+<p>I
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
+sin høringsuttalelse</a> til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
+til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
+de av seg følgende FUD-perle:</p>
+
+<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
+ spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
+ ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
+ standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
+ innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
+ Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
+ hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
+ spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
+ standarder."</blockquote></p>
+
+<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
+standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
+IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
+IETF står bak. Ogg er spesifisert i
+<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
+tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
+<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
+
+under standardisering via IETF, med
+<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
+utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
+skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
+bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
+jeg ikke finner tegn til at <a
+href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
+tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
+standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
+og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
+bort fra at ogs denå organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
+til FLAC.</p>
+
+<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
+spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
+misvisende påstander etter i sømmene.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian boots quicker and quicker</title>
+ <link>Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
+people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
+could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu
+funded
+<a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
+gathering</a>. It was quite productive. We also discussed the future
+of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
+issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
+asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and
+upstart might be a good way forward. Time will show.</p>
+
+<p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
+process in Debian. All of these should be applied to get a quick
+boot:</p>
+
+<ul>
+
+<li>Use dash as /bin/sh.</li>
+
+<li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
+ clock is in UTC.</li>
+
+<li>Install and activate the insserv package to enable
+ <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
+ based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
+
+</ul>
+
+These points are based on the Google summer of code work done by
+<a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
+Villegas</a>.
+
+<p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
+unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds
+from the boot sequence. It depend on very correct dependency
+declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
+where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
+using this.</p>
+
+<p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
+introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
+startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently
+from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
+possible to run a of them in the same process. A quick way to test
+this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
+insserv'. Will need to test if that work. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
+ <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
+melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
+gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
+kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
+veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
+derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
+tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
+tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
+En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
+kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
+i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
+stemmene har vært oppbevart.</p>
+
+<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
+i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
+kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
+over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
+kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
+problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
+jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
+innført.</p>
+
+<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
+inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
+over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
+spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
+kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
+Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
+inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
+ <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
+fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
+bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
+uttalelsene som er kommet inn til
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
+om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
+annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
+innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
+standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
+sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
+høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
+standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
+bidrar positivt.</p>
projects / homepage.git / blobdiff