- <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
- <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p>For et halvt år siden
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
-jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
-offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
-Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
-data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
-<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
-anbud publisert hver måned</a>:</p>
-
-<p><table border="1">
-<tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
-<tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
-<tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
-<tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
-<tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
-<tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
-<tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
-<tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
-<tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
-<tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
-<tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
-<tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
-<tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
-<tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
-<tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
-<tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
-<tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
-<tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
-<tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
-<tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
-<tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
-<tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
-<tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
-<tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
-<tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
-<tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
-<tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
-<tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
-<tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
-<tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
-<tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
-<tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
-<tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
-<tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
-<tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
-<tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
-<tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
-<tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
-<tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
-<tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
-<tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
-<tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
-<tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
-<tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
-<tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
-<tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
-<tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
-<tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
-<tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
-<tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
-<tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
-<tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
-<tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
-<tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
-<tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
-<tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
-<tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
-<tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
-</table></p>
-
-<p>Her er tilsvarende
-<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
-per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
-
-<table border="1">
-<tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
-<tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
-<tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
-<tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
-<tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
-<tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
-</table></p>
-
-<p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
-lenken for oppdaterte tall.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>En ting
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
+hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
+<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
+Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
+månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
+kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
+skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
+om et intervju.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
+dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
+data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
+vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
+det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
+interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
+studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
+av store systemer.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
+når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
+prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
+hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
+jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
+<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
+ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
+vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
+forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
+operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
+problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
+vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
+altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
+videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
+diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
+løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
+<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
+operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
+maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
+å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
+fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
+omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
+Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
+gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
+alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
+resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
+maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
+den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
+kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
+datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
+
+<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
+løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
+Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
+installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
+sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
+
+<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
+fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
+med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
+3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
+<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
+dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
+fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
+vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
+med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
+så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
+hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
+nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
+tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
+så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
+og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
+om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
+like stor grad som for eksempel
+<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
+tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
+emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
+det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
+Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
+sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
+samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
+dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
+tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
+scripts.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
+markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
+i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
+annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
+en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
+eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
+ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
+i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
+prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
+betraktelig.</p>