Ny oppføring.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 960f25a1ca4946e852efd76ab7f395e17cce617f..72a53d841f3ffbd06bef22c9cbb338ce74f5818c 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,375 +7,333 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
-               <link>Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot</title>
+               <link>Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I regi av
-&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
-startet på
-&lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
-kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
-min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
-finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
-gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
-små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
-har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
-ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
-sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
-fikser e av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
-om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
-22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
-alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
-href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, sa hentes det
-automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;There are two software projects that have had huge influence on the
+quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
+do not yet know them.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The first one is &lt;a href=&quot;http://valgrind.org/&quot;&gt;valgrind&lt;/a&gt;, a
+tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
+It is easy to use, all one need to do is to run &#39;valgrind program&#39;,
+and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
+program include debug information.  With debug information, it is able
+to report the source file name and line number where the problem
+occurs.  It can report things like &#39;reading past memory block in file
+X line N, the memory block was allocated in file Y, line M&#39;, and
+&#39;using uninitialised value in control logic&#39;.  This tool has made it
+trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
+reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
+
+&lt;p&gt;The second one is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity&quot;&gt;Coverity&lt;/a&gt; which is
+a source code checker.  It is able to process the source of a program
+and find problems in the logic without running the program.  It
+started out as the Stanford Checker and became well known when it was
+used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
+and the company behind it is running
+&lt;a href=&quot;http://www.scan.coverity.com/&quot;&gt;a community service&lt;/a&gt; for the
+free software community, where a lot of free software projects get
+their source checked for free.  Several thousand defects have been
+found and fixed so far.  It can find errors like &#39;lock L taken in file
+X line N is never released if exiting in line M&#39;, or &#39;the code in file
+Y lines O to P can never be executed&#39;.  The projects included in the
+community service project have managed to get rid of a lot of
+reliability problems thanks to Coverity.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I believe tools like this, that are able to automatically find
+errors in the source, are vital to improve the quality of software and
+make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
+surrounded by today.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
-               <link>Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
+               <title>No patch is not better than a useless patch</title>
+               <link>No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
-Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
-programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
-stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
-oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
-slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
-gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
-bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
-&lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Julien Blache
+&lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
+patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
+patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
+prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
+time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
+properties.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
-               <link>F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
+               <link>EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
-medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
-fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
-sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
-videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land 
-kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
-under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
-Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
-webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
+&lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
+øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
+fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
+bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
+ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
+ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
+mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
+folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
+rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
+urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
+mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
+mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
+med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
+I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
+musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
+uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Min reprap tar sakte form</title>
-               <link>Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
+               <link>Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
-blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
-hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
-blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
-ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
-tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
-forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
-relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
-tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
-Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
-blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
-inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
-stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
-dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
-fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
+synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
+økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
+ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
-Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
-koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
-optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
-ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
+at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
+USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
+rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
+Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
+men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
+Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
+&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
+Norge AS&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
+A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
-Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
-plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
-de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
-arbeidet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
+S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
+Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
+å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
+sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
+&lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
+om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Norge trenger en personvernforening</title>
-               <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
+               <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
+               <link>Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
-&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
-trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
-og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
-personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
-får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
-lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
-nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
-å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
-vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
-tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
-sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
-nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
+ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
+langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
+urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
+kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
+Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
+selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
+informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
+ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
+fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
+mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
+regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
+mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
+fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
+regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
+fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
+Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
+som kunde.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
+eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
+slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
+eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
+elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
+måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
+liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
-               <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
+               <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
+               <link>Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
-patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
-begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
-begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
-for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
-at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
-sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
-&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
+melder&lt;/a&gt; at
+&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
+og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
+digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
+øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
+1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
+Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
+beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
+siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
+disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
+dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
+Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
+&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
+melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
+fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
+vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
+etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
+på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
+sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
+fortløpende.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I dag kom jeg over
-&lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
-bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
-privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
-er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
-forteller videre at noen jobber med å skrive
-&lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
-tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
-Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
-privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
-forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
-               <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
+               <link>Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
-pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
-&lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og 
-&lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
-
-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
-arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
-&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
-definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:&lt;/p&gt;
-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
-&lt;/ul&gt;
-&lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
+avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
+pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
+ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
+&lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
+Israelsfremmende lobbyorganisasjon
+&lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
+stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
+Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
+vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
+avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
+viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
+i Bush-regjeringen.  Les mer i
+&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
+kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
+Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
-               <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
+               <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Kom over 
-&lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at 
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-&lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Innlegget minner meg på
-&lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
-presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
-og
-&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
-oppløsning.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
+&lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
+deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
+en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
+som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
+og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
+ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
+teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
+distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
+gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
+teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
+De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
+den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
+som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
+rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
+og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
-               <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Reprap-bygging i påsken</title>
+               <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I går publiserte
-&lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
-og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
-Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
+til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
+Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
+skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
+skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
+nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
+montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
+Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
+dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
+noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
+får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
+å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
+være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
+alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
+plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
+spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
+legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
+tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
+hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
+hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
+litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
+skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
+sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
+Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
+&lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
+forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
+helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
+Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
+alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
+brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
+men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
+Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
+krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
+&lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
+venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
+problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
+sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
+ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
+Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
+&lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
+er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
+Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
+&lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
+som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
+Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
+til neste gang.  En reprap-variant ved navn
+&lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
+kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
+-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
-               <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
+               <link>Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-&quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
-hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-&lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
-&lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
+melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
+til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
+ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
+litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
+parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
+&lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
+ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
+etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
-tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-&lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
-av FSF&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
-Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
-folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
+&lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
+parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
+partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
+rettet mot seg.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>