<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
- <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I føljetongen om H.264
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
-jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
-hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
-MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
-og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
-<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
-<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-
-<p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
-office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
-
-<p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
-AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-the License is provided as a convenience and for informational
-purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-provided by MPEG LA may be used.</p>
-
-<p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
-is very easy to search.</p>
-
-<p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
-assistance, please let me know.</p>
-
-<p>Kind regards,</p>
-
-<p>Sidney A. Wolf
-<br>Manager, Global Licensing
-<br>MPEG LA</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
-et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
-som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
-fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
-opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
-<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Thank you for your reply.</p>
-
-<p>[Sidney Wolf]
-<br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
-<br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-<br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
-<br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-<br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
-
-<p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
-Internet address of the licensing document was to ensure I could
-publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
-in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
-the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
-is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
-others to read?</p>
-
-<p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-<br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
-<br>&gt; it is very easy to search.</p>
-
-<p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
-list of Licensees. I do not know the name of all companies and
-organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
-Norwegian ones on that list.</p>
-
-<p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
-<br>&gt; please let me know.</p>
-
-<p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
-
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
-mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
-i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
-<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
-<br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-
-<p>Thank you for your reply.</p>
-
-<p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
-asking our permission to publish the electronic copy of the License in
-advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
-electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
-please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
-website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
-their further reference.</p>
-
-<p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
-standing on our website according to each program. Due to the large
-volume of Licensees, it would be administratively impractical to
-provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
-afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
-
-<p>Kind regards,</p>
-
-<p>Sidney A. Wolf
-<br>Manager, Global Licensing
-<br>MPEG LA</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
-setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
-been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
-Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
-og lokalisere en kopi fra 2007 av
-<a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
-mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
-avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
-har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
-
-<p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
-MPEG-LA.</p>
+ <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt 22. juli. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort
+Kraby fortalte i følge artikkelen at</p>
+
+<blockquote>
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
+</blockquote>
+
+<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
+mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.</p>
+
+<p>Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
+
+<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
+kildevern</a> som ble
+<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">lansert
+i april i år</a>. Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere
+detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besyndelig at så
+få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere
+kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den
+raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange
+år nå.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
-en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
-inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
-til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
-Postjournal</a>.
-<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
-ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
-jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
-
-<table border="1">
-<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
-<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
-</table>
-
-<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
-den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
-og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
-et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
-postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
-
-<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
-
-<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
-postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
-Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-
-<hr/>
-
-<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
-
-<p>Hei</p>
-
-<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
-oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
-og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
-vi til OEP 1 gang i uken.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Medietilsynet</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
-
-<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
-leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
-til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?</p>
-
-<hr>
-<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
-
-<p>Hei!</p>
-
-<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
-tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
-løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
-leveringsfrekvens.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
-
-<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
-postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
-ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
-Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-
-<hr/>
-
-<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
-
-<p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
-institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
-dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
-gikk tapt.</p>
-
-<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
-
-<hr/>
-<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
-
-<p>Hei!</p>
-
-<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
-forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
-OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
-etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
-journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
-offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
-tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
-offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
-gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
-plass de manglende journalene.</p>
-
-</blockquote></p>
-
-
-<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
-
-<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
-Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
-fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-
-<hr/>
-
-<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
-
-<p>Hei,</p>
-
-<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
-uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
-<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
-
-
-<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
-siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
-avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?</p>
-
-<hr>
-
-<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
-<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
-
-<p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
-
-<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
-
-<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
-(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
-stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
-
-<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
-ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
-har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
-kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
-bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
-
-<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
-alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
-det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
-at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
+ <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
+12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+<br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
+
+<p>Hei Petter,</p>
+
+<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.</p>
+
+<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
+
+<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
+
+<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
+
+<p>Mvh
+<br>Stig Hornnes
+<br>Rådgiver - FAD</p>
+</blockquote>
+
+<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
+steg.</p>
+
+<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
+kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
+<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
+matematikk.org</a>:</p>
+
+<blockquote>
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
+</blockquote>
+
+<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
- <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
- <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
-spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
-er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
-<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
- postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
-<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
-
-<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
-Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
-1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
-
-<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
-tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
-opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
-pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
-kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
-uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
-NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
-konsesjonen.</p>
-
-<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
-administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
-NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
-spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
-
-<p>Mvh</p>
-
-<p>Arve Lindboe</p>
-
-<p>rådgiver,
-<br>Medietilsynet</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
-krypteringen av Frikanalen.</p>
+ <title>Why isn't the value of copyright taxed?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>While working on a
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p>
+
+<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/">presentation
+by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience. The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are "intellectual property", as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.</p>
+
+<p>Most valuables are taxed by the government. At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together. If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values. And copyrighted work have value. It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p>
+
+<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes. If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.</p>
+
+<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation. I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain. The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.</p>
+
+<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .</p>
+
+<p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
- <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
-project (Norwegian version of
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
-a problem with the municipalities using
-<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a
-problem report to the government, the email From: address is set to
-the address of the person reporting the problem, while envelope sender
-is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
-sure the municipality send any replies to the person reporting the
-problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
-This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
-Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
-send an automatic reply to report that the message has been received,
-and this message is sent to the envelope sender and not the address in
-the From: header.</p>
-
-<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
-request-tracker instance instead of to the person reporting the
-problem. We can not really change the envelope sender address, as
-this would make it impossible for us to discover when there are
-problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
-contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
-to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
-behaviour.</p>
-
-<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
-to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
-messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
-But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
-differently. Anyone know? Please let us know at
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
+ <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Onsdag i denne uka annonserte
+<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg har derfor valgt å bruke
+<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
+liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
+
+<p>Når en i tillegg fra
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
+i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
+ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: postmottak (at) fad.dep.no
+<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
+
+<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].</p>
+
+<p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
+<br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
+
+<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.</p>
+
+<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.</p>
+
+<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
+
+<p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
+
+<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
+
+<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
+på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
- <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
-historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
-helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
-trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
-forteller historien:</p>
+ <title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Here is another interview with one of the people in the <a
+href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+community. I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
+project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-). We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.</p>
+
+<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there. Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.</p>
+
+<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>I fell in love with Mike ;-).</p>
+
+<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment. Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work. So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.</p>
+
+<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.</p>
+
+<p>For information about our school project you can read
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
+interview with Mike Gabriel</a>.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.</p>
+
+<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience. What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful. I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
+Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:</p>
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
- sjokoladepåstander</a></li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
- – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
+<ul>
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
- det helse i hver bit?</a></li>
+<li>We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
- før du starter som Xocai distributør</a></li>
+<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
-</ul></p>
+<li>Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.</li>
-<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
-Streisand-effekten</p>
+</ul>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
- <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
-enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
-bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
-tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
-<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
-Bitfactorys
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
-og Dinsides
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
-Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
-hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
-2012:</p>
-
-<p><table border="1">
-<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
-<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
-<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
-<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
-<table></p>
-
-<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
-andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
-gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
-bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
-* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
-bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
-komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
-prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
-
-<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
-historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
-å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
-SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
-jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
-hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
-med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
-første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
-drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
-deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
+ <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Leste nettopp
+<a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
+Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
+fingeravtrykksløsningen de lager:
+
+<blockquote>
+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
+produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
+tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
+erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
+direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
+sveiper en innrullert finger over sensoren.
+</blockquote>
+
+<p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
+til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
+fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
+blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
+tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
+som har testet, f.eks.
+<a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
+Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
+eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
+holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
+eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
+Arabiske Emirater</a> av at
+<a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
+har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
+103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
+Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
+tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
+Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
+
+<p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
+på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
+befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
- <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
-landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
-kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
-TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
-TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
-TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
-til å lansere en
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
-basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
-som er basert på Silverlight.</p>
-
-<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
-RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
-kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
-se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
-RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
-med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
-en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
-til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
-problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
-langt.</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>From: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
-<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
-<br>Cc: post (at) frikanalen.no
-<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
-
-<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
-bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
-den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
-For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
-koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
-gratis.</p>
-
-<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
-
-<p><blockquote>
- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
- plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
- tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
- selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
- seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
- de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
- perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
- RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
- dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
- sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
- distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
- vil gjelde fram til midten av 2010.
-</blockquote></p>
-
-<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
-stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
-helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
-velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
-sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
-
-<p>--
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
-men har fått to svar fra RiksTV.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: post (at) rikstv.no
-<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
-
-<p>Takk for din henvendelse</p>
-
-<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
-dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
-gjengitt i sin helhet på denne lenken:
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
-
-<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
-bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
-
-<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
-
-<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
-
-<p>Ha en fin dag.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Thomas Eikeland
-<br>RiksTV AS
-<br>Kundeservice
-<br>Telefonnummer: 09595
-<br>www.rikstv.no</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
-fulgte opp med en ny epost:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-<br>To: post (at) rikstv.no
-<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
-
-<p>[Thomas Eikeland]
-<br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
-
-<p>Takk for svaret.</p>
-
-<p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
-<br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
-<br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
-<br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
-<br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
-
-<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
-over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
-
-<ul>
-
-<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
- på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
- kryptert som gikk ut i 2010?</li>
-
-</ul>
-
-<p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
-<br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-<br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-<br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-<br>&gt;
-<br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-<br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
-
-<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
-reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
-etter 2010.</p>
-
-<p>--
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Arthur Garnes
-<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
-
-<p>Hei,</p>
-
-<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
-henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
-
-<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
-vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
-signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
-kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
-kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
-Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
-adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
-programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
-kostnadene.</p>
-
-<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
-kontakt.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Arthur Garnes
-<br>Product Manager</p>
-
-<p>Mobil: +47 98234224
-<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
-<br>RiksTV AS
-<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
-<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
-
-<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
-
-<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
-ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
-it contains is confidential and intended only for the right
-addressee.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
-opp.</p>
+ <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
+
+<p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
+13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
+Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
+Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
+wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
+
+<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi? Se
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
+tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
+innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
- <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Tidligere leder av
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
-organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
-i media og
-<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
-skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
-å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
-Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
-for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
-noen måneder etter at
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
-Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
-fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
-Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
-som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
-jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
-en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
-å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
-Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
-hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
-som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
-skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
-mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
-Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
-bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
-og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
-skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
-ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
-maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
-stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
-og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
-Windows.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
-økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
-vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
-mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
-skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
-våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
-gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
-dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
-Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
-forårsaket av "kreative" elever.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
-Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
-ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
-av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
-både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
-Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
-HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
-basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
-flere år finansiert et prosjekt som heter
-<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
-vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
-er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
-man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
-seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
-lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
-del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
-Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
-eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
-det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
+ <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
+<a href="http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf">releasing
+a report (PDF)</a> about virtual currencies and
+<a href="http://www.bitcoin.org/">bitcoin</a>. It is interesting to
+see how a member of the bitcoin community
+<a href="http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html">receive
+the report</a>. As for the future, I suspect the central banks and
+the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
+competition. My thoughts go to the
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl">Wörgl experiment</a> with
+negative inflation on cash which was such a success that it was
+terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful
+alternative would be a threat to the current money system and gain
+powerful forces to work against it.</p>
+
+<p>While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
+that the community already seem to have
+<a href="http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down">experienced
+its first pyramid game / Ponzi scheme</a>. Not very surprising, given
+how members of "small" communities tend to trust each other. I guess
+enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
+wealth is available.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
- <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
-<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
-og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
-for hele teksten.</p>
-
-<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
-
-<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
-Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
-redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
-anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
-hele offentlig sektor i
-<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
-om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
-har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
-videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
-til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
-vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
-
-<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
-opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
-som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
-kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
-av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
-IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
-fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
-for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
-nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
-offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
-virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
-redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
-best.</p>
-
-<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
-§ 4 nr. 2 første ledd</p>
-
-<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
-offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
-mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
-som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
-medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
-programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
-tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
-utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
-foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
-</blockquote></p>
-
-<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
-fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
-jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
-høringsuttalelser til høringen.</p>
-
-<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
-fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
-klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
-
+ <title>Ode til Frikanalen...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
+i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
+vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
+mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
+Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
+alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
+muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
+annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
+programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
+fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
+webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
+Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
+programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
+Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
+Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
+produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
+kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
+sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
+kanalens begrensede midler.</p>
+
+<p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
+til Frikanalen. Mens det i
+<a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
+for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
+
+<blockquote>
+
+Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
+Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
+driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
+i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
+tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
+i forbindelse med valg.
+
+</blockquote>
+
+<p>Så har kulturdepartementet
+<a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
+all støtte for 2013</a>:</p>
+
+<blockquote>
+
+<p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
+<p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
+
+<p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
+2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
+skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
+
+<p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
+betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
+erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
+ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
+
+</blockquote>
+
+<p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
+vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
+det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
+
+<p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
+innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
+<a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
+skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
+annet om «åpne kanaler»:</p>
+
+<blockquote>
+
+Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
+også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
+må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
+TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
+egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
+å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
+organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
+kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
+et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
+bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
+distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
+</blockquote>
+
+<p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
+av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
+«<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
+åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
+forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
+Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
- <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Da fikk jeg nettopp svar fra
-<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
-(DSS) på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
-spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med
-MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
-<br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
-<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
-<br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
-<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
-
-<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
-representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
-levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
-vår avtale med Smartcom.</p>
-
-<p>Vennlig hilsen</p>
-
-<p>Mette Haga Nielsen
-<br>Fung. seksjonssjef</p>
-
-<p>Departementenes servicesenter</p>
-
-<p>Informasjonsforvaltning
-
-<p>Mobil 93 09 83 51
-<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
-avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
-ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
-minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
-nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
-
-<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
-til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
-videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
-privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
-de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p>
+ <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
+looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
+all over the place. I am also a member (and currently leader) of
+<a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
+make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG
+is an member organisation for us in Norway interested in free
+software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
+is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
+these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
+<a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
+mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
+it every time.</p>
+
+<p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
+article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
+Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
+"<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
+Takes Us Down</a>" (longer version also
+<a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
+from his own site</a>), where he report what he found when he
+processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
+last twelve years and classified them according to cause, time of day,
+etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
+what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
+me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
+
+<p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
+standardised messages to this list when a outage was planned or when
+it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
+assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
+article: First the unplanned outage:
+
+<blockquote><pre>
+Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
+Severity: Critical (Unplanned)
+Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
+End: Monday, May 7, 2012, 12:38
+Duration: 40 minutes
+Scope: Exchange 2003
+Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
+ a cluster failover.
+
+User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
+ access e-mail. Zimbra users were unaffected.
+Technician: [xxx]
+</pre></blockquote>
+
+Next the planned outage:
+
+<blockquote><pre>
+Subject: H Building Switch Upgrades
+Severity: Major (Planned)
+Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
+End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
+Duration: 10 hours
+Scope: H2 Transport
+Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
+ stations. We will replace these with newer Catalyst
+ 4510s.
+User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
+ this work. Afterward, they will have gigabit
+ connectivity.
+Technician: [xxx]
+</pre></blockquote>
+
+<p>He notes in his article that the date formats and other fields have
+been a bit too free form to make it easy to automatically process them
+into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
+dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
+people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
+format listed above). There are also other issues with the format
+that could be improved, read the article for the details.</p>
+
+<p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
+good idea that I would like to get it implemented here at the
+university too. We do register
+<a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
+changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
+list, but we do not do so in a structured format and there is not a
+report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
+for other sites to consider too?</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff