- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html">Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen</a></div>
- <div class="date">11th November 2015</div>
- <div class="body"><p>Jeg
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html">blogget
-for noen dager siden</a> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
-redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
-nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
-utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
-innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
-Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
-langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
-(sak
-<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2012%2F914&senderType=both&documentType=all&list2=89&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/914</a>
--
-<a href="https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">kopi
-av noen av dokumenter på Mimes brønn</a>). Deretter gikk det slag i slag.
-Se den overnevnte bloggposten for detaljer.</p>
-
-<p>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
-Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
-unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
-forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
-forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
-<a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> sa seg villig til å
-dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
-tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:</>
-
-<blockquote>
-<p><strong>Klage til Sivilombudsmannen</strong></p>
-
-<p>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
-medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
-manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.</p>
-
-<p><strong>Om NUUG og offentlighet</strong>
-
-<p>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
-ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
-systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
-306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.</p>
-
-<p>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
-allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
-dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
-England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
-medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
-dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
-syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
-formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
-innsynsrett etter Grunnlovens §100 og formålet til
-offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
-tilgjengelig og vennlig forvaltning.</p>
-
-<p>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
-andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
-mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
-uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
-opplysninger om dokumenter i en sak som berører 'Interent
-Governance'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
-offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
-inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
-dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
-driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
-forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.</p>
-
-<p>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
-utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
-som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.</p>
-
-<p>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på 'Internett
-Governance' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
-viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
-utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
-feltet.</p>
-
-<p><strong>Sakens bakgrunn</strong></p>
-
-<p>I 2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert 22.5.2012
-med tittelen 'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
-sikkerhet'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
-forhandlinger.</p>
-
-<p>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
-10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
-21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.</p>
-
-<p>UD avslo innsyn 'med henvisning til offentleglova § 20 1. ledd
-litra b'. Som bevis for det tilbys:</p>
-
-<p>Link 1: <a href="https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p</a></p>
-
-<p>SD avslo innsyn 'med begrunnelse i offentleglova § 20, bokstav
-c'. Som bevis for det tilbys:</p>
-
-<p>Link 2: <a href="https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914</a></p>
-
-<p>Begge departementene vurderte merinnsyn.</p>
-
-<p>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den 28.8.2015
-avslaget med begrunnelse at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner i de
-internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
-forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
-Norge deltar.'</p>
-
-<p>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret 7.10.2015.</p>
-
-<p>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
-begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
-meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.</p>
-
-<p>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
-stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
-postjournal. Manglende journalføring forklarte UD 31.6.2015 med at
-'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
-videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
-intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
-delegasjonen'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
-for ikke å journalføre dokumentet.</p>
-
-<p>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
-ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
-aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
-som deltok og navn på delegatene.</p>
-
-<p><strong>Rettslige anførsler</strong></p>
-
-<p>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §20 som gjelder 'omsyn
-til Norges utanrikspolitiske interesser'. UD viser til bokstav b om
-rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
-av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
-opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
-forhandlingsstrategier eller liknende.</p>
-
-<p>Offentlighetslovens §1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
-</p>
-
-<blockquote>
-'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
-open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
-ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
-den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
-ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
-informasjon.'
-</blockquote>
-
-<p>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §1 skal
-tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
-jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006), punkt 2.2:</p>
-
-<blockquote>
-'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
-betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
-komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
-tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
-tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
-med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
-formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
-loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.'
-</blockquote>
-
-<p>Unntaket i både bokstav b og c i §20 gjelder opplysninger, ikke for
-hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
-å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
-frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
-forarbeider og i Justis- og politidepartementets 'Rettleiar til
-offentleglova' (G-2009-419). Av veilederen framgår at unntak for
-opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
-'presisert og snevra inn i den nye lova' sammenlignet med
-offentlighetsloven av 1970 (s.126).</p>
-
-<p>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
-Innst.O.nr.41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta
-utanrikspolitiske interesser mv.:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
-og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
-andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
-unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
-vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
-dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
-om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
-ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
-grunnlaget for tiltaket.
-
-<p>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
-skal nyttes med varsomhet.'</p>
-</blockquote>
-
-<p>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
-avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
-gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
-tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
-utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
-imidlertid:</p>
-
-<blockquote>
-'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
-at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
-ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
-hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
-meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
-praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
-eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
-skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
-omfatta av ein slik praksis.' (s.132-133)
-</blockquote>
-
-<p>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
-interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
-innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
-mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
-i veilederen:</p>
projects / homepage.git / blobdiff