-by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping
-code for HP, Dell and IBM
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
-2009</a>, I got inspired and wrote
-<a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
-web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
-support status and get a machine readable result back.</p>
-
-<p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
-output:
-
-<blockquote><pre>
-% GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
-supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
-%
-</pre></blockquote>
-
-<p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
-support for other vendors. The python source is available on
-Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
+ <title>Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
+href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
+href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
+The reason is that this book is a great primer on what problems exist
+in the current copyright laws, and I want it to be available also for
+those that are reluctant do read an English book.
+
+When I started, I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
+for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
+and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent
+mark for the first rough translation. At the moment, less than 700
+strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With
+my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
+complete the translation. This graph show the updated progress:</p>
+
+<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
+
+<p>Progress have slowed down lately due to family and work
+commitments. If you want to help, please get in touch, and check out
+the project files currently available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
+and
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
+are published on github. The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
- <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Jeg oppdaget nylig en
-<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
-i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
-kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
-krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
-nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
-ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
-
-<p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
-medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
-offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
-av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
-fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
-geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
-etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
-skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
-kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
-som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
-meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
-gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
-dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
-hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
-epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
-opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
-mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
-inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
-forvaltningslovens krav.</p>
-
-<p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
-nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
-via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
-fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
-stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
-
-<p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
-kommunens potensielle lovbrudd.</p>
+ <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
+Cabinet Office i England ved navn
+<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
+Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
+Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
+klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
+<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
+science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
+vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
+som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
+fra starten av rapporten:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
+ wheather a policy is working. They are now used extensively in
+ international development, medicine, and business to identify which
+ policy, drug or sales method is most effective. They are also at
+ the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
+
+<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
+ public policy interventions in the UK. We think they should be.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
+penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
+målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
+elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
+politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</guid>
- <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
+ <title>Debian Edu interview: Giorgio Pioda</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>After a long break in my row of interviews with people in the
<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
-thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Squeeze</a> version.</p>
+community, I finally found time to wrap up another. This time it is
+Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
+this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
+administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
+conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
-Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
-(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
-by Angela).</p>
-
-<p>During the day I am part-time employed as a system administrator
-and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
-touches free software topics wherever and whenever possible. During
-the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
-becoming an osteopath.</p>
-
-<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
-have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
-introducing free software into schools. The project's name is
-"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
-skills with communication skills.</p>
+<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
+in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
+university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
+Management Service server and slowly I got more and more involved with
+IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
+got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
+labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
+the IT-courses during university where sufficient to start. Self
+training is anyway very important</p>
+
+<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
+<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
+special sport school for young people who try to became sport pro (for
+all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
+recognised by the Olympic Swiss Organisation.
<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?</strong></p>
-<p>While preparing our own customised Linux distribution for
-"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
-reinvent the wheel. What schools really need is already available,
-people said. From this impulse we started evaluating other Linux
-distributions that target being used for school networks.</p>
-
-<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
-commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
-Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
-went to several events and met people being responsible for marketing
-and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
-Edu was by far much more convincing compared to the other product that
-got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
-attractive for me personally: the perspective of collaboration within
-the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
-
-<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
-people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
-protection experts, other IT professionals.</p>
-
-<p>We came to two conclusions:</p>
-
-<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
-bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
-by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
-whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
-IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
-customisability, so that individual adaptations here and there are
-possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
-standardised IT system for schools (a system that is still to some
-degree customisable) there is still a lot of work to do here
-locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
-point.</p>
-
-<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
-all (or we missed it so far). There are several technical solutions
-for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
-has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
-of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
-tries to provide an approach for this.</p>
-
-<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
-defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
-Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
-equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
-teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
-spare time.</p>
-
-<p>We were surprised that only a very few admin teachers were
-networked with colleagues from other schools. Basically, every school
-here around has its individual approach of providing IT equipment to
-teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
-non-existent until 2010/2011.</p>
-
-<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
-class as a learning medium completely. Several reasons for this
-avoidance do exist.</p>
-
-<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
-social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
-for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
-several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
-they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
-at schools, an approach that includes the people in place, will be new
-and probably a gain for all.</p>
+<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
+already several years ago. But since the system was still not
+Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
+use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
+next school year, since the squeeze release solved this security
+hole.</p>
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>There is a list of advantages: international context, openness to
-any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
-the different installation scenarios possible (from stand-alone
-workstation to complex multi-server sites), the transparency within
-project communication, honest communication within the group of
-developers, etc.</p>
+<p>Many. First of all there is a strong and living community that is
+very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with
+the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well
+engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
+and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
+can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
+platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
+head IT is sick another one could pick up the task without too much
+hassle.</p>
<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>Every coin has two sides:</p>
-
-<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
-#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
-client installations on top of a plain vanilla Debian installation
-should become possible sometime in the near future, one could think
-about splitting the very complex package debian-edu-config into
-several portions (to make it easier for new developers to
-contribute).</p>
-
-<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
-find out more about the network of people who do the marketing for
-Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
-promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
-there other groups like that in other countries? How can we bring
-these marketing people together (marketing group A with group B and
-all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
-meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
-there being rather disconnected from the development department of
-Debian Edu / Skolelinux.</p>
+<p>The only real problem I see is that it is a little too less
+flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
+there are many reasons that force for another choice. For example the
+need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
+devices that have specific software packages for another specific
+distribution (I have such a case for whiteboards that have only
+Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
+and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
+<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
+mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
+combination is exotic... well I discovered right yesterday that
+<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
+has the same...</p>
-<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
-serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
-more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
-
-<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
-development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
-PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
-is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
-
-<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
-as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
-I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
-the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
-whiteboard.</p>
-
-<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
+<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
+only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
+something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
+statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
-enrol people.</p>
+<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
+cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
+just because they are normally not open to change.</p>
+
+<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
+to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
+don't.</p>
+
+<p>We decided to move to Linux because students at our school have own
+laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
+we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
+machine to fix for viral infections... With Linux this has been
+reduced to zero, since people installs almost only from official
+repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
+Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
- <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A few years ago I wrote
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
-to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
-I have learned from colleges here at the
-<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
-made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
-the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
-readable information about the support status. This perl code
-demonstrate how to do it:</p>
-
-<p><pre>
-use strict;
-use warnings;
-use SOAP::Lite;
-use Data::Dumper;
-my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
-my $App = 'test';
-my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
-my ($deal, $latest, @dates);
-my $s = SOAP::Lite
- -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
- -> on_action( sub { join '', @_ } )
- -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
- ;
-my $a = $s->GetAssetInformation(
- SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
- SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
- SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
-);
-print Dumper($a -> result) ;
-</pre></p>
-
-<p>The output can look like this:</p>
-
-<p><pre>
-$VAR1 = {
- 'Asset' => {
- 'Entitlements' => {
- 'EntitlementData' => [
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- },
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- },
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- }
- ]
- },
- 'AssetHeaderData' => {
- 'SystemModel' => 'GX620',
- 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
- 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
- 'Buid' => '2323',
- 'Region' => 'Europe',
- 'SystemID' => 'PLX_GX620',
- 'SystemType' => 'OptiPlex'
- }
- }
- };
-</pre></p>
-
-<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
-service outside the
-<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
-documentation</a>, and according to
-<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
-comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
-scraping HTML pages. :)</p>
-
-<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
-you know of one, drop me an email. :)</p>
+ <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Veldig morsomt å se at
+<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
+Akershus</a> bruker kart fra
+<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
+<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
+kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
+på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
+kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
+Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
+det.</p>
+
+<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
+følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
+kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
+til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
- <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
-<a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
-møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
-"<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
-verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
-<a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
-som PDF</a> fra DIFI).</p>
-
-<p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
-skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
-som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
-maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
-<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
-github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
-forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
-det).</p>
-
-<p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
-<a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
-stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
-nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
-informasjon på som åpne data. Jeg har
-<a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
-en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
-
-<p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
-bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
-det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
-hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
-titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
-med får en kopi.</p>
+ <title>IETF activity to standardise video codec</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>After the
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
+codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
+to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
+too, and I was happy to discover that there is some activity in this
+area. A non-"working group" mailing list
+<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
+was
+<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a
+formal working group should be formed.</p>
+
+<p>I look forward to see how this plays out. There is already
+<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
+email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
+participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given
+that it so far (as far as I can remember) only have produced
+multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
+joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
+involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
+
+<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
+join this work to standardise a royalty free video codec within
+IETF.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
- <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A few days ago my color calibration gadget
-<a href="http://www.hughski.com/index.html">ColorHug</a> arrived in the
-mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are
-running Debian Squeeze, where
-<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">the
-calibration software</a> is missing (it is present in Wheezy and Sid),
-I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked
-just fine. So far I have only done the quick calibration. It was
-slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
-another day.</p>
-
-<p>After calibration, I get a
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile">ICC color
-profile</a> file that can be passed to programs understanding such
-tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
-for command line tools to use to load the color profile into X.
-xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
-monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen
-attached, it was unable to load the color profile for the correct
-monitor. After searching a bit, I
-<a href="http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896">discovered</a>
-that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
-and a simple</p>
-
-<p><pre>
-dispwin -d 1 profile.icc
-</pre></p>
-
-<p>later I had the color profile loaded for the correct monitor. The
-result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the
-wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good
-enough for now.</p>
+ <title>IETF standardize its first multimedia codec: Opus</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
+publication of of
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
+of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
+intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as
+far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
+standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
+royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will
+continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
+have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
+multimedia content on the Internet.</p>
+
+<p>IETF require two interoperating independent implementations to
+ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
+free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and
+poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
+
+<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
+you want to learn more about the solution.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
-Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
-kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
-for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
-konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
-siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
-dag.</p>
+ <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
+skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.</p>
+
+<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
+<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
+om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
+2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
+kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
+fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
+
+<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning</strong></p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen
+<br>Leder i foreningen NUUG
+<br>2006-09-30</p>
+
+<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og Håvard Fosseng.</p>
+
+<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:</p>
-<dl>
-
-<dt>Dinside.no nettside</dt>
-
-<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
-<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
-inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
-der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
-eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
-bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
-mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
-innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
-timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
-området 10-35, og jeg har startet på
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
-database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
-
-<dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
-
-<dd>I fjor lanserte
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
-sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
-Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
-billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
-innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
-kan hentes ut ved hjelp av et
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
-som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
-inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
-innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
-
-
-
-<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
-
-<dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
-landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
-samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
-publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
-over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
-prisutviklingen som går tilbake til 2009.
-
-<dt>bensinpris.net</dt>
-
-<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
-registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
-viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
-over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
-tiden.</dd>
-
-</dl>
-
-<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
-nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
-inn driftstoffpriser hver måned og
-<a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
-PDF-format</a>.</p>
-
-<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
-mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
-med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
-bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
-målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
-var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
-der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
-årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
-ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
-aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
-presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
-bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
-
-<table>
-
-<tr>
-<th>Tjeneste</th>
-<th>Offentlig stasjons-liste</th>
-<th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
-<th>Publisert API for inn-legging</th>
-<th>Publisert API for ut-henting</th>
-<th>Publisert alle priser</th>
-<th>Publisert database</th>
-<th>Lands-dekkende</th>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Dinside</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>Bitfactorys mobilapp</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>(ja)</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>drivstoffpriser.no</td>
-<td>ja</td>
-<td>ja</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>ja</td>
-</tr>
-
-<tr>
-<td>bensinpris.net</td>
-<td>ja</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-<td>nei</td>
-</tr>
-
-</table>
-
-<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
-georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
-informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
-informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
-dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
-løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
-innlegging og uthenting av informasjon.</p>
-
-<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
-drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
-uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
-legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
+<ul>
+
+<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
+
+<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.</li>
+
+<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.</li>
+
+<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
+
+<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.</p>
+
+<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
+
+<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
+
+<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
+
+<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
+
+<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.</p>
+
+<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.</p>
+
+<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
+
+<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.</p>
+
+<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.</p>
+
+<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.</p>
+
+<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
+
+<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
+
+<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<ul>
+
+<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
+
+<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
+
+<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
+
+<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
+
+<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
+
+<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
+
+<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
+
+<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
+
+<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
+
+<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
+
+<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
+
+<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
+
+<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
+
+</ul>
+</blockquote>
+
+<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
+wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
+artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Git repository for song book for Computer Scientists</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>As I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
+this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
+years ago, and today I finally found time to create a public
+<a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
+repository for the project</a>.</p>
+
+<p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
+to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version,
+please use prince XML, or let me know about a useful free software
+processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
+
+<p>Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and
+PostScript formats at
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
+Science Songbook</a>.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff