<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a></div>
- <div class="date">15th August 2012</div>
- <div class="body"><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
-et flott oppslag om bruken av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
-der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
-2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
-henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
-vært vellykket.</p>
-
-<p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
-skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
-Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
-2004. Her er noen fine sitater:</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a></div>
+ <div class="date">19th December 2012</div>
+ <div class="body"><p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
+<a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
+er referert på følgende:</p>
<blockquote>
-"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
- som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
- Fedreheim."
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
+Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
</blockquote>
-<p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
-at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
-siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
+<p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
+aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
+hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
+<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
+til Piratpartiet</a>:</p>
<blockquote>
-
-"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
-de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
-levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
-1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
-i nord."
-
+<p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
+
+<table border="1">
+<tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
+programvarepatenter</td></tr>
+
+<tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
+års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
+loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
+gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
+språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
+vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
+patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
+programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
+enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
+</table>
</blockquote>
-<p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
+<p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
+etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
+feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
+href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
+fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
+skriver han følgende:</p>
<blockquote>
-"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
- steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
- datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
- grønn IT, miljøvennlig IT."
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
+fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
</blockquote>
-<p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
-skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
-innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
-Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
-Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
-via
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
-
-<p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
-received from them with a copy of the article on the Internet. It is
-<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
-available</a> in the <Skolelinux press archive.</p>
+<p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
+retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
+total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
+opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
+piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
+partiet stiller til valg.</p>
+
+<p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
+anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
+Culture</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
+med å
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
+boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
+korrekturlesing.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html">Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</a></div>
- <div class="date">10th August 2012</div>
- <div class="body"><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
-the language used at the top, and the processing pipeline will use
-this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
-also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess
-this work just fine. For example a German user can start the document
-with <book lang="de">, and the document will show up with the
-correct content with any of the docbook processors. This is not the
-case for the language
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
-am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
-
-<p>For a while, I was confused about which language code to use,
-because I was unable to find any language code that would work across
-all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
-dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some
-of them do not handle it at all.</p>
-
-<p>A bit of background information is probably needed to understand
-this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The
-variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three
-two letter language codes associated with these languages, Norwegian
-is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
-Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
-many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
-is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
-In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
-alias for 'nb'.</p>
-
-<p>Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only
-understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
-<a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
-(BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
-language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only
-recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise
-'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language
-code I can use to get the docbook file working with all of these tools
-at the same time. :(</p>
-
-<p>The correct solution is to use <book lang="nb">, but it will
-take time before that will work with all the free software docbook
-processors. :(</p>
-
-<p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a></div>
+ <div class="date">18th December 2012</div>
+ <div class="body"><p>A few days ago I came across
+<a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
+Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
+hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
+interesting, as I am involved with several organizations where
+accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
+the different web based systems we use. I find it hard to find what I
+look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
+the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
+text files that can be stored in a version control system, and there
+
+are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
+different implementations</a> able to read the format. An example
+entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
+generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
+
+<blockquote><pre>
+2004-05-27 Book Store
+ Expenses:Books $20.00
+ Liabilities:Visa
+</pre></blockquote>
+
+<p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
+look for others using it. I found blog posts from
+<a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
+Spang</a>,
+<a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
+Keen</a>,
+<a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
+Cantino</a> and
+<a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
+Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
+<a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
+M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
+recommendations fitting my need.</p>
+
+<p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
+package is available in Debian Squeeze, while the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
+package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
+seemed the best choice to get started.</p>
+
+<p>To get some real data to test on, I wrote a
+<a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
+<a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
+the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
+play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I
+am able to get a simple balance and accounting status for example
+using the "<tt>ledger balance</tt>" command. But I will have to
+gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
+for the organisations I am involved in.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html">Best way to create a docbook book?</a></div>
- <div class="date">31st July 2012</div>
- <div class="body"><p>I tried to send this text to the
-<a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps
-mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages
-from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
-bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
-try to post my message here and hope my blog readers can help me
-out.</p>
-
-<p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
-learning curve at the moment.</p>
-
-<p>To give you some background, I am working on a Norwegian
-translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
-docbook to handle the process. The files to build the book are
-available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.
-The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
-index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
-software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux
-Squeeze.</p>
-
-<p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
-tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
-formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few
-problems.</p>
-
-<ul>
-
-<li>Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to,
- as </part> do not really end the <part>. (See
- <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the
- xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
- index references spanning several pages (See
- <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and
- I am unable to get the norwegian template texts (See
- <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li>
-
-<li>Using straight xmlto fail with some latex error (See
- <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report
- #683163</a>).</li>
-
-<li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
- show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
- footnote and text body, see
- <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and
- fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
- refs listed are not right).</li>
-
-<li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li>
-
-<li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
- index problems the xmlto + fop processing.</li>
-
-</ul>
-
-<p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
-of this book? Are some of the bugs found above solved in new or
-experimental versions of some docbook tool chain?</p>
-
-<p>What about HTML and EPUB versions?</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a></div>
+ <div class="date">11th December 2012</div>
+ <div class="body"><p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 61 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
+(av 429 kommuner). Siden
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
+oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
+Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
+Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
+wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
+
+<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi? Se
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
+tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
+innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a></div>
- <div class="date">25th July 2012</div>
- <div class="body"><p>DIFI har
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
-høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
-2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
-OOXML. I den anledning minnes jeg
-<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
-FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
-utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
-frie og åpne standarder.</p>
-
-<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
-brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
-ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
-dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
-støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
-var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
-ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
-henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
-kommentaren er oppdatert) i følge
-<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
-Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
-det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
-ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
-selv, men ser at
-<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
-har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
-tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
-<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
-er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
-formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
-henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
-interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
-gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Scripting_the_Cerebrum_bofhd_user_administration_system_using_XML_RPC.html">Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC</a></div>
+ <div class="date"> 6th December 2012</div>
+ <div class="body"><p>Where I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of
+Oslo</a>, we use the
+<a href="http://sourceforge.net/projects/cerebrum/">Cerebrum user
+administration system</a> to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc.
+I've known since the system was written that the server is providing
+an <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/XML-RPC">XML-RPC</a> API, but
+I have never spent time to try to figure out how to use it, as we
+always use the bofh command line client at work. Until today. I want
+to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up
+virtual machines. Here are a few notes on how to use it with
+Python.</p>
+
+<p>I started by looking at the source of the Java
+<a href="http://cerebrum.svn.sourceforge.net/viewvc/cerebrum/trunk/cerebrum/clients/jbofh/">bofh
+client</a>, to figure out how it connected to the API server. I also
+googled for python examples on how to use XML-RPC, and found
+<a href="http://tldp.org/HOWTO/XML-RPC-HOWTO/xmlrpc-howto-python.html">a
+simple example in</a> the XML-RPC howto.</p>
+
+<p>This simple example code show how to connect, get the list of
+commands (as a JSON dump), and how to get the information about the
+user currently logged in:</p>
+
+<blockquote><pre>
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+</pre></blockquote>
+
+<p>Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS
+and DHCP updates I wanted to do.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a></div>
- <div class="date">21st July 2012</div>
- <div class="body"><p>I reported earlier that I am working on
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
-norwegian version</a> of the book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
-Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
-Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
-PDF and EPUB version of this book are available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
-
-<p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
-(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
-completely translated. This completes 26 percent of the number of
-strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
-percent left to translate. A graph of the progress is present at the
-bottom of the github project page. There is still room for more
-contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
-you got time and are willing to help make this book make it to
-print. :)</p>
-
-<p>The book translation framework could also be a good basis for other
-translations, if you want the book to be available in your
-language.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a></div>
+ <div class="date">28th November 2012</div>
+ <div class="body"><p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
+jeg har hatt glede av å lese.</p>
+
+<p><ul>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
+Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
+borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
+har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt?</li>
+
+<li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
+is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
+som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
+"ekte navn" for å delta.</li>
+
+<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
+vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
+litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
+informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
+
+<li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
+Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
+<a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
+ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
+
+<li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
+100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
+har spart på sin overgang til Linux.</li>
+
+<li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
+Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
+løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
+kvalitet.</li>
+
+<li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
+vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
+selvforsynt koloni på Mars.</li>
+
+</ul></p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a></div>
- <div class="date">19th July 2012</div>
- <div class="body"><p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
-fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
-med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
-sin aktivitet. Her er det jeg svarte:</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a></div>
+ <div class="date">27th November 2012</div>
+ <div class="body"><p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
+2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
+artikkelen at</p>
-<p><blockquote>
-<p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
-lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
-internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
-medlemsforeningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
-support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
-Drift AS</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
-epostlisten
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
-(og debian-edu-announce) og
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
-foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
-planlegges
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
-i august</a> og utover høsten.</p>
-
-<p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
-bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
-
-<p>Jeg antar du har funnet
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
-min med intervjuer</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
-følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
-Skolelinux</a>.</p>
-
-<p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
-å finne...</p>
-</blockquote></p>
-<p>Herved gjort. :)</p>
+<blockquote>
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
+</blockquote>
+
+<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
+mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.</p>
+
+<p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
+
+<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
+kildevern</a> som ble lansert i år og
+<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
+på et NONA-møte i april</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
+flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
+at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
+flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
+den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
+mange år nå.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a></div>
- <div class="date">16th July 2012</div>
- <div class="body"><p>I am currently working on a
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
-to translate</a> the book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
-to Norwegian. And the source we base our translation on is the
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
-allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
-this to work well the docbook source document need to be properly
-tagged. The source files of this project is available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
-
-<p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
-no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
-docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
-well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
-for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
-well tagged English version (our source document), and make it a lot
-easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
-to help, please get in touch with me or fork the github project and
-send pull requests with fixes. :)</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a></div>
+ <div class="date">21st November 2012</div>
+ <div class="body"><p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
+12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+<br>From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no>
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
+
+<p>Hei Petter,</p>
+
+<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.</p>
+
+<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
+
+<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
+
+<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
+
+<p>Mvh
+<br>Stig Hornnes
+<br>Rådgiver - FAD</p>
+</blockquote>
+
+<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
+steg.</p>
+
+<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
+kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
+<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
+matematikk.org</a>:</p>
+
+<blockquote>
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
+</blockquote>
+
+<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a></div>
- <div class="date">15th July 2012</div>
- <div class="body"><p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
-«<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
-"free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
-ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
-gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
-programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
-går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
-med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
-av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
-oversettelse.</p>
-
-<p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
-fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
-oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
-"fri bar"».</p>
-
-<p>Noen som har bedre forslag?</p>
-
-<p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
-begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-lille folder om temaet</a>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html">Why isn't the value of copyright taxed?</a></div>
+ <div class="date">17th November 2012</div>
+ <div class="body"><p>While working on a
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p>
+
+<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/">presentation
+by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience. The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are "intellectual property", as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.</p>
+
+<p>Most valuables are taxed by the government. At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together. If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values. And copyrighted work have value. It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p>
+
+<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes. If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.</p>
+
+<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation. I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain. The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.</p>
+
+<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .</p>
+
+<p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a></div>
- <div class="date">11th July 2012</div>
- <div class="body"><p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
-det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
-Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
-og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
-representanter fikk en norsk utgave av boken
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
-som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
-prioritere utvikling i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
-stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
-ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
-bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
-sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
-fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
-i debatten.</p>
-
-<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
-trykking med en av de mange
-<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
-forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
-til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
-oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
-publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
-<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
-Newth</a> og
-<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
-Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
-forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
-<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
-trykketjenester til prosjektet.</p>
-
-<p>Jeg har satt opp
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
-Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
-fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
-oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
-kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
-oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
-oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
-byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
-teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
-igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
-til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
-boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
-oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
-høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
-konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
-gjennomføre oversettelsen.</p>
-
-<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
-stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
-bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
-følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
-det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
-så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
-sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
-ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
-sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
-porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
-
-<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
-og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
-slik at du kan oppdatere direkte.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a></div>
+ <div class="date">16th November 2012</div>
+ <div class="body"><p>Onsdag i denne uka annonserte
+<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg har derfor valgt å bruke
+<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
+liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
+
+<p>Når en i tillegg fra
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
+i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
+ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
+<br>To: postmottak (at) fad.dep.no
+<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
+
+<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].</p>
+
+<p>1) <URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> >
+<br>2) <URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> ></p>
+
+<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.</p>
+
+<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.</p>
+
+<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
+
+<p>3) <URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> ></p>
+
+<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
+
+<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
+på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a></div>
- <div class="date"> 9th July 2012</div>
- <div class="body"><p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
-recently we have not known about any users in Norway's neighbour
-country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March
-this year on the mailing list, asking interesting questions about how
-to adjust and scale the just released
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Wheezy</a> setup to his liking. He granted me an interview, and I am
-happy to share his answers with you here.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a></div>
+ <div class="date">14th November 2012</div>
+ <div class="body"><p>Here is another interview with one of the people in the <a
+href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+community. I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
+project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)</p>
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
-the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
-background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
-"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In
-Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
-in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
-just like to study how humans and technology interact and that is my
-perspective when working with IT.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-). We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.</p>
+
+<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there. Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.</p>
+
+<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
project?</strong></p>
-I have followed the Skolelinux project for quite some time by
-now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
-time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
-a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
-K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
-seriously into Skolelinux instead.
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+<p>I fell in love with Mike ;-).</p>
+
+<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment. Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work. So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.</p>
+
+<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.</p>
+
+<p>For information about our school project you can read
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
+interview with Mike Gabriel</a>.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
Edu?</strong></p>
-The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
-distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
-integration tools and so forth already configured, saving an
-administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
-based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
-well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
-when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
-showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
-mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
-same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
-setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
-workstations, because they will be different from the ones used on the
-thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
-convenient since a school today often need to use a class room
-projector showing videos in full screen. That is easily done with a
-small integrated media computer running as a diskless workstation. You
-have only two installs to update and configure. One for the thin
-clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our
-old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
-nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
-comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
-such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
-quicker to update.
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.</p>
+
+<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience. What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
Edu?</strong></p>
-<p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
-we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
-year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
-sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have
-to be more careful properly testing the updates before you run them in
-a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
-
-<p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
-install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the
-distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
-That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
-Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
-to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
-support for single-sign on. That will make the transition to free
-software easier, because you can keep the applications you really
-need. No support will make it impossible if you work in a school where
-some applications can't be open source. As for us we really need to
-run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist
-education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
-by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our
-education gives the pupils the right of membership there, once they
-are done. This is important if you want to get a job.</p>
-
-<p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
-magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there
-market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
-world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
-to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
-are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
-edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not
-there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
-
-<p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
-the radio-journalist part. The year to come we are going to try
-Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
-Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
-tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
-program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
-studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
-want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those
-things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
-have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
-fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
-one channel to another, which is a thing that you do frequently
-because you often find yourself needing to rearrange parts of the
-sound file.</p>
-
-<p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
-will try. The problem is the students have certain expectations when
-they start an education towards a profession. So the programs has to
-look and feel professional. Good thing with radio, there are many
-programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
-as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
-program they learn, because once they start working they still have to
-learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
-the editing part without to much focus on a specific software.</p>
+<p>I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful. I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost
-only open source software, and preferably Linux based. When it comes
-to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
-)</p>
+<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p>To get schools to use free software there has to be good open
-source software that are windows based, to ease the transition. But
-it's also very important that the multimedia support is working
-flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
-will create problems when it comes to both teachers and
-students. Economy are also important for schools, so using thin
-clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
-idea. It's also important that the open source software works even for
-the administration. It's hard to convince the teachers to stick with
-open source, if the principal has to run Windows. It also creates a
-problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
-will create a difference in "status" between classes, so a good
-support for running windows applications via the thin client (Linux)
-desktop is essential. At least at our school, where we have mixed
-level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
-
-<p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
-useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
-article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
-management with Airtime</a>,
-<a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
-claim to be a Free open source radio automation software and
-<a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
-be complete radio broadcast automation solution. All of them seem
-useful to the aspiring radio producer.</p>
+<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
+Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:</p>
+
+<ul>
+
+<li>We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
+
+<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
+
+<li>Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.</li>
+
+</ul>
</div>
<div class="tags">
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (2)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (4)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (3)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (117)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (145)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (162)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (5)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (191)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (218)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (142)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (148)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (34)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (40)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (60)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (36)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff