-<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
-
-<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.</p>
-
-<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
-vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
-
-<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>