<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
+ <item>
+ <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
+NUUG)</em></p>
+
+<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
+Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
+et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
+arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
+nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
+brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
+Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
+automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
+å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
+tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
+aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
+behov.</p>
+
+<p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
+overgangen fra
+papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
+områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
+skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
+er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
+begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
+tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
+inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
+datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
+der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
+til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
+begynner å ta inn over seg.</p>
+
+<p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
+tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
+bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
+bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
+er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
+økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
+et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
+ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
+fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
+kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
+sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
+viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
+standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
+reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
+med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
+tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
+du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
+inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
+det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
+veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
+må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
+kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
+seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
+ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
+alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
+forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
+det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
+monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
+kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
+opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
+ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
+på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
+samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
+tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
+kostbart.</p>
+
+<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
+sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
+det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
+bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
+du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
+veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
+det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
+av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
+var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
+OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
+arkivkjerne:</p>
+
+<p><blockquote>
+.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
+</blockquote></p>
+
+<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
+tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
+leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
+dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
+være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
+arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
+tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
+postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
+menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
+viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
+tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
+sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
+forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
+med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
+sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
+til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
+forvaltning.</p>
+
+<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
+Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
+forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
+god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
+det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
+og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
+IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
+ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
+kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
+er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
+implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
+kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
+datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
+situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
+tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
+som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
+standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
+er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
+fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
+forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
+erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
+prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
+spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
+som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
+prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
+forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
+Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
+uavhengig sjekk.</p>
+
+<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
+tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
+Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
+produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
+ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
+du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
+kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
+fellesfunksjonalitet.</p>
+
+<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
+kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
+Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
+og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
+velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
+tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
+programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
+noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
+utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
+virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
+Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
+om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
+datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
+import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
+måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
+pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
+sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
+hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
+bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
+ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
+kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
+
+<p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
+Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
+Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
+bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
+data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
+via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
+i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
+eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
+epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
+kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
+arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
+<a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
+logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
+Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
+til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
+besøke
+<a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
+og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
+her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
+
+<p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
+interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
+Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
+grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
+som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
+«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
+fjernet</a> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
+prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
+tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
+«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
+dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
+
+<p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
+interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
+til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
+er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
+nettleser på
+<a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
+og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
+påmelding og arkiv på
+<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
+der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
+Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
+github,
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Jami/Ring, finally functioning peer to peer communication client</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jami_Ring__finally_functioning_peer_to_peer_communication_client.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jami_Ring__finally_functioning_peer_to_peer_communication_client.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 19 Jun 2019 08:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Some years ago, in 2016, I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experience_and_updated_recipe_for_using_the_Signal_app_without_a_mobile_phone.html">wrote
+for the first time about</a> the Ring peer to peer messaging system.
+It would provide messaging without any central server coordinating the
+system and without requiring all users to register a phone number or
+own a mobile phone. Back then, I could not get it to work, and put it
+aside until it had seen more development. A few days ago I decided to
+give it another try, and am happy to report that this time I am able
+to not only send and receive messages, but also place audio and video
+calls. But only if UDP is not blocked into your network.</p>
+
+<p>The Ring system changed name earlier this year to
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Jami_(software)">Jami</a>. I
+tried doing web search for 'ring' when I discovered it for the first
+time, and can only applaud this change as it is impossible to find
+something called Ring among the noise of other uses of that word. Now
+you can search for 'jami' and this client and
+<a href="https://jami.net/">the Jami system</a> is the first hit at
+least on duckduckgo.</p>
+
+<p>Jami will by default encrypt messages as well as audio and video
+calls, and try to send them directly between the communicating parties
+if possible. If this proves impossible (for example if both ends are
+behind NAT), it will use a central SIP TURN server maintained by the
+Jami project. Jami can also be a normal SIP client. If the SIP
+server is unencrypted, the audio and video calls will also be
+unencrypted. This is as far as I know the only case where Jami will
+do anything without encryption.</p>
+
+<p>Jami is available for several platforms: Linux, Windows, MacOSX,
+Android, iOS, and Android TV. It is included in Debian already. Jami
+also work for those using F-Droid without any Google connections,
+while Signal do not.
+<a href="https://git.jami.net/savoirfairelinux/ring-project/wikis/technical/Protocol">The
+protocol</a> is described in the Ring project wiki. The system uses a
+distributed hash table (DHT) system (similar to BitTorrent) running
+over UDP. On one of the networks I use, I discovered Jami failed to
+work. I tracked this down to the fact that incoming UDP packages
+going to ports 1-49999 were blocked, and the DHT would pick a random
+port and end up in the low range most of the time. After talking to
+the developers, I solved this by enabling the dhtproxy in the
+settings, thus using TCP to talk to a central DHT proxy instead of
+
+peering directly with others. I've been told the developers are
+working on allowing DHT to use TCP to avoid this problem. I also ran
+into a problem when trying to talk to the version of Ring included in
+Debian Stable (Stretch). Apparently the protocol changed between
+beta2 and the current version, making these clients incompatible.
+Hopefully the protocol will not be made incompatible in the
+future.</p>
+
+<p>It is worth noting that while looking at Jami and its features, I
+came across another communication platform I have not tested yet. The
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Tox_(protocol)">Tox protocol</a>
+and <a href="https://tox.chat/">family of Tox clients</a>. It might
+become the topic of a future blog post.</p>
+
+<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>More sales number for my Free Culture paper editions (2019-edition)</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/More_sales_number_for_my_Free_Culture_paper_editions__2019_edition_.html</link>
Lessig</a>, is still selling a few copies. Not a lot, but enough to
have contributed slightly over $500 to the <a
href="https://creativecommons.org/">Creative Commons Corporation</a>
-so far. Most books are still sold via Amazon (83), with Ingram second
-(49) and Lulu (12) and Machette (7) as minor channels. Bying directly
-from Lulu bring the largest cut to Creative Commons. The English
-Edition sold 80 copies so far, the French 59 copies, and Norwegian
-only 8 copies. Nothing impressive, but nice to see the work we put
-down is still being appreciated. The ebook edition is available for
-free from <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Github</a>.</p>
+so far. All the profit is sent there. Most books are still sold via
+Amazon (83 copies), with Ingram second (49) and Lulu (12) and Machette (7) as
+minor channels. Bying directly from Lulu bring the largest cut to
+Creative Commons. The English Edition sold 80 copies so far, the
+French 59 copies, and Norwegian only 8 copies. Nothing impressive,
+but nice to see the work we put down is still being appreciated. The
+ebook edition is available for free from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Github</a>.</p>
<table border="0">
<tr><th rowspan="2" valign="bottom">Title / language</th>
projects / homepage.git / blobdiff