Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 7ef97cf9d2046d71e6780f519c3910906e911d6f..c38b917f7b810d49e2a6bad351c3348e94fe6bbd 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,461 +7,313 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
-               <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
+               <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
+               <link>P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
-very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
-simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
-open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
-Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
-thus one want to make it easy to change application and vendor, while
-avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
-application.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
+melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
+provoserer nordledinger&lt;/a&gt; med sine uttalelser på
+fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
+ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
+uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
+utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
+Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
-independently of the server applications.  One can even allow users to
-use several different applications as long as they handle the selected
-protocol and format.  In the normal case, only one client application
-is recommended and users only get help if they choose to use this
-application, but those that want to deviate from the easy path are not
-blocked from doing so.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
-users to replace their applications, and thus allow us to select the
-best server implementation at any moment, when scale and resouce
-requirements change.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
-open formats, but I would never recommend standardizing on a single
-application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
-               <link>Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
+               <link>After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
-Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
-desktop, and looked into the dynamic service location protocol
-implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
-30 people participated, and I believe it was a great environment to
-get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
-development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
-also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
-his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
-agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
-standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
-tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
-proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
-before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
-now. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
+in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
+when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
+package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
+and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
+Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
+repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
+been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
+kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
+user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
+after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
+a generic way that work with all display managers using this
+framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
+similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
-               <link>Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
+               <link>Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
-optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
-LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
-some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
-specification handle the content of a lot of system databases, but do
-not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
-we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
-filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
-and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
-but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
-object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
-objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
-DNS information and another with DHCP information.  The schemas
-provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
-object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
-netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
-It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
-specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
+digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
+har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
+bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
+eller nei.
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
+medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
+lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
+(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
+gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
-the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
-(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
-It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
+kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
+restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
+mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
+Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
+lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
+få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
-computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
-in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
-new IETF work group?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
+DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
+til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
+Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
+de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
+tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
+Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
+tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
+&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
+der&lt;/a&gt; for å se hva de har.

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
-               <link>Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
+               <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
+               <link>Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
-jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
-benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
-som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
-IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
-med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
-fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
-mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
-tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
-jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
-LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
-egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
-måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
-fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
-hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
-vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
-bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
-om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
-type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
-standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
-er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
-f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
-oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
-standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
-dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
-enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
-da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
-gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
-unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
+shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
+pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
+point release starts imediately, as we plan to get that one out a
+month after the major release, to include all fixes for bugs we found
+and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
-vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
+next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
+the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
+and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Vitenskapens dogmer...</title>
-               <link>Vitenskapens_dogmer___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
+               <title>Danmark går for ODF?</title>
+               <link>Danmark_g__r_for_ODF_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Danmark_g__r_for_ODF_.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
-samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
-vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
-forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
-observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
-vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
-antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
+annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
-ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
-i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
-kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
-har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
-dag.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
-skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
-               <link>F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
+               <link>Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
-z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
-skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
-z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
-reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
-testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
-fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
-å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
-ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
-å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
-har nok kraft til å få hele akslingen til å
-rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
-annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
-begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
-reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
-å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
-muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
-finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
-må strammes skikkelig til før første
-utskrift.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
+configured to be a server for the
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
+system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work.  In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector.  This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
-egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
-limingen, som
-&lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
-på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
-elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
-Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
-fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
-hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
-limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP.  The system
+administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
+everything is taken care of.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Avisene i endring</title>
-               <link>Avisene_i_endring.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Avisene_i_endring.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
+               <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
-&quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
-and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
-skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
-forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
-eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
+&lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
+&lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
+en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
-               <link>En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
+               <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
-fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
-Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
-Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
-ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
-oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
-vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
-lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
-ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
-interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
-domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
-tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
-ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
-domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
-rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
-publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
-eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
-kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
-Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
-publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
+&lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
+sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
-               <link>Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
+               <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
+               <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
-i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
-montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
-til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
-der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
-antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
-en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
-få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
-Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
-er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
-delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
+TV.  Foredraget om
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
+Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
+var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
+teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
+forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
+er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
-min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
-enn meg.  Jeg fikk i dag testet
-&lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
-motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
-med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
-fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
-beskrevet på
-&lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
-om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
-Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
-Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
-vha. et Google-søk
-&lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
-meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
-til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
-0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
-snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
-reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
+bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
+ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
+19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
+meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
-               <link>Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
+               <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
+               <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I går
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
-NUUGs videogruppe
-&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
-standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
-endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
-Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
-kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
-glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
-kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
-Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Dagens
+&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
+er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
+en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
+kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
+oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
+interesse.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
-helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
-er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
-rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
-foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
-konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
+&lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
+som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
+eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
+enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
+fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
+toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
+jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
+ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
+ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
-av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
-religiøst sludder, fra
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
-i jerusalem&lt;/a&gt; via
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
-vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
-&lt;a
-href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
-retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
-om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
-tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
-er
+&lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
+kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
+og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
+nok fortsette å bruke data fra
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
+har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
+underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
-i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
-NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
+&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
+tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
+er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>