]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/index.html
Bedre språk.
[homepage.git] / blog / index.html
index f03c39d5759ed4f4ff605bde720ecb7ef0cac24a..773642be063d949de0ad31bbd184c6c34ea7276d 100644 (file)
 
  
  <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a></div>
-  <div class="date">2009-02-15 22:30</div>
+  <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
+  <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
   <div class="body">
-<p>I regi av
-<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
-startet på
-<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
-kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
-min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
-finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
-gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
-små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
-har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
-ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
-sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
-fikser e av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
-om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
-22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
-alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
-href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det
-automatisk over i spesialkartet.</p>
+<ul>
+
+<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
+<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
+offentligheten.</li>
+
+<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
+<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
+
+<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
+<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
+samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
+
+<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
+Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
+<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
+
+</ul>
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>. 
+   Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a></div>
-  <div class="date">2009-02-15 11:50</div>
+  <div class="title"><a href="IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a></div>
+  <div class="date">2009-05-07 22:30</div>
   <div class="body">
-<p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
-<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
-Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
-programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
-stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
-oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
-slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
-gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
-bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
-<tt>insserv</tt>.</p>
+<p>Kom over
+<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
+tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
+å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
+jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
+(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
+(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
+bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
-   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>. 
+   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a></div>
-  <div class="date">2009-02-11 06:30</div>
+  <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
+  <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
   <div class="body">
-<p>Jeg ble glad for å se under
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
-medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
-fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
-sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
-videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land 
-kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
-under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
-Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
-webserver og komprimert.</p>
+<p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
+IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
+når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
+personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
+at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
+til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
+bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
+komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
+Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
+foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
+sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
+av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
+og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
+Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
+gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
+av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
+Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
+det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
+betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
+maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
+
+<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
+ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
+krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
+er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
+f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
+maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
+gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
+betydelige.</p>
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>. 
+   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>. 
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a></div>
-  <div class="date">2009-02-03 13:30</div>
+  <div class="title"><a href="Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html">Two projects that have improved the quality of free software a lot</a></div>
+  <div class="date">2009-05-02 15:00</div>
   <div class="body">
-<p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
-blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
-hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
-blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
-ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
-tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
-forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
-relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
-
-<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
-tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
-Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
-blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
-inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
-stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
-
-<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
-dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
-fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
-
-<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
-Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
-koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
-optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
-ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
-
-<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
-Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
-plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
-de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
-arbeidet.</p>
+<p>There are two software projects that have had huge influence on the
+quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
+do not yet know them.</p>
+
+<p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
+tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
+It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
+and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
+program include debug information.  With debug information, it is able
+to report the source file name and line number where the problem
+occurs.  It can report things like 'reading past memory block in file
+X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
+'using uninitialised value in control logic'.  This tool has made it
+trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
+reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
+
+<p>The second one is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
+a source code checker.  It is able to process the source of a program
+and find problems in the logic without running the program.  It
+started out as the Stanford Checker and became well known when it was
+used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
+and the company behind it is running
+<a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
+free software community, where a lot of free software projects get
+their source checked for free.  Several thousand defects have been
+found and fixed so far.  It can find errors like 'lock L taken in file
+X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
+Y lines O to P can never be executed'.  The projects included in the
+community service project have managed to get rid of a lot of
+reliability problems thanks to Coverity.</p>
+
+<p>I believe tools like this, that are able to automatically find
+errors in the source, are vital to improve the quality of software and
+make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
+surrounded by today.</p>
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
-   Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>. 
+   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>. 
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a></div>
-  <div class="date">2009-02-01 18:35</div>
+  <div class="title"><a href="No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a></div>
+  <div class="date">2009-04-28 09:30</div>
   <div class="body">
-<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
-<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
-trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
-og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
-personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
-får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
-lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
-nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
-å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
-vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
-tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
-sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
-nå får vi se om noen er enig.</p>
+<p>Julien Blache
+<a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
+patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
+patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
+prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
+time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
+properties.</p>
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>. 
+   Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a></div>
-  <div class="date">2009-02-01 15:06</div>
+  <div class="title"><a href="EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a></div>
+  <div class="date">2009-04-26 08:30</div>
   <div class="body">
-<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
-patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
-begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
-begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
-for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
-at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
-sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
-<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
-
-<p>I dag kom jeg over
-<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
-bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
-privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
-er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
-forteller videre at noen jobber med å skrive
-<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
-tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
-Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
-privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
-forretningshemmeligheter framover.</p>
+<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
+<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
+øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
+fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
+bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
+ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
+ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
+mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
+folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
+rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
+urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
+mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
+mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
+med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
+I dag er den 70 år.</p>
+
+<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
+musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
+uten musikk med bruksbegresninger.</p>
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
+   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</a></div>
-  <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
+  <div class="title"><a href="Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a></div>
+  <div class="date">2009-04-24 11:10</div>
   <div class="body">
-<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
-pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
-<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
-<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)</a> og 
-<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
-
-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
-arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
-
-<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
-definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
-
-<blockquote>
-<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
-
-<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:</p>
-<ul>
-<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.</li>
-<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.</li>
-<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.</li>
-<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
-<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
-</ul>
-<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.</p>
-</blockquote>
-
-<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
+synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
+økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
+ting fra noen år tilbake.</p>
+
+<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
+at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
+USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
+rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
+Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
+men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
+Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
+<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
+Norge AS</a> og
+<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
+A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
+
+<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
+S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
+Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
+å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
+sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
+<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
+om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
 </div>
   <div class="tags">
    
@@ -280,173 +267,115 @@ produkter basert på standarden.</p>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a></div>
-  <div class="date">2009-01-24 15:00</div>
+  <div class="title"><a href="Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a></div>
+  <div class="date">2009-04-23 23:00</div>
   <div class="body">
-<p>Kom over 
-<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at 
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
-
-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
-oppløsning.</p>
+<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
+ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
+langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
+urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
+kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
+Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
+
+<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
+selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
+informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
+ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
+fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
+mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
+regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
+mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
+fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
+regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
+fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
+Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
+som kunde.</p>
+
+<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
+eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
+slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
+eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
+elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
+måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
+liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
+   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a></div>
-  <div class="date">2009-01-22 23:00</div>
+  <div class="title"><a href="Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a></div>
+  <div class="date">2009-04-23 19:40</div>
   <div class="body">
-<p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.</p>
-
-<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
+melder</a> at
+<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
+og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
+digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
+øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
+1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
+Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
+beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
+siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
+disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
+dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
+Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
+<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
+melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
+fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
+
+<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
+vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
+etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
+på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
+
+<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
+sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
+fortløpende.</p>
+
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
+   Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/web">web</a>. 
   
   </div>
  </div>
  <div class="padding"></div>
  
  <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a></div>
-  <div class="date">2009-01-22 22:15</div>
+  <div class="title"><a href="Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a></div>
+  <div class="date">2009-04-21 10:00</div>
   <div class="body">
-<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.</p>
-
-<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.</p>
-
-<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
-
-<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
-
-<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):</p>
-
-<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
-<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
-
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
+<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
+avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
+pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
+ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
+<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
+Israelsfremmende lobbyorganisasjon
+<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
+stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
+Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
+vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
+avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
+viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
+i Bush-regjeringen.  Les mer i
+<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
+kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
+Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
 </div>
   <div class="tags">
    
 
    
-   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>. 
+   Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>. 
   
   </div>
  </div>
@@ -468,7 +397,13 @@ og endrer på betingelsene.</p>
 
 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 
-<li><a href="archive/2009/02/">February (6)</a></li>
+<li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
+
+<li><a href="archive/2009/05/">May (4)</a></li>
 
 </ul></li>
 
@@ -488,46 +423,58 @@ og endrer på betingelsene.</p>
 <h2>Tags</h2>
 <ul>
 
- <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (7)</a></li>
+ <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (10)</a></li>
 
  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 
  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 
- <li><a href="tags/debian">debian (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian">debian (10)</a></li>
 
- <li><a href="tags/debian edu">debian edu (4)</a></li>
+ <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 
- <li><a href="tags/english">english (4)</a></li>
+ <li><a href="tags/english">english (12)</a></li>
 
  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 
+ <li><a href="tags/fildeling">fildeling (2)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
+
  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 
- <li><a href="tags/norsk">norsk (22)</a></li>
+ <li><a href="tags/norsk">norsk (42)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/nuug">nuug (42)</a></li>
 
- <li><a href="tags/nuug">nuug (18)</a></li>
+ <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (3)</a></li>
 
- <li><a href="tags/personvern">personvern (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/personvern">personvern (5)</a></li>
 
- <li><a href="tags/reprap">reprap (7)</a></li>
+ <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 
  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 
+ <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (1)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/standard">standard (3)</a></li>
+
  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
- <li><a href="tags/video">video (3)</a></li>
+ <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
+
+ <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 
- <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
+ <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 
 </ul>
 
 </div>
 
 <p style="text-align: right">
-Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.4</a>
+Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 </p>
 </body>
 </html>