Update timestamp.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 903f5d5ca5decc37b2348383c5bc59181c1171d5..cbc217362751b6f9a93901738f1fdf5621261d74 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,602 @@
                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        

+       <item>
+               <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
+planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
+og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
+et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
+Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
+samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
+er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
+gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
+etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
+&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
+innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
+likegodt
+&lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
+tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
+mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
+negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
+treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
+sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
+mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
+høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
+lommen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
+deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
+mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
+han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
+tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
+myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
+kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
+noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
+noe galt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
+sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
+som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
+forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
+eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
+overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
+som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
+hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
+du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
+samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
+smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
+selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
+samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
+si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
+i disse dager.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
+er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
+  DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
+  jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
+  innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
+  formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
+  enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
+  uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
+  DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
+  Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
+  datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
+  er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
+  forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
+  kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
+  datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
+  avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
+  Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
+  datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
+  personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
+  forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
+  personvernet.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
+  mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
+  hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
+  innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
+  Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
+  som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
+  til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
+  motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
+  snakkes om konsekvensen.
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Here is a small update for my English readers.  Most of my blog
+posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
+update in English.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The kids still keep me too busy to get much free software work
+done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
+of the British service
+&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; up and running,
+and it has been running for a month now.  The entire project has been
+organised by me and two others.  Around Christmas we gathered sponsors
+to fund the development work.  In January I drafted a contract with
+&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; on what to develop,
+and in February the development took place.  Most of it involved
+converting the source to use GPS coordinates instead of British
+easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
+running in any country by now.  The Norwegian
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is using
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; as the map
+source and the source for administrative borders in Norway, and
+support for this had to be added/fixed.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend
+polishing the system before we announced it March 7th.  The system is
+running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000
+problem reports in a few weeks.  Soon we hope to announce the Android
+and iPhone versions making it even easier to report problems with the
+public infrastructure.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Perhaps something to consider for those of you in countries without
+such service?&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;I 2005 fortalte
+&lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
+fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
+romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
+telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
+forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
+gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
+2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
+vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
+som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
+samfunnet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
+om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
+   - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
+   advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
+  bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
+  hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
+  personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
+  om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
+  Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
+  det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
+  og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
+  Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
+  dag.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
+  svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
+  av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
+  situasjon.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
+  å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
+  forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
+  demokratiet.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
+i dag.  Ta en titt på
+&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
+fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
+&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
+ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
+og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
+gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
+kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
+det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
+de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
+mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
+innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
+rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
+registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
+langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
+Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
+og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
+datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
+overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
+Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
+fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
+kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
+gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
+undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
+Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
+F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
+Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
+forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
+å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
+kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
+Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
+men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
+offentlige rom.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
+over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
+noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
+href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
+Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
+ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
+og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
+Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
+fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
+men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
+rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
+Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
+Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
+med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
+forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
+RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
+har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
+hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
+RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
+klientsiden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
+som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
+harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
+sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
+virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
+IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
+&lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
+ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
+Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
+oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
+nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
+system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
+selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
+mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
+fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
+IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
+kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
+maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
+maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
+tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
+IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
+hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
+systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
+betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
+(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
+heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
+moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
+&lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
+oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
+et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
+billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
+som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
+programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
+det!&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
+vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
+måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
+vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
+til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
+trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
+interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
+i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
+&lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
+fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
+dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
+windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
+programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
+i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
+&quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
+f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
+få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
+nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
+bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
+&lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
+over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
+sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
+osv.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
+men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
+programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
+IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
+skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
+har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
+skvettbillig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
+antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
+særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
+ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
+Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
+vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
+vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
+&lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
+også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
+det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
+å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
+offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
+Jeg la inn to kommentarer på
+&lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
+der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
+bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
+OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
+konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
+nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
+forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
+opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
+kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
+som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
+sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
+navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
+sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
+“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
+sikrer at en får den “offisielle” versjonen
+(dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
+&quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
+hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
+frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
+navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
+hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
+(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
+Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
+åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
+vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
+kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
+ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
+trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
+
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
+blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
+allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
+for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
+bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
+gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
+enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
+saker er allerede løst, og responstiden til
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
+stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
+som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
+at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
+geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
+grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
+georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
+riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
+håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
+fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
+litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
+til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
+instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
+så vidt jeg kan se
+&lt;a href=http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
+til dem!&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
+FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
+det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
+NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
+veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
+som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
+På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
+hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
+for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
+på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
+landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
+Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
+henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
+stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
+Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
+FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
+til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
+nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
+land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
+godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
+via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
+ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
+hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
+å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
+en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
+å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
+bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
+&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
+ses kanskje der?&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       

        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>


@@ -150,653 +746,6 @@ av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
 
 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
 

-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
-uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
-dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.&lt;/p
-
-&lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
-går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
-Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
-Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
-flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
-  avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
-  terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
-tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
-&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
-tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
-Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
-testing.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
-informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
-sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
-&lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
-og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
-tittet også på
-&lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
-som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
-adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
-oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
-tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
-kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
-epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
-Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
-eller via post.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
-uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
-slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
-trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
-epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
-at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
-&lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
-piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
-denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
-kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
-styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
-styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
-I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
-av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
-ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
-publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
-upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
-Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
-bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
-i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
-piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
-konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
-for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
-høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
-datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
-de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
-ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
-etc.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
-kartet tilgjengelig fra
-&lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
-gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
-så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
-grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
-også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
-til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
-Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
-gang.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
-hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
-nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
-vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
-kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
-minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
-vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
-da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
-kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
-OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
-klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
-i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
-bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
-for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
-videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
-fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
-interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
-Oslogrensa krysser vei.  De ble
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
-til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
-å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
-noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
-har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
-bedre. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
-hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
-informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
-et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
-De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
-kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
-href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
-fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
-på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
-støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
-informasjon.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;The last few days I have looked at ways to track open security
-issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
-it should be possible to use the information about security issues
-available on the Internet, and check our locally
-maintained/distributed software against this information.  It should
-allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
-CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
-and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
-the testing security team, I believed it should be possible to figure
-out which security holes were present in our free software
-collection.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;After reading up on the topic, it became obvious that the first
-building block is to be able to name software packages in a unique and
-consistent way across data sources.  I considered several ways to do
-this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
-to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
-existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
-come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
-solution.  Enter the &lt;a href=&quot;http://cpe.mitre.org/index.html&quot;&gt;Common
-Platform Enumeration&lt;/a&gt; dictionary, a vocabulary for referring to
-software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
-mapped to CVEs in the &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/&quot;&gt;National
-Vulnerability Database&lt;/a&gt;, allowing me to look up know security
-issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
-locate the CPE id for the software packages we use at the university.
-This is fairly trivial (I google for &#39;cve cpe $package&#39; and check the
-NVD entry if a CVE for the package exist).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
-name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
-check out, one could look up
-&lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3&quot;&gt;cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
-in NVD&lt;/a&gt; and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
-The most recent one is
-&lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001&quot;&gt;CVE-2010-0001&lt;/a&gt;,
-and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
-list of affected versions is provided.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
-for offline processing of issues.  Using this dump, I&#39;ve written a
-small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
-affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
-with version numbers as specified above and get a list of open
-security issues out.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
-information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
-possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
-RHEL is providing
-&lt;a href=&quot;https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt&quot;&gt;a
-map from CVE to CPE&lt;/a&gt;, indicating that they are using the CPE
-information.  I&#39;m not aware of Debian and Ubuntu doing the same.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To get an idea about the quality for free software, I spent some
-time making it possible to compare the CVE database from Debian with
-the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
-some inconsistencies in NVD (same software package having several
-CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
-Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
-the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
-someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
-corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
-established soon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;An interesting application for CPEs is cross platform package
-mapping.  It would be useful to know which packages in for example
-RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
-this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
-for their packages.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
-styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
-FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
-ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
-Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
-Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
-løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
-en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
-entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
-Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
-kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
-skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
-osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
-elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
-fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
-alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
-de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
-glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
-hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
-litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
-og det er synd.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
-og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
-som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
-skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
-jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
-av maskinvaren.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
-sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
-alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
-å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
-få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Which module is loaded for a given PCI and USB device?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;In the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/discover-data&quot;&gt;discover-data&lt;/a&gt;
-package in Debian, there is a script to report useful information
-about the running hardware for use when people report missing
-information.  One part of this script that I find very useful when
-debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
-to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
-module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
-the output, make sure discover-data is installed and run
-&lt;tt&gt;/usr/share/bug/discover-data 3&gt;&amp;1&lt;/tt&gt;.  The relevant output on
-one of my machines like this:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-loaded modules:
-10de:03eb i2c_nforce2
-10de:03f1 ohci_hcd
-10de:03f2 ehci_hcd
-10de:03f0 snd_hda_intel
-10de:03ec pata_amd
-10de:03f6 sata_nv
-1022:1103 k8temp
-109e:036e bttv
-109e:0878 snd_bt87x
-11ab:4364 sky2
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;The code in question look like this, slightly modified for
-readability and to drop the output to file descriptor 3:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
-    echo loaded pci modules:
-    (
-        cd /sys/bus/pci/devices/
-        for address in * ; do
-            if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
-                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
-                if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
-                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
-                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $3}&#39;`
-                    echo &quot;$id $module&quot;
-                fi
-            fi
-        done
-    )
-    echo
-fi
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;Similar code could be used to extract USB device module
-mappings:&lt;/p&gt;
-
-&lt;pre&gt;
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
-    echo loaded usb modules:
-    (
-        cd /sys/bus/usb/devices/
-        for address in * ; do
-            if [ -d &quot;$address/driver/module&quot; ] ; then
-                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
-                if grep -q &quot;^$module &quot; /proc/modules ; then
-                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
-                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk &#39;{print $6}&#39;)
-                    if [ &quot;$id&quot; ] ; then
-                        echo &quot;$id $module&quot;
-                    fi
-                fi
-            fi
-        done
-    )
-    echo
-fi
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;This might perhaps be something to include in other tools as
-well.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
-mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
-flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
-Florø.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
-vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
-skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
-Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
-unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
-Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
-alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
-først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
-Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
-levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
-ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
-tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
-fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
-kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
-Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
-fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
-utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
-justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
-den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
-Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
-framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
-fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
-skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
-januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
-dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
-på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
-og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
-kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
-samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
-på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
-tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
-og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
-og det er lett å utvide med fleire.
-
-&lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
-nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
-lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
-halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
-heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
-krav til kraftigare tenar heller.
-
-&lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
-der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
-elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
-øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
-god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
-lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
-det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>