Generated.

[homepage.git] / blog / index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index ed00c9eb97b6abe835901577e62c04ede38b0341..1278854bc4f077deb8a516c55577088263e006ab 100644 (file)
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,365 +20,371 @@
 
  
  <div class="entry">
 
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
-  <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
+  <div class="title"><a href="P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a></div>
+  <div class="date">2010-03-06 21:15</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
-og
-<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
-protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
-trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
-bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
-hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
-ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
-alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
-passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
-er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
-Osloområdet.</p>
+<p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
+melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
+provoserer nordledinger</a> med sine uttalelser på
+fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
+ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
+uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
+utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
+Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
+
+<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>. 
+   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
-  <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
+  <div class="title"><a href="After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a></div>
+  <div class="date">2010-03-06 18:15</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
-href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
-der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
-skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
-gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
-fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
-reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
-som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
-funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
-stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
-løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
-skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
-<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
-skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
-tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
-
-<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
-hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
-som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
-som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
-forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
-dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
-tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
-De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
-dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
-lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
-sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
-økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
-det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
-et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
-halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
-massemarkedet.</p>
+<p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
+in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
+when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
+package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
+and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
+Today, this finally paid off.</p>
+
+<p>The framework for this feature was today commited to the git
+repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
+been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
+kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
+
+<p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
+user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
+after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
+a generic way that work with all display managers using this
+framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
+similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
+   Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
-  <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
+  <div class="title"><a href="Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a></div>
+  <div class="date">2010-03-03 19:00</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<ul>
-
-<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
-<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
-offentligheten.</li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
-<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
-
-<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
-<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
-samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
-
-<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
-Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
-<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
-
-</ul>
+<p>Den norske bokbransjen har
+<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
+digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
+<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
+har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
+bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
+eller nei.
+<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
+medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
+lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
+(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
+gjerne gjøre for min del.</p>
+
+<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
+kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
+restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
+mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
+Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
+lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
+få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
+
+<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
+DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
+til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
+Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
+de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
+tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
+Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
+tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
+<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
+der</a> for å se hva de har.

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
+   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a></div>
-  <div class="date">2009-05-07 22:30</div>
+  <div class="title"><a href="Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a></div>
+  <div class="date">2010-02-11 17:15</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Kom over
-<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
-tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
-å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
-jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
-(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
-(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
-bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
+<p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
+shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
+pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
+point release starts imediately, as we plan to get that one out a
+month after the major release, to include all fixes for bugs we found
+and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
+
+<p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
+
+<p>After this first point release, my plan is to focus again on the
+next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
+the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
+and have just a few weeks or months to make it happen.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
+   Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
-  <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
+  <div class="title"><a href="Danmark_g__r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a></div>
+  <div class="date">2010-01-29 12:00</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
-IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
-når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
-personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
-at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
-til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
-bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
-komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
-Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
-foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
-sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
-av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
-og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
-Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
-gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
-av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
-Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
-det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
-betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
-maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
-
-<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
-ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
-krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
-er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
-f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
-maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
-gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
-betydelige.</p>
+<p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
+
+<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
+annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
+
+<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.</blockquote></p>
+
+<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>. 
+   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html">Two projects that have improved the quality of free software a lot</a></div>
-  <div class="date">2009-05-02 15:00</div>
+  <div class="title"><a href="Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a></div>
+  <div class="date">2010-01-27 15:15</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>There are two software projects that have had huge influence on the
-quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
-do not yet know them.</p>
-
-<p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
-tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
-It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
-and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
-program include debug information.  With debug information, it is able
-to report the source file name and line number where the problem
-occurs.  It can report things like 'reading past memory block in file
-X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
-'using uninitialised value in control logic'.  This tool has made it
-trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
-reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
-
-<p>The second one is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
-a source code checker.  It is able to process the source of a program
-and find problems in the logic without running the program.  It
-started out as the Stanford Checker and became well known when it was
-used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
-and the company behind it is running
-<a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
-free software community, where a lot of free software projects get
-their source checked for free.  Several thousand defects have been
-found and fixed so far.  It can find errors like 'lock L taken in file
-X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
-Y lines O to P can never be executed'.  The projects included in the
-community service project have managed to get rid of a lot of
-reliability problems thanks to Coverity.</p>
-
-<p>I believe tools like this, that are able to automatically find
-errors in the source, are vital to improve the quality of software and
-make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
-surrounded by today.</p>
+<p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.</p>
+
+<p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
+configured to be a server for the
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
+system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work.  In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector.  This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.</p>
+
+<p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
+
+<p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.</p>
+
+<p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
+
+<p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP.  The system
+administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
+everything is taken care of.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>. 
+   Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a></div>
-  <div class="date">2009-04-28 09:30</div>
+  <div class="title"><a href="Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a></div>
+  <div class="date">2009-12-30 16:35</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Julien Blache
-<a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
-patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
-patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
-prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
-time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
-properties.</p>
+<p>Via Slashdot fant jeg en
+<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
+
+<p>Oppdatering: Kom over
+<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
+en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
+   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a></div>
-  <div class="date">2009-04-26 08:30</div>
+  <div class="title"><a href="Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a></div>
+  <div class="date">2009-12-17 10:50</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
-<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
-øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
-fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
-bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
-ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
-ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
-mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
-folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
-rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
-urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
-mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
-mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
-med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
-I dag er den 70 år.</p>
-
-<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
-musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
-uten musikk med bruksbegresninger.</p>
+<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
+<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
+sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
+   Tags: <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a></div>
-  <div class="date">2009-04-24 11:10</div>
+  <div class="title"><a href="F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a></div>
+  <div class="date">2009-12-08 12:00</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
-synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
-økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
-ting fra noen år tilbake.</p>
-
-<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
-at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
-USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
-rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
-Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
-men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
-Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
-Norge AS</a> og
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
-A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
-
-<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
-S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
-Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
-å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
-sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
-<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
-om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
+<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
+TV.  Foredraget om
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
+Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
+var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
+teksting av video skulle gjøres.</p>
+
+<p>NUUG har vært involvert i
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
+forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
+er en sped start på det vi har planlagt.</p>
+
+<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
+bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
+ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
+19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
+meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
+   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>. 

   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">

-  <div class="title"><a href="Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a></div>
-  <div class="date">2009-04-23 23:00</div>
+  <div class="title"><a href="Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a></div>
+  <div class="date">2009-11-12 10:10</div>

   <div class="body">
   <div class="body">

-<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
-ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
-langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
-urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
-kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
-Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
-
-<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
-selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
-informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
-ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
-fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
-mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
-regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
-mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
-fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
-regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
-fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
-Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
-som kunde.</p>
-
-<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
-eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
-slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
-eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
-elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
-måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
-liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
+<p>Dagens
+<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
+er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
+en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
+kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
+oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
+interesse.</p>
+
+<p>I går publiserte Ivan Sanchez
+<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
+som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
+eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
+enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
+fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
+toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
+jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
+ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
+ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
+
+<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
+kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
+og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
+nok fortsette å bruke data fra
+<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
+har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
+underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
+
+<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
+tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
+er ubrukelig til dette.</p>

 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    

-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>. 
+   Tags: <a href="tags/kart">kart</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 

   
   </div>
  </div>
   
   </div>
  </div>


@@ -395,6 +401,17 @@ liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
 <h2>Archive</h2>
 <ul>
 
 <h2>Archive</h2>
 <ul>
 

+<li>2010
+<ul>
+
+<li><a href="archive/2010/01/">January (2)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2010/02/">February (1)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2010/03/">March (3)</a></li>
+
+</ul></li>
+

 <li>2009
 <ul>
 
 <li>2009
 <ul>
 


@@ -406,7 +423,21 @@ liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
 
 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 
 
 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 

-<li><a href="archive/2009/05/">May (6)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/07/">July (4)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/08/">August (3)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/09/">September (1)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/10/">October (2)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/11/">November (3)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/12/">December (3)</a></li>

 
 </ul></li>
 
 
 </ul></li>
 


@@ -432,52 +463,54 @@ liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
 
  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 

- <li><a href="tags/debian">debian (10)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian">debian (14)</a></li>

 
 

- <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian edu">debian edu (12)</a></li>

 
 

- <li><a href="tags/english">english (12)</a></li>
+ <li><a href="tags/english">english (20)</a></li>

 
  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 

- <li><a href="tags/fildeling">fildeling (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/fildeling">fildeling (5)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/kart">kart (2)</a></li>

 
  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 
  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 
  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 

- <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>

 
 

- <li><a href="tags/norsk">norsk (44)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (64)</a></li>

 
 

- <li><a href="tags/nuug">nuug (44)</a></li>
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (67)</a></li>

 
 

- <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (11)</a></li>

 
 

- <li><a href="tags/personvern">personvern (6)</a></li>
+ <li><a href="tags/personvern">personvern (10)</a></li>

 
  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 
  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 
  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 

- <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (1)</a></li>
+ <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (5)</a></li>

 
 

- <li><a href="tags/standard">standard (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/standard">standard (11)</a></li>

 
  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 

- <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
+ <li><a href="tags/video">video (10)</a></li>

 
  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 
 
  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 

- <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
+ <li><a href="tags/web">web (5)</a></li>

 
 </ul>
 
 </div>
 
 <p style="text-align: right">
 
 </ul>
 
 </div>
 
 <p style="text-align: right">

-Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
+Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>

 </p>
 </body>
 </html>
 </p>
 </body>
 </html>