<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
- "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
-<html>
- <head>
- <title>Petter Reinholdtsen</title>
- <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
- <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
-
- </head>
- <body>
-
- <div class="title">
- <h1>
-
<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
-
- </h1>
-
- </div>
+ "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
+<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
+ <head>
+ <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
+ <title>Petter Reinholdtsen</title>
+ <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
+ <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
+ <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
+ </head>
+ <body>
+ <h1>
+ <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
+
+ </h1>
+
+</div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a></div>
- <div class="date">2011-08-02 09:35</div>
- <div class="body">
-<p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
-dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
-ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
-må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
-og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
-Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
-militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
-si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
-mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
-ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
-
-<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
-enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
-mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
-sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
-tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a></div>
+ <div class="date">27th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
+denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
+passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
+av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
+IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
+Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
+sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
+noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
+Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
+<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
+hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
+løsninger.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
+basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
+under dette.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a></div>
- <div class="date">2011-08-01 16:40</div>
- <div class="body">
-<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
-på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
-For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
-håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
-registrerer at det i Danmark
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
-å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
-berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
-å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
-er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
-innføres.</p>
-
-<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
-uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
-stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
-ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
-ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
-begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
-noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
-mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
-og bør aldri glemmes.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html">Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</a></div>
+ <div class="date">27th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
+from the Debian development announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</a></div>
- <div class="date">2011-07-30 14:00</div>
- <div class="body">
-<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
-are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
-than make sense, and this causes a few problems. What kind of
-problems, you might ask. There are at least two problems. The first
-is that it is not possible to recover a machine after switching to
-runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
-the expected state. The other is that single user boot will sometimes
-run into problems because some of the subsystems are activated before
-the root login is presented, causing problems when trying to recover a
-machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
-that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
-directories will increase the amount of scripts that can run in
-parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
-
-<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
-scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
-presented during a single user boot should go there. Everything else
-should go into the numeric runlevels. This means things like
-lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
-the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
-scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
-out. Do your package have one of them? Please help us make single
-user and runlevel 1 better by moving it.</p>
-
-<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
-etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
-need to have the network enabled before the single user login prompt
-is presented.</p>
-
-<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
-Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
-scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
-order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
-and the next ones can only be moved when their dependencies have been
-moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
-that the package system upgrade packages in the right order to keep
-the system state correct. This will require some coordination when it
-comes to network related packages, but most of the packages with
-scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
-on them. Some packages have already been updated, like the sudo
-package, while others are still left to do. I wish I had time to work
-on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
-find time to push this forward.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a></div>
+ <div class="date">21st February 2012</div>
+ <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</a></div>
- <div class="date">2011-07-29 08:10</div>
- <div class="body">
-<p>While at Debconf11, I have several times during discussions
-mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
-desktop to be useful for more people. The use case for this is my
-parents, which are currently running Kubuntu which solve the
-issues.</p>
-
-<p>I suspect these four missing features are not very hard to
-implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
-do this in Debian we would have a source.</p>
-
-<ol>
-
-<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
-are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
-indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
-tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
-through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
-this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
-time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
-Debian.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
-plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
-currently have a handler for, it will ask the user if the system
-should search for a package that would add support for this MIME type,
-and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
-advertising the MIME type in their control file (visible in the
-Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
-it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
-type. If the package require the user to accept some non-free
-license, this is explained to the user. The entire process make it
-more clear to the user why something do not work in the browser, and
-make the chances higher for the user to blame the web page authors and
-not the browser for any missing features.</li>
-
-<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
-handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
-it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
-should search for a package that would add support for it. This
-happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
-and installation procedure is very similar to the Firefox browser
-plugin handling. This is as far as I know implemented using a
-gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
-the codecs that are present from the APT archives available, while
-explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
-
-<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
-displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
-start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
-in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
-know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
-latter behaviour.</li>
-
-</ol>
-
-<p>There are other nice features as well, like the simplified suite
-upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
-it do not matter much.</p>
-
-<p>I really hope we could get these features in place for the next
-Debian release. It would require the coordinated effort of several
-maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html">First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</a></div>
+ <div class="date">19th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
+on the project announcement list. Check it out if you need a software
+solution for your school.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a></div>
- <div class="date">2011-07-27 08:50</div>
- <div class="body">
-<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
-fra starten av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a></div>
+ <div class="date">18th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.</p>
+<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
+<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
+<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.</p>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.</p>
-
-<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.</p>
-
-<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
-
-<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.</p>
-
-<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
+<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.</p>
+<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
-
-<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
-
-<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
-
-<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.</p>
+<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html">Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</a></div>
- <div class="date">2011-07-26 12:25</div>
- <div class="body">
-<p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A>
-site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
-I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
-years) because it is the latest stable Debian release which should get
-security support for a few years.</p>
-
-<p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
-that are missing in Debian at the moment. It would be great if these
-modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
-their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone
-in their own country using only Debian packages. The list of modules
-missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
-will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
-Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
-Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
-Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
-URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
-easier in the future.</p>
-
-<p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
-installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
-and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me
-with the responsibility of tracking security problems, which I really
-do not have time for.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html">How to figure out which RAID disk to replace when it fail</a></div>
+ <div class="date">14th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
+Software RAID, I have not lost data yet (but
+<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was
+close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave
+funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
+device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
+the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
+disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
+figure out how to query the disk to get the ID out.</p>
+
+<p>After fumbling a bit, I
+<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found
+that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is
+printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
+used to look up the ID of all the failed disks:</p>
+
+<blockquote><pre>
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+ printf "Failed disk $d: "
+ hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
+done
+</blockquote></pre>
+
+<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
+next time, and in case other find it useful.</p>
+
+<p>At the moment I have two failing disk. :(</p>
+
+<blockquote><pre>
+Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
+</blockquote></pre>
+
+<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on
+labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
+to figure out which disk to take out of the box without having to
+remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
+label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
+mounted inside my box.</p>
+
+<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
+Software RAID in the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a>
+debian package would look up this value automatically, as it would
+make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
+it only report a failure when there are no more spares left (it really
+should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
+disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a></div>
- <div class="date">2011-07-23 10:45</div>
- <div class="body">
-<p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
-tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
-Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
-jeg kjenner har klart seg.</p>
-
-<p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
-tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
-at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
-Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
-overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
-gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
-holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
-Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
-vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
-og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
-kriminelt).</p>
-
-<p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
-til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
-de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
-sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
-mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
-ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
-kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
-å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
-åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
-jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html">Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</a></div>
+ <div class="date">13th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>New in the Squeeze version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the
+ability for clients to automatically configure their proxy settings
+based on their environment. We want all systems on the client to use
+the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to
+allow sites to control the proxy setting from a central place and make
+sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
+change the global proxy setting by editing
+<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate
+to all Debian Edu clients in the network.</p>
+
+<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
+In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
+simple one, they can run arbitrary code):</p>
+
+<blockquote><pre>
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+ if (!isResolvable(host) ||
+ isPlainHostName(host) ||
+ dnsDomainIs(host, ".intern"))
+ return "DIRECT";
+ else
+ return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
+}
+</pre></blockquote>
+
+<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p>
+
+<blockquote><pre>
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/
+</pre></blockquote>
+
+<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute
+the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
+would be used for
+<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>,
+and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and
+<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just
+fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
+javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer
+able to build</a> because the C library it depended on is now a C++
+library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
+is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
+use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
+known alternative is known at the moment.</p>
+
+<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
+laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
+is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
+automatically use any proxy present and announced using the WPAD
+feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
+announced, direct connections will be used instead.</p>
+
+<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
+or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
+could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
+and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
+distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
+proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
+first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
+ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
+the network setup changes.</p>
+
+<p>The WPAD system is documented in a
+<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF
+draft</a> and a
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia
+page</a> for those that want to learn more.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a></div>
- <div class="date">2011-07-22 21:55</div>
- <div class="body">
-<p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
-sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
-skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
-og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
-borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
-frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
-borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
-se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
-dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a></div>
- <div class="date">2011-07-21 12:10</div>
- <div class="body">
-<p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
-folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
-siden
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">jeg
-skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
-organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
-som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
-voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
-
-<p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
-med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
-stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
-representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
-noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
-datasettene kan brukes.</p>
-
-<p>Det første datasettet er kopiert og publisert
-<a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
-filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
-tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
-hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
-kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
-og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
-strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
-med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
-unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
-resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
-men har ikke funnet tid til det.</p>
-
-<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
-Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
-utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a></div>
+ <div class="date"> 7th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
+
+<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.</p>
+
+<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
+en hel haug andre ved behov :-)</p>
+
+<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
+<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.</p>
+
+<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html">Free Software vs. proprietary softare...</a></div>
- <div class="date">2011-06-20 12:50</div>
- <div class="body">
-<p>Reading
-<a href="http://blog.thingiverse.com/2011/06/20/open-source-vs-closed-source-eulas/">the
-thingiverse blog</a>, I came across two highlights of interesting
-parts of the
-<a href="http://wiki.blender.org/index.php/Autodesk_EULA">Autodesk</a>
-and
-<a href="http://blog.makezine.com/archive/2011/06/things-you-cant-do-with-the-microsoft-kinect-sdk.html">Microsoft
-Kinect</a> End User License Agreements (EULAs), which illustrates
-quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take
-the time to read their content, the terms are simply unacceptable.</p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html">Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</a></div>
+ <div class="date"> 5th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>Since the Lenny version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a
+feature to save power have been included. It is as simple as it is
+practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
+in the morning. This is done using the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p>
+
+<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
+the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
+LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
+every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
+shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
+the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a>
+package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
+10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to
+try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
+and not enabled by default in Debian Edu.</p>
+
+<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can
+blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
+the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
+for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old
+machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
+starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of
+those, you have to turn on the computer manually.</p>
+
+<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
+also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
+central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
+<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it.
+Perhaps you too can use it to save some power?</p>
</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html">Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</a></div>
+ <div class="date"> 4th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
+publish the third beta version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
+on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
+out of the box PXE configuration for running diskless machines and
+installing new machines, check it out. If you need a software
+solution for your school, check it out too. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html">available</a>
+on the project announcement list.</p>
+
+<p>I am very happy to report these changes and improvements since
+beta2 (there are more, see announcement for full list):</p>
-<div id="sidebar">
+<ul>
+
+<li>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
+ 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after
+ the installation.</li>
+
+<li>Too full partitions are now automatically extended on the Main
+ Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.</li>
+<li>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
+ disabled queues are restarted every hour. This should cut down on
+ the amount of manual administration needed for printers.</li>
+
+<li>The set of initial users have been changed. Now a personal user
+ for the local system administrator is created during installation
+ instead of the previously created localadmin and super-admin users,
+ and this user is granted administrative privileges using group
+ membership. This reduces the number of passwords one need to keep
+ up to date on the system.</li>
+
+</ul>
+<p>The new main server seem to work so well that I am testing it as my
+private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look
+for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
+final Squeeze release is published.</p>
+<p>Next weekend the project organise a
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html">developer
+gathering</a> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze
+version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I
+will see you there?</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
+ <div id="sidebar">
+
<h2>Archive</h2>
<ul>
+<li>2012
+<ul>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
+
+</ul></li>
+
<li>2011
<ul>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (2)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (52)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (64)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (80)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (94)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (109)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (13)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (131)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (147)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (118)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (42)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (22)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
</ul>
-</div>
-<p style="text-align: right">
-Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
+ </div>
+ <p style="text-align: right">
+ Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
</p>
-</body>
+
+ </body>
</html>
projects / homepage.git / blobdiff