<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
+myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
+tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
+Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
+blygsel:</p>
+
+<blockquote>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
+om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
+Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
+driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
+desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
+og bruker nå bare Windows.</blockquote>
+
+<p>En <a
+href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
+sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
+at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
+i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
+overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
+nettet sendte meg til
+<a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
+IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
+
+<blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
+Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
+var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
+forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
+til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
+
+<p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
+over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
+Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
+av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
+Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
+Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobbe med utvikling av
+driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
+jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
+artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
+
+<blockquote>
+<p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
+meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
+mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
+sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
+avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
+skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
+noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
+sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
+
+<p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
+harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
+programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
+mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
+millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
+oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
+problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
+elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
+nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
+linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
+
+<p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
+ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
+klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
+administrasjon av brukarar.</p>
+
+<p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
+boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
+var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
+oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
+arbeid.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
+sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
+IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
+minner.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Upstart or sysvinit - as init.d scripts see it</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Upstart_or_sysvinit___as_init_d_scripts_see_it.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Parallellized boot is now the default in Debian/unstable</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html</guid>
- <pubDate>Fri, 14 May 2010 22:40:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Since this evening, parallel booting is the default in
-Debian/unstable for machines using dependency based boot sequencing.
-Apparently the testing of concurrent booting has been wider than
-expected, if I am to believe the
-<a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
-on debian-devel@</a>, and I concluded a few days ago to move forward
-with the feature this weekend, to give us some time to detect any
-remaining problems before Squeeze is frozen. If serious problems are
-detected, it is simple to change the default back to sequential boot.
-The upload of the new sysvinit package also activate a new upstream
-version.</p>
-
-More information about
-<a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
-based boot sequencing</a> is available from the Debian wiki. It is
-currently possible to disable parallel booting when one run into
-problems caused by it, by adding this line to /etc/default/rcS:</p>
-
-<blockquote><pre>
-CONCURRENCY=none
-</pre></blockquote>
-
-<p>If you report any problems with dependencies in init.d scripts to
-the BTS, please usertag the report to get it to show up at
-<a href="http://bugs.debian.org/cgi-bin/pkgreport.cgi?users=initscripts-ng-devel@lists.alioth.debian.org">the
-list of usertagged bugs related to this</a>.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff