+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a></div>
+ <div class="date">2011-03-28 14:10</div>
+ <div class="body">
+<p>Høyre har i dag annonsert at
+<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
+ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
+og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
+gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
+kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
+det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
+de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
+mistenkt for noe kriminelt.</p>
+
+<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
+innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
+rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
+registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så
+langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
+Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
+og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
+
+<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
+datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
+overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
+Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
+fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
+kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
+gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
+
+<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
+undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
+Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
+F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
+Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
+forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
+å fjerne dem nå når VM er over.</p>
+
+<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
+kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
+Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
+men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
+offentlige rom.</p>
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
+over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
+noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
+href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
+Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
+ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a></div>
+ <div class="date">2011-03-28 13:30</div>
+ <div class="body">
+<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
+og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
+Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
+fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
+men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
+rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
+Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
+Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
+med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
+forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
+RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
+har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
+hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
+RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
+klientsiden.</p>
+
+<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
+som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
+harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
+sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
+virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
+IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
+
+<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
+<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
+
+<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
+ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
+Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
+oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
+nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
+system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
+selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
+mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
+fra ErgoGroup).</p>
+
+<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
+IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
+kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
+maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
+maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
+tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
+IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
+hvordan vi gjør ting :-)</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
+systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
+betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
+(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
+heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
+moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
+<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
+oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
+et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
+
+<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
+billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
+som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
+programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
+det!</p>
+
+<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
+vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
+måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
+vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
+til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
+trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
+interessert i en liten del av den.</p>
+
+<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
+i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
+<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
+fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
+dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
+windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
+programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
+i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
+"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
+f.eks. AskiRaski.</p>
+
+<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
+få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
+nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
+bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
+<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
+over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
+sluttbrukerprogrammer.</p>
+
+<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
+osv.</p>
+
+<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
+men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
+programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
+IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
+skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
+har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
+skvettbillig.</p>
+
+<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
+antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
+særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
+ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
+Microsoft-løsning.</p>
+
+<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
+vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
+vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
+<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
+også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
+
+<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
+det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
+å gjøre det ;-)</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a></div>
+ <div class="date">2011-03-24 23:00</div>
+ <div class="body">
+<p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
+offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
+Jeg la inn to kommentarer på
+<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
+der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
+bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
+OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
+konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
+nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
+
+<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
+forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
+opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
+kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
+som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
+sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
+navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
+sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
+“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
+sikrer at en får den “offisielle” versjonen
+(dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
+
+<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
+"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
+hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
+frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
+navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
+hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
+(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
+Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
+åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
+vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
+kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
+ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
+trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
+blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
+allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
+for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
+bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
+gjenbruk av offentlige data.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a></div>
+ <div class="date">2011-03-09 23:45</div>
+ <div class="body">
+<p>Etter mandagens lansering av
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
+enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen
+saker er allerede løst, og responstiden til
+<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
+<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
+stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
+
+<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
+som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
+at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
+geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
+grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
+georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
+riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
+håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
+fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
+litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
+
+<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
+til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
+instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
+så vidt jeg kan se
+<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos
+til dem!</p>
+
+<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
+FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
+det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
+<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
+NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
+veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
+som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
+På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
+hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
+for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a></div>
+ <div class="date">2011-03-08 15:30</div>
+ <div class="body">
+<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
+på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
+landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
+Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
+henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
+stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
+Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
+<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
+FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
+
+<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
+til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
+nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
+land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
+godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
+via FiksGatami så langt.</p>
+
+<table>
+<tr><th>count</th><th>category</th></tr>
+<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
+<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
+<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
+<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
+<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
+<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
+<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
+<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
+<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr>
+<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
+<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr>
+<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
+<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr>
+<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
+<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
+<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr>
+<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
+<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
+</table>
+
+<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
+ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
+hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
+å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
+
+<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
+en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
+å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
+bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
+
+<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
+<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
+ses kanskje der?</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
<div class="entry">
<div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a></div>
<div class="date">2011-02-27 12:50</div>
hvor kommunegrensa går.</p>
<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
+<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
</div>
<div class="padding"></div>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
- <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
- <div class="body">
-<p>Tidlig i januar oppdaget vi i
-<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
-at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
-<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
-piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
-denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
-kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
-styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
-styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
-I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
-av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
-ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
-publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
-upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
-
-<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
-Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
-bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
-i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
-piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
-konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
-for Oslogrensa.</p>
-
-<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
-høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
-datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
-de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
-ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
-etc.</p>
-
-<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
-kartet tilgjengelig fra
-<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
-gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
-så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
-grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
-også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
-til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
-Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
-gang.<p>
-
-<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
-hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
-nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
-vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
-kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
-minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
-vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
-
-<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
-da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
-kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
-OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
-klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
-i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
-bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
-for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
-
-<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
-videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
-fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
-interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
-Oslogrensa krysser vei. De ble
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
-til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
-å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
-noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
-har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
-bedre. :)</p>
-
-<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
-hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
-informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
-et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
-De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
-kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
-href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
-fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
-på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
-støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
-informasjon.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
- <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
- <div class="body">
-<p>The last few days I have looked at ways to track open security
-issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that
-it should be possible to use the information about security issues
-available on the Internet, and check our locally
-maintained/distributed software against this information. It should
-allow us to verify that no known security issues are forgotten. The
-CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
-and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
-the testing security team, I believed it should be possible to figure
-out which security holes were present in our free software
-collection.</p>
-
-<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
-building block is to be able to name software packages in a unique and
-consistent way across data sources. I considered several ways to do
-this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
-to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
-existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to
-come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
-solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
-Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
-software, hardware and other platform components. The CPE ids are
-mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
-Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
-issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to
-locate the CPE id for the software packages we use at the university.
-This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
-NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
-
-<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE
-name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to
-check out, one could look up
-<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
-in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
-The most recent one is
-<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
-and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
-list of affected versions is provided.</p>
-
-<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
-for offline processing of issues. Using this dump, I've written a
-small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
-affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs
-with version numbers as specified above and get a list of open
-security issues out.</p>
-
-<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
-information need to be high. For that to happen, I believe as many as
-possible need to use and contribute to the NVD database. I notice
-RHEL is providing
-<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
-map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
-information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
-
-<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
-time making it possible to compare the CVE database from Debian with
-the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are
-some inconsistencies in NVD (same software package having several
-CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
-Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve
-the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
-someone maintaining it. So far my three emails with questions and
-corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
-established soon.</p>
-
-<p>An interesting application for CPEs is cross platform package
-mapping. It would be useful to know which packages in for example
-RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
-this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
-for their packages.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
- <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
- <div class="body">
-<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
-styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
-FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
-<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
-ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
-Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
-"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
-Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
-løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
-en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
-entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
-
-<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
-Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
-kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
-skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
-osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
-elevene skal jobbe.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
-fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
-alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
-de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
-glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
-hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
-litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
-og det er synd.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
-og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
-som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
-skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
-jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
-av maskinvaren.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
-sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
-alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
-å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
-få mest mulig læring for pengene man har.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
- <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
- <div class="body">
-<p>In the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
-package in Debian, there is a script to report useful information
-about the running hardware for use when people report missing
-information. One part of this script that I find very useful when
-debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
-to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel
-module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see
-the output, make sure discover-data is installed and run
-<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on
-one of my machines like this:</p>
-
-<pre>
-loaded modules:
-10de:03eb i2c_nforce2
-10de:03f1 ohci_hcd
-10de:03f2 ehci_hcd
-10de:03f0 snd_hda_intel
-10de:03ec pata_amd
-10de:03f6 sata_nv
-1022:1103 k8temp
-109e:036e bttv
-109e:0878 snd_bt87x
-11ab:4364 sky2
-</pre>
-
-<p>The code in question look like this, slightly modified for
-readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
-
-<pre>
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
- echo loaded pci modules:
- (
- cd /sys/bus/pci/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-</pre>
-
-<p>Similar code could be used to extract USB device module
-mappings:</p>
-
-<pre>
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
- echo loaded usb modules:
- (
- cd /sys/bus/usb/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
- if [ "$id" ] ; then
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-</pre>
-
-<p>This might perhaps be something to include in other tools as
-well.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
- <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
- <div class="body">
-<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
-mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
-flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
-Florø.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
-vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
-skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
-Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
-unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
-Universitetet i Oslo.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
-alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
-først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
-Skulelinux for alvor.</p>
-
-<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
-levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
-ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
-tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
-fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
-kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
-Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
-fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
-utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
-justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
-den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
-Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
-framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
-fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
-skulle få levert med Skulelinux.</p>
-
-<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
-januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
-dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
-
-<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
-på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
-og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
-kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
-samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
-på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
-
-<ul>
-
-<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
-tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
-og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
-og det er lett å utvide med fleire.
-
-<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
-nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
-lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
-halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
-heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
-krav til kraftigare tenar heller.
-
-<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
-der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
-elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
-øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
-
-</ul>
-
-<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
-god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
-lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
-
-<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
-det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
<p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
<div id="sidebar">
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (5)</a></li>
+
</ul></li>
<li>2010
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (61)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (62)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (6)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (12)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (112)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (117)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (20)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (36)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (8)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
</div>
<p style="text-align: right">
-Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
+Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
</p>
</body>
</html>
projects / homepage.git / blobdiff