-<p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
-Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
-<a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
-package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
-into unstable. The
-<a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
-package needed by libpam-mklocaluser, and the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
-passed NEW on Monday. In addition, the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
-package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
-hopefully will be moved to unstable soon.</p>
-
-<p>This collection of packages allow for two different setups for
-roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
-nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
-which should work out of the box if the configuration changes proposed
-for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
-#485282</a> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
-libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
-care of the caching of passwords and group information.</p>
-
-<p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
-at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
-problem with the server certificate. I plan to update the Debian
-package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
-find time to make sure the next release will include both the
-Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
-and I am sure we will find a good solution.</p>
-
-<p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
-LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
-when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
-cache the password for offline checking, as well as caching group
-memberhips and other relevant LDAP information. The
-libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
-directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
-be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
-with support requests and configuration, we do not want local laptops
-to have users in a path that is used for the same users home directory
-on the home directory servers.</p>
-
-<p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
-message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
-is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
-message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
-a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
-type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
-
-<p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
-please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
+<p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
+myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
+tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
+Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
+blygsel:</p>
+
+<blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
+om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
+Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
+driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
+desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
+og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
+
+<p>En <a
+href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
+sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
+at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
+i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
+overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
+nettet sendte meg til
+<a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
+IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
+
+<blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
+Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
+var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
+forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
+til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
+
+<p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
+over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
+Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
+av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
+Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
+Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
+driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
+jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
+artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
+
+<blockquote>
+<p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
+meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
+mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
+sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
+avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
+skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
+noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
+sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
+
+<p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
+harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
+programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
+mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
+millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
+oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
+problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
+elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
+nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
+linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
+
+<p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
+ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
+klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
+administrasjon av brukarar.</p>
+
+<p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
+boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
+var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
+oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
+arbeid.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
+sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
+IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
+minner.</p>
projects / homepage.git / blobdiff