- <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
- <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
-denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
-mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
-<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
-og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
-skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
-
-<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
-hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
-Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
-det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
-daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
-<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
-består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
-bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
-Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
-var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
-video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
-forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
-Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
-utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
-var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
-framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
-<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
-fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
-for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
-vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
-ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
-fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
-alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
-Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
-negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
-kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
-samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
-logistikkproblemer.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
-virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
-det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
-kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
-glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
-siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
-hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
-hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
-nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
-brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
-brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
-samarbeid med andre.
-
-Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
-storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
-å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
-til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
-på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
-mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
-dette for enhver pris.</p>
-
-<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
-og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
-kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
-utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
-skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
-utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
-sliter med uansett OS.</p>
-
-<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
-drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
-av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
-skrivere og annen daglig drift.</p>
-
-<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
-(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
-skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
-pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
-men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
-mer som krydder å regne.</p>
-
-<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
-mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
-fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
-ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
-får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
-en jungel å bevege seg i.</p>
-
-<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
-<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
-ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
-eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
-stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
-Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
-men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
-koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
-ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
-lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
-Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
-bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
-jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
-innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
-som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
-villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
-Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
-diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
-IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
-Bill G sine produkter.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
-fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
-valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
-gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
-igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
-forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
-konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
-par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
-skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
+ <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
+gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
+inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
+analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
+<a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
+(OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
+etater.</p>
+
+<p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
+opp</a> ved hjelp av
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
+Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
+ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
+<tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
+<tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
+<tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
+<tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
+<tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
+<tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
+<tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
+<tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
+<tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
+<tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
+<tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
+</table></p>
+
+<p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
+journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
+innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
+hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
+beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
+dag beregnet fra
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
+Scraperwiki-database</a>:</p>
+
+<p><table border="1">
+
+<tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
+<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
+<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
+<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
+<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
+<tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
+<tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
+
+</table></p>
+
+<p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
+journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
+OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
+søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
+
+<p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
+så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
+arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
+til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
projects / homepage.git / blobdiff