-<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.</p>
-
-<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
-skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
+inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
+over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
+spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
+kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
+Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
+inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
+ <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
+fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
+bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
+uttalelsene som er kommet inn til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
+om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
+annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
+innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
+standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
+sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
+høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
+standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
+bidrar positivt.</p>