- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a></div>
- <div class="date">12th March 2012</div>
- <div class="body"><p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
-versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
-styremedlem i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
-Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
-<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
-prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
-kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
-Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
-<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
-som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
-veien.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
-som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
-Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
-FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
-eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
-manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
-slutten.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
-har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
-Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
-offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
-De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
-motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
-admin-siden).</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
-lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
-Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
-så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
-mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
-smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
-kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
-nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
-standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
-maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
-tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
-sette slike krav til leverandørene.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
-desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
-programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
-alle programarkivene som finnes.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
-/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
-at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
-plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
-mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
-Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
-for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
-som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
-Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
-potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
-nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
-Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
-brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
-integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
-nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
-<a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
-<a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
-<a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html">Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!</a></div>
- <div class="date">11th March 2012</div>
- <div class="body"><p>This weekend we finally published the first stable release of
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based
-on Debian/Squeeze. The full announcement is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a>
-from the project announcement list. Now is a good time to test if it
-you have not done so already.</p>
-
-<p>I plan to present the new version at
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG
-meeting</a> on tuesday. I look forward to seeing you there if you are
-in Oslo, Norway.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a></div>
+ <div class="date">15th April 2012</div>
+ <div class="body"><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
+hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
+
+<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:</p>
+
+<ul>
+<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
+<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
+</ul>
+
+<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.</p>
+
+<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.</p>
+
+<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.</p>
+
+<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
+til DUO...</p>
+