Typo.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 9bf8bc08e91690e039a02955480fcdcc412ec973..7fc2352e24b6ffe63fcb85c8731a6badf1d02270 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,922 +7,634 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
-               <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
-jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
-hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
-MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
-og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
-&lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
-office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
-AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-the License is provided as a convenience and for informational
-purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
-is very easy to search.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
-assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sidney A. Wolf
-&lt;br&gt;Manager, Global Licensing
-&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
-et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
-som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
-fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
-opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
-&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;[Sidney Wolf]
-&lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
-&lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-&lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
-&lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-&lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
-Internet address of the licensing document was to ensure I could
-publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
-in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
-the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
-is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
-others to read?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-&lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
-&lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
-list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
-organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
-Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
-&lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;--
-&lt;br&gt;Happy hacking
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
-mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
-i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
-&lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
-asking our permission to publish the electronic copy of the License in
-advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
-electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
-please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
-website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
-their further reference.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
-standing on our website according to each program. Due to the large
-volume of Licensees, it would be administratively impractical to
-provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
-afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Sidney A. Wolf
-&lt;br&gt;Manager, Global Licensing
-&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
-setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
-been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
-Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
-og lokalisere en kopi fra 2007 av
-&lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
-mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
-avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
-har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
-MPEG-LA.&lt;/p&gt;
+               <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Som jeg
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
+i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
+utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
+derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
+Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
+fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
+på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
+går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
+dag.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
-en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
-&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
-inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
-til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
-Postjournal&lt;/a&gt;.
-&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
-ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
-jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
-
-&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
-den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
-og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
-et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
-postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
-postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
-Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr/&gt;
-
-&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
-oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
-og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
-vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
-leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
-til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr&gt;
-&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
-tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
-løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
-leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
-postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
-ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
-Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr/&gt;
-
-&lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
-institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
-dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
-gikk tapt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr/&gt;
-&lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
-forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
-OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
-etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
-journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
-offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
-tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
-offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
-gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
-plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
+               <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
+etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
+samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
+det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
+flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
+vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
+gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
+belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
+lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
 
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
-Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
-fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr/&gt;
-
-&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-&lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
-uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
-&lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
-
-
-&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
-siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
-avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
-
-&lt;hr&gt;
-
-&lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
-&lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
+&lt;ul&gt;
 
-&lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
+drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
+2012-09-21&lt;/li&gt;
 
-&lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
-(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
-stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
+skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
+2012-09-22, basert på
+&lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
 
-&lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
-ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
-har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
-kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
-bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
+  Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
+  2012-09-22.&lt;/li&gt;
 
-&lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;/ul&gt;
 
-&lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
-alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
-det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
-at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
+vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
-spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
-er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
-&lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
-   postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
-&lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
-Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
-1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
-tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
-opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
-pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
-kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
-uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
-NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
-konsesjonen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
-administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
-NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
-spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;rådgiver,
-&lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
-krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
+               <title>Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian &lt;a
+href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version of the 2004 book &lt;a
+href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
+The reason is that this book is a great primer on what problems exist
+in the current copyright laws, and I want it to be available also for
+those that are reluctant do read an English book.
+
+When I started, I 
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;called
+for volunteers&lt;/a&gt; to help me, but too few have volunteered so far,
+and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
+mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
+strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
+my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
+complete the translation.  This graph show the updated progress:&lt;/p&gt;
+
+&lt;img width=&quot;80%&quot; align=&quot;center&quot; src=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png&quot;&gt;
+
+&lt;p&gt;Progress have slowed down lately due to family and work
+commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
+the project files currently available from
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true&quot;&gt;PDF&lt;/a&gt;
+and
+&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true&quot;&gt;EPUB&lt;/a&gt;
+are published on github.  The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
-project (Norwegian version of
-&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
-&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
-a problem with the municipalities using
-&lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
-problem report to the government, the email From: address is set to
-the address of the person reporting the problem, while envelope sender
-is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
-sure the municipality send any replies to the person reporting the
-problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
-This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
-Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
-send an automatic reply to report that the message has been received,
-and this message is sent to the envelope sender and not the address in
-the From: header.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
-request-tracker instance instead of to the person reporting the
-problem.  We can not really change the envelope sender address, as
-this would make it impossible for us to discover when there are
-problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
-contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
-to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
-behaviour.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
-to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
-messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
-But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
-differently.  Anyone know?  Please let us know at
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
-(at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+               <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
+Cabinet Office i England ved navn
+&lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
+Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
+Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
+klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
+&lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
+science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
+vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
+som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
+fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
+  wheather a policy is working.  They are now used extensively in
+  international development, medicine, and business to identify which
+  policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
+  the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
+  public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
+penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
+målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
+elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
+politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
-historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
-helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
-trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
-forteller historien:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
-  sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
-  – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
-  det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
-  før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
-Streisand-effekten&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Giorgio Pioda</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;After a long break in my row of interviews with people in the
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
+Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
+this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
+administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
+conduced in May, but I only found time to publish it now.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
+in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of &quot;light&quot;
+university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
+Management Service server and slowly I got more and more involved with
+IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
+got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
+labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
+the IT-courses during university where sufficient to start. Self
+training is anyway very important&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
+&lt;a href=&quot;http://www.spse.ch/&quot;&gt;SPSE school&lt;/a&gt; (secondary) is a very
+special sport school for young people who try to became sport pro (for
+all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
+recognised by the Olympic Swiss Organisation.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
+already several years ago. But since the system was still not
+Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn&#39;t
+use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
+next school year, since the squeeze release solved this security
+hole.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Many. First of all there is a strong and living community that is
+very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
+the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
+engineered platform and you don&#39;t have to start to build up your PDC
+and your clients from GNU/scratch; I&#39;ve already done this once and I
+can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
+platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
+head IT is sick another one could pick up the task without too much
+hassle.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The only real problem I see is that it is a little too less
+flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
+there are many reasons that force for another choice. For example the
+need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
+devices that have specific software packages for another specific
+distribution (I have such a case for whiteboards that have only
+Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
+and eduroaming, hoping not to use them ;-)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
+mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
+combination is exotic... well I discovered right yesterday that
+&lt;a href=&quot;http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html&quot;&gt;Perceus&lt;/a&gt;
+has the same...&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
+only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
+something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
+statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;P&gt;I think that the only real argument that school managers &quot;hear&quot; is
+cost reduction. They don&#39;t give too much weight on quality, stability,
+just because they are normally not open to change.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
+to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
+don&#39;t.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;We decided to move to Linux because students at our school have own
+laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
+we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
+machine to fix for viral infections... With Linux this has been
+reduced to zero, since people installs almost only from official
+repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
+Those who don&#39;t have such needs will hardly move to Linux.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
-enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
-bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
-tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
-&lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
-Bitfactorys
-&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
-og Dinsides
-&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
-Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
-hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
-2012:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;table&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
-andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
-gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
-bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
-* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
-bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
-komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
-prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
-historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
-å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
-&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
-SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
-jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
-hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
-med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
-første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
-drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
-deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
+               <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
+&lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
+Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
+&lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
+kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
+&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
+på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
+kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
+Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
+det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
+følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
+kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
+til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
-landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
-kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
-TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
-TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
-TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
-til å lansere en
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
-basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
-som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
-RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
-kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
-se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
-RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
-med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
-en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
-til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
-problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
-langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
-&lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
-&lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
-&lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
-bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
-den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
-For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
-koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
-gratis.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-  NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
-  plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
-  tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
-  selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
-  seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
-  de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
-  perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
-  RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
-  dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
-  sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
-  distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
-  vil gjelde fram til midten av 2010.
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
-stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
-helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
-velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
-sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;-- 
-&lt;br&gt;Vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
-men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
-&lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
-dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
-gjengitt i sin helhet på denne lenken:
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
-
-&lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
-bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-&lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Med vennlig hilsen 
-&lt;br&gt;Thomas Eikeland 
-&lt;br&gt;RiksTV AS
-&lt;br&gt;Kundeservice
-&lt;br&gt;Telefonnummer: 09595 
-&lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
-fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-&lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
-&lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
-&lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
-&lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
-&lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
-&lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
-&lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
-over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
-   på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
-   kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
-&lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-&lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-&lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-&lt;br&gt;&amp;gt;  
-&lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-&lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
-reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
-etter 2010.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;-- 
-&lt;br&gt;Vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;From: Arthur Garnes
-&lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
-&lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
-henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
-vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
-signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
-kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
-kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
-Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
-adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
-programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
-kostnadene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
-kontakt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
-&lt;br&gt;Arthur Garnes
-&lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
-&lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
-&lt;br&gt;RiksTV AS
-&lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
-&lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
-ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
-it contains is confidential and intended only for the right
-addressee.&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
-opp.&lt;/p&gt;
+               <title>IETF activity to standardise video codec</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;After the
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html&quot;&gt;Opus
+codec made&lt;/a&gt; it into &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; as
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc6716&quot;&gt;RFC 6716&lt;/a&gt;, I had a look
+to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
+too, and I was happy to discover that there is some activity in this
+area.  A non-&quot;working group&quot; mailing list
+&lt;a href=&quot;https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec&quot;&gt;video-codec&lt;/a&gt;
+was
+&lt;a href=&quot;http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html&quot;&gt;created 2012-08-20&lt;/a&gt;.  It is intended to discuss the topic and if a
+formal working group should be formed.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I look forward to see how this plays out.  There is already
+&lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html&quot;&gt;an
+email from someone&lt;/a&gt; in the MPEG group at ISO asking people to
+participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
+that it so far (as far as I can remember) only have produced
+multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
+joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
+involved in any codec work and my opinion will not matter much.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
+join this work to standardise a royalty free video codec within
+IETF.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
-organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
-i media og
-&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
-skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
-å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
-Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
-for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
-noen måneder etter at
-&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
-Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
-fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
-Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
-som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
-jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
-en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
-å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
-Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
-hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
-som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
-skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
-mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
-Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
-bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
-og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
-skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
-ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
-maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
-stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
-og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
-Windows.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
-økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
-vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
-mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
-skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
-våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
-gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
-dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
-Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
-forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
-Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
-ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
-av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
-både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
-Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
-HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
-basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
-flere år finansiert et prosjekt som heter
-&lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
-vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
-er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
-man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
-seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
-lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
-del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
-Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
-eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
-det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
+               <title>IETF standardize its first multimedia codec: Opus</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Yesterday, &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; announced the
+publication of of
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc6716&quot;&gt;RFC 6716, the Definition
+of the Opus Audio Codec&lt;/a&gt;, a low latency, variable bandwidth, codec
+intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
+far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc3533&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, IETF
+standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
+royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
+continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
+have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
+multimedia content on the Internet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;IETF require two interoperating independent implementations to
+ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
+free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
+poor), to compete on equal terms on the Internet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Visit the &lt;a href=&quot;http://opus-codec.org/&quot;&gt;Opus project page&lt;/a&gt; if
+you want to learn more about the solution.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
-og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
-for hele teksten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
-Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
-redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
-anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
-hele offentlig sektor i
-&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
-om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
-har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
-videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
-til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
-vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
-opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
-som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
-kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
-&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
-av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
-IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
-fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
-for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
-nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
-offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
-virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
-redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
-best.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
-§ 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
-offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
-mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
-som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
-medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
-programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
-tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
-utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
-foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
-fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
-jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
-høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
-fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
-klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
+               <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
+skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+&lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
+&lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
+om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
+2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
+kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
+fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
+&lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
+&lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+&quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+&lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 
+&lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
+wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
+artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
-&lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
-(DSS) på
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
-spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
-MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
-&lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
-&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
-&lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
-&lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
-representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
-levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
-vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
-&lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
-
-&lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
-&lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
-avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
-ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
-minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
-nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
-til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
-videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
-privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
-de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
+               <title>Git repository for song book for Computer Scientists</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;As I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html&quot;&gt;mentioned
+this summer&lt;/a&gt;, I have created a Computer Science song book a few
+years ago, and today I finally found time to create a public
+&lt;a href=&quot;https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook&quot;&gt;Gitorious
+repository for the project&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to help out, please clone the source and submit patches
+to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
+please use prince XML, or let me know about a useful free software
+processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
+PostScript formats at
+&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s Computer
+Science Songbook&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>