Better text.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 3a2dfb37d59716e64b0f820dda66a8aa1b4a1769..f80fd7159b64a22d87e3799524cdf126ff5157d9 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,467 +7,367 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
-               <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
+               <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
-avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
-pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
-ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
-&lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
-Israelsfremmende lobbyorganisasjon
-&lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
-stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
-Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
-vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
-avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
-viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
-i Bush-regjeringen.  Les mer i
-&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
-kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
-Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
-               <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
-&lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
-deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
-en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
-som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
-og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
-ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
-teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
-distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
-gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
-teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
-De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
-den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
-som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
-rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
-og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
+and MS Office based formats, to get an idea of their relative usage.
+I searched using &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these
+results:&lt;/P&gt;
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500    &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
+got these numbers:&lt;/p&gt;
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480        &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299  &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187      &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
+on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
+they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
+search from a machine in California, USA, a few minutes after the
+search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
+
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500    &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186      &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
+numbers.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Reprap-bygging i påsken</title>
-               <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
+               <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
-til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
-Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
-skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
-skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
-nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
-montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
-Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
-dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
-noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
-får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
-å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
-være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
-alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
-plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
-spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
-legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
-tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;According to &lt;a
+href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
+blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
+29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
+defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
+Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
+can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
+and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
+close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
+involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
+Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
-hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
-hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
-litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
-skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
-sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
-Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
-&lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
-forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
-helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
-Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
-alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
-brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
-men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
-Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
-krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
-&lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
-venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
-problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
-sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
-ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
-Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
-&lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
-er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
-Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
-&lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
-som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
-Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
-til neste gang.  En reprap-variant ved navn
-&lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
-kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
--100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
+with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
+seminar this autumn.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
-               <link>Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
+               <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
+               <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
-melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
-til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
-ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
-litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
-parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
-&lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
-ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
-etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
+and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
+have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
+conclude work me and others have been doing for the last three days.
+It feels great to see this finally part of the default Debian
+installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
+are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
-&lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
-parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
-partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
-rettet mot seg.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
+fixing the more fundamental problem of handing the event based
+non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Recording video from cron using VLC</title>
-               <link>Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Taking over sysvinit development</title>
+               <link>Taking_over_sysvinit_development.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
-run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
-task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
-of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
-vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
-searching the web for recipes and reading the documentation.  The
-hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
-dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
+the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
+take over the package and become the new upstream.  The number of
+patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
+lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
+the package up to date.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
-SAVEFILE=rms.ogg
-DISPLAY= vlc -q $URL \
-  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
-  --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
+and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
+a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
+and Fedora), based on the patches currently in use in these
+distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
+the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
+new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
+upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
+development there.  The project is registered and currently waiting
+for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
+approved, we will import the old versions from svn and continue
+working on the future release.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
-duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
-dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
-sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
-and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
-the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
-&lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
-set -e
-URL=&quot;$1&quot;
-SAVEFILE=&quot;$2&quot;
-DURATION=&quot;$3&quot;
-DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
-  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
-  --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
-pid=$!
-sleep $DURATION
-kill $pid
-wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
+distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
-               <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
+               <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
+               <link>Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
-very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
-simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
-open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
-Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
-thus one want to make it easy to change application and vendor, while
-avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
-application.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
-independently of the server applications.  One can even allow users to
-use several different applications as long as they handle the selected
-protocol and format.  In the normal case, only one client application
-is recommended and users only get help if they choose to use this
-application, but those that want to deviate from the easy path are not
-blocked from doing so.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
-users to replace their applications, and thus allow us to select the
-best server implementation at any moment, when scale and resouce
-requirements change.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
+den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
+for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
+wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
+href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
+v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
+href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
+for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
+UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
-open formats, but I would never recommend standardizing on a single
-application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
+høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
+forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
+programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
+royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
+FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
+standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
+høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
+Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
+politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
-               <link>Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
+               <link>Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
-Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
-desktop, and looked into the dynamic service location protocol
-implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
-30 people participated, and I believe it was a great environment to
-get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
-development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
-also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
-his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
-agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
-standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
-tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
-proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
-before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
-now. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
+versjon 2 av
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
+referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
+faktisk var vedtatt etter
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
+De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
+alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
+noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
+spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
+royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
+for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
+Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
+fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
+betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
+de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
+Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
+royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
+lyden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
+at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
+være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
+all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
+likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
+mot dette i
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
+høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
-               <link>Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
+               <link>Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
-optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
-LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
-some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
-specification handle the content of a lot of system databases, but do
-not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
+sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
+til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
+de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
-we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
-filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
-and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
-but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
-object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
-objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
-DNS information and another with DHCP information.  The schemas
-provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
-object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
-netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
-It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
-specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
+  spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
+  ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
+  standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
+  innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
+  Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
+  hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
+  spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
+  standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
-the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
-(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
-It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
+standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
+IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
+IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
+&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
+tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
+&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er

 
 

-&lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
-computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
+under standardisering via IETF, med
+&lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
+utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
+skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
+bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
+jeg ikke finner tegn til at &lt;a
+href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
+tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
+standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
+og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
+bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
+til FLAC.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
-in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
-new IETF work group?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
+spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
+misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
-               <link>Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
+               <title>Debian boots quicker and quicker</title>
+               <link>Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
-jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
-benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
-som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
-IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
-med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
-fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
-mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
-tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
-jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
-LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
-egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
-måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
-fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
-hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
-vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
-bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
+people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
+could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
+funded
+&lt;a href=&quot;https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint&quot;&gt;developer
+gathering&lt;/a&gt;. It was quite productive.  We also discussed the future
+of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
+issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
+asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
+upstart might be a good way forward.  Time will show.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
+process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
+boot:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Use dash as /bin/sh.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
-om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
-type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
-standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
-er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
-f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
-oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
-standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
-dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
-enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
-da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
-gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
-unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
+   clock is in UTC.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Install and activate the insserv package to enable
+   &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot&quot;&gt;dependency
+   based boot sequencing&lt;/a&gt;, and enable concurrent booting.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
-vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
+These points are based on the Google summer of code work done by
+&lt;a href=&quot;http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/&quot;&gt;Carlos
+Villegas&lt;/a&gt;.

 
 

-&lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
+unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
+from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
+declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
+where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
+using this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
+introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
+startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
+from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
+possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
+this would be to enable insserv and run &#39;mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
+insserv&#39;.  Will need to test if that work. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Vitenskapens dogmer...</title>
-               <link>Vitenskapens_dogmer___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
+               <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
-samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
-vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
-forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
-observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
-vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
-antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
+melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
+gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
+kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
+veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
+derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
+tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
+tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
+En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
+kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
+i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
+stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
-ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
-i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
-kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
-har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
-dag.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
+i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
+kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
+over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
+kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
+problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
+jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
+innført.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
-skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
+inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
+over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
+spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
+kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
+Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
+inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
+               <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
+fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
+bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
+uttalelsene som er kommet inn til
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
+om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
+annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
+innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
+standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
+sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
+høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
+standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
+bidrar positivt.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>