<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
+musiker og mannen bak
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
+i Rosegarden</a>
+(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
+utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
+intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
+Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
+gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
+ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
+etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
+ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
+forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
+ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
+ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
+musikkundervisning.</p>
+
+<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
+programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
+
+<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
+falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
+Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
+dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
+av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
+dette operativsystemet.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
+havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
+Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
+Skolelinuxprosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
+geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
+gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
+PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
+de har 512 MB RAM eller mer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
+å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
+blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
+
+<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
+programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
+<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
+<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
+noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
+ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
+jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
+for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
+plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
+ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
+kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
+opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
+
+<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
+fullført en ønsket oppgave.</p>
+
+<p>Eksempel:</p>
+
+<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
+annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
+oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
+Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
+et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
+og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
+
+<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
+innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
+dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
+
+<p>Det programmet jeg har best erfaring til er
+<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
+også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
+
+Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
+bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
+disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
+lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
+til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
+lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
+det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
+maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
+k3b, openttd og libreoffice.
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
+og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
+fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
+alternativer.
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
It proposes to require video conferencing standards including
specifications with RAND terms.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
-hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
-av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
-over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
-over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
-økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
-for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
-fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
-økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
-programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
-
-<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
-programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
-programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
-disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
-manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
-er:</p>
-
-<ul>
-<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
-<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
-</ul>
-
-<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
-modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
-kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
-frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
-dialog med informantene.</p>
-
-<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
-ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
-for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
-fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
-delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
-operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
-OpenOffice.org.</p>
-
-<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
-av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
-begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
-vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
-økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
-stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
-omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
-til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
-eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
-inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
-formater.</p>
-
-<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
-laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
-OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
-skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
-symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
-Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
-mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
-friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
-slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
-komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
-<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
-til DUO...</p>
-
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff