- <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
- <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
-lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
-men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
-ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
-mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
-<a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>. I dag er jeg
-IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
-<a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
-tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
-grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
-driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
-som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
-Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
-følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
-beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
-dette ble levert.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
-klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
-funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
-programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
-prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
-
-<p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
-utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
-at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
-klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
-2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
-klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
-med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
-
-<p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
-legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
-tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
-vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
-elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
-dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
-som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
-
-<p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
-Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
-midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
-etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
-starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
-medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
-Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
-det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
-enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
-dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
-nå.</p>
-
-<p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
-og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
-en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
-oss.</p>
-
-<p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
-Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
-når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
-Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
-kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
-programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
-på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
-generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
-at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
-
-<p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
-brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
-ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
-finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
-av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
-hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
-som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
-på hvilket OS man bruker.</p>
-
-<p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
-oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
-Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
-med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
-jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
-fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
-bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
-elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
-programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
-begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
-ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
-benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
-hjemme.</p>
+ <title>Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
+hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
+
+<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:</p>
+
+<ul>
+<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
+<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
+</ul>
+
+<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.</p>
+
+<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.</p>
+
+<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.</p>
+
+<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
+til DUO...</p>
+
projects / homepage.git / blobdiff