<atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
- <link>Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
- <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
+ <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
+ <link>Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
-Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
-desktop, and looked into the dynamic service location protocol
-implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
-30 people participated, and I believe it was a great environment to
-get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
-development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
-also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
-his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
-agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
-standalone application it would be great for Debian Edu. We also
-tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
-proved to be too hard for us. The application seem to need more work
-before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
-now. :)</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
- <link>Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
-optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
-LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
-some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
-specification handle the content of a lot of system databases, but do
-not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
+<p>I
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
+sin høringsuttalelse</a> til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
+til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
+de av seg følgende FUD-perle:</p>
-<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
-we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
-filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
-and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
-but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
-object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
-objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
-DNS information and another with DHCP information. The schemas
-provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
-object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
-netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
-It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
-specifications to cleam up this mess.</p>
+<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
+ spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
+ ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
+ standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
+ innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
+ Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
+ hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
+ spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
+ standarder."</blockquote></p>
-<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
-the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
-(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
-It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
+<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
+standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
+IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
+IETF står bak. Ogg er spesifisert i
+<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
+tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
+<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
-<p>I would also like to have a quick way to map from a user or
-computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
+under standardisering via IETF, med
+<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
+utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
+skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
+bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
+jeg ikke finner tegn til at <a
+href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
+tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
+standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
+og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
+bort fra at ogs denå organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
+til FLAC.</p>
-<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
-in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
-new IETF work group?</p>
+<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
+spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
+misvisende påstander etter i sømmene.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
- <link>Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</guid>
- <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
+ <title>Debian boots quicker and quicker</title>
+ <link>Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
-jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
-benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
-som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
-IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
-med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
-fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
-mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
-tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
-jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
-LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
-egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
-måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
-fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
-hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
-vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
-bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
+<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
+people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
+could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu
+funded
+<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
+gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future
+of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
+issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
+asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and
+upstart might be a good way forward. Time will show.</p>
+
+<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
+process in Debian. All of these should be applied to get a quick
+boot:</p>
-<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
-om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
-type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
-standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
-er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
-f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
-oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
-standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
-dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
-enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
-da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
-gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
-unngå dette dumme.</p>
+<ul>
-<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
+<li>Use dash as /bin/sh.</li>
-<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.</p>
+<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
+ clock is in UTC.</li>
-<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
-vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
+<li>Install and activate the insserv package to enable
+ <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
+ based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
-<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
+</ul>
+
+These points are based on the Google summer of code work done by
+<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
+Villegas</a>.
+
+<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
+unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds
+from the boot sequence. It depend on very correct dependency
+declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
+where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
+using this.</p>
+
+<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
+introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
+startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently
+from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
+possible to run a of them in the same process. A quick way to test
+this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
+insserv'. Will need to test if that work. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Vitenskapens dogmer...</title>
- <link>Vitenskapens_dogmer___.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
- <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
+ <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
-samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
-vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
-forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
-observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
-vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
-antagelsene som legges til grunn.</p>
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
+melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
+gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
+kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
+veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
+derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
+tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
+tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
+En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
+kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
+i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
+stemmene har vært oppbevart.</p>
-<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.</p>
+<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
+i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
+kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
+over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
+kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
+problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
+jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
+innført.</p>
-<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
-ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
-i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
-kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
-har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
-dag.</p>
-
-<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.</p>
-
-<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
-skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
+<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
+inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
+over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
+spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
+kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
+Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
+inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
- <link>F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
- <guid isPermaLink="true">F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
- <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
+ <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
-z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
-skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
-z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
-reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
-testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
-fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
-å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
-ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
-å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
-har nok kraft til å få hele akslingen til å
-rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
-annet problem med monteringen så langt. Under testingen
-begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
-reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
-å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
-muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
-finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
-må strammes skikkelig til før første
-utskrift.</p>
-
-<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
-egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
-limingen, som
-<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
-på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
-elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
-Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
-fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
-hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
-limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
+<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
+fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
+bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
+uttalelsene som er kommet inn til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
+om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
+annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
+innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
+standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
+sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
+høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
+standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
+bidrar positivt.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Avisene i endring</title>
- <link>Avisene_i_endring.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Avisene_i_endring.html</guid>
- <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
+ <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Jeg kom over bloggposten
-"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
-and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
-skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
-forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
-eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
+<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
+dager siden kom
+<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
+rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
+dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
+<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
+höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
+
+<blockquote>
+I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
+Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
+företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
+exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
+</blockquote>
+
+<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
+href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
+piracy figures need a shot of reality</a> og <a
+href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
+Copyright Treaty Work?</a></p>
+
+<p>Fant lenkene via <a
+href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
+på Slashdot</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
- <link>En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
- <guid isPermaLink="true">En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
- <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
+ <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
-fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
-Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
+<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
+å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
+teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
+fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
+har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
+mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
+en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
+oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
+å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
+en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
+ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
+en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
+feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
+serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
-<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
-Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
-ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
-oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
-vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
-lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
-ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
-interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
-domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
-tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
-ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
-domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
-rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
-publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
+<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
+tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
+CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
+brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
+initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
+hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
+behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
+felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
+uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
+ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
+det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
+mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
+å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
+er tilgjengelig i eksporten.</p>
-<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
-eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
-kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
-Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
-publisert offentlig på web.</p>
+<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
+strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
+registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
+registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
+å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
+
+<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
+verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
+Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
+av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
+ham.</p>
+
+<p>Høres dette interessant ut, besøk
+<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
+titt.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
+ <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
+og
+<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
+protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
+trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
+bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
+hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
+ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
+alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
+passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
+er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
+Osloområdet.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
- <link>Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
- <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
+ <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
+ <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
-i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
-montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
-til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
-der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
-antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
-en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
-få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
-Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
-er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
-delen jeg mangler på denne.</p>
+<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
+href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
+der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
+skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
+gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
+fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
+reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
+som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
+funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
+stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
+løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
+skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
+<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
+skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
+tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
-<p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
-min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
-enn meg. Jeg fikk i dag testet
-<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
-motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
-med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
-fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
-beskrevet på
-<a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
-om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
-Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
-Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
-vha. et Google-søk
-<a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
-meg</A> om at en nedgradering
-til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
-0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
-snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
-reprap-en kvikner til.</p>
+<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
+hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
+som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
+som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
+forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
+dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
+tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
+De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
+dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
+lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
+sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
+økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
+det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
+et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
+halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
+massemarkedet.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
- <link>Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html</guid>
- <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
+ <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
+ <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>I går
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
-NUUGs videogruppe
-<a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
-standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
-endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
-Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
-kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
-glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
-kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
-Silverlight for å spille av opptakene.</p>
+<ul>
+
+<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
+<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
+offentligheten.</li>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
+<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
-<p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
-helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
-er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
-rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
-foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
-konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
+<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
+<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
+samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
-<p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
-av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
-religiøst sludder, fra
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
-i jerusalem</a> via
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
-vinklede nyheter</a> til
-<a
-href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
-retorikk</a>, men også fine
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
-om redningsselskapet</a> og
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
-tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
-er
+<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
+Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
+<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
-i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
-NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
+</ul>
</description>
</item>
<item>
- <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
- <link>Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html</link>
- <guid isPermaLink="true">Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html</guid>
- <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
+ <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
+ <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
<description>
-<p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
-bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
-gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
-blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
-Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
-glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
-Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
-på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
-i denne sammenhengen.</p>
+<p>Kom over
+<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
+tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
+å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
+jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
+(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
+(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
+bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff