<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 5 Jul 2019 17:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
+<a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
+for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut. Det så lenge mørkt ut
+for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
+spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
+innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
+resultatet som ble gitt ut på USAs frigjøringsdag mye bedre enn jeg
+fryktet.</p>
+
+<p>Spesifikasjonen er
+<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
+som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
+aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
+<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
+kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er
+fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
+på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
+forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.</p>
+
+<p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
+bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
+<ahref="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
+fra Arkivverket Beta</a>.</p>
+
+<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
+det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
+til min adresse
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
+Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Teach kids to protect their privacy - the EDRi way</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teach_kids_to_protect_their_privacy___the_EDRi_way.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teach_kids_to_protect_their_privacy___the_EDRi_way.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 4 Jul 2019 19:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Childs need to learn how to guard their privacy too. To help them,
+<a href="https://edri.org/">European Digital Rights (EDRi)</a> created
+a colorful booklet providing information on several privacy related topics,
+and tips on how to protect ones privacy in the digital age.</p>
+
+<p>The 24 page booklet titled Digital Defenders is
+<a href="https://edri.org/digital-defenders-help-kids-defend-their-privacy-around-europe">available
+in several languages</a>. Thanks to the valuable contributions from
+members of <a href="https://efn.no/">the Electronic Foundation Norway
+(EFN)</a> and others, it is also available in Norwegian Bokmål.
+If you would like to have it available in your language too,
+<a href="https://hosted.weblate.org/projects/efn/privacy4kids/">contribute
+via Weblate</a> and get in touch.</p>
+
+<p>But a funny, well written and good looking PDF do not have much
+impact, unless it is read by the right audience. To increase the
+chance of kids reading it, I am currently assisting EFN in getting
+copies printed on paper to distribute on the street and in class
+rooms. Print the booklet was made possible thanks to a small et of
+great sponsors. Thank you very much to each and every one of them! I
+hope to have the printed booklet ready to hand out on Tuesday, when
+<a href="https://www.nuug.no/>">the Norwegian Unix Users Group</a> is
+organizing <a href="https://wiki.nuug.no/sommerfest2019">its yearly
+barbecue for geeks and free software zealots in the Oslo area</a>. If
+you are nearby, feel free to come by and check out the party and the
+booklet.</p>
+
+<p>If the booklet prove to be a success, it would be great to get
+more sponsoring and distribute it to every kid in the country. :)</p>
+
+<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
-et maskinlesbar grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
+et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
behov.</p>
-<p>Historisk sett gjorde Noark en veldig bra jobb med overgangen fra
+<p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
+overgangen fra
papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
-områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt av vi kan og
+områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
-datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe svarte bokser
+datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
begynner å ta inn over seg.</p>
et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
-kontakter i veggene og kjører alle på høyre side. Det er i en slik
+kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
-reduseres. Tenk at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
+reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
-det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom så gir det
+det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
-det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det små
+det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
-tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig dyrt.</p>
+tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
+kostbart.</p>
<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
-dette. Det betyr at hvis du lærer dete språket for et system, vil det
-være gjeldende for alle. Dette er egentlig en nye måte å søke i
+dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
+være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
forvaltning.</p>
-<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre
-samvirke. Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer
-at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og
-klar. En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å
-kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger
-spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker
-samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før
-spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet
-forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til
-Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst
-offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. For å
-redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det
-veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har
-sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse
-oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i
-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>Det er er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
+<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
+Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
+forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
+god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
+det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
+og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
+IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
+ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
+kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
+er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
+implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
+kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
+Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
+datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
+situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
+tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
+som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
+
+<p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
-forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan væræ talte!
+forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
uavhengig sjekk.</p>
<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
-tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til almenheten.
+tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
-fellesfunksjonalitet.</p.
+fellesfunksjonalitet.</p>
<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
-programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men nikita er ikke
+programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
-om administrativ oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
+om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
</description>
</item>
- <item>
- <title>Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</guid>
- <pubDate>Sun, 24 Mar 2019 14:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Yesterday, a new release of
-<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
-Noark 5 core project</a> was
-<a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
-on the project mailing list</a>. The free software solution is an
-implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
-government offices in Norway. These were the changes in version 0.3
-since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
-
-<ul>
- <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
- <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
- <li>Added experimental code for blockchain integration. </li>
- <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
- <li>Continued work on OData search syntax.</li>
- <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
- <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
- <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
- valid. This allow the GUI to return a more sensible message to the
- user if the token is expired.</li>
- <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
- hateoas links.</li>
- <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number. Year change was
- not properly handled.</li>
- <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
- <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice. Only
- convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
- and ods.</li>
- <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
- <li>Minor bug fixes.</li>
-
-</ul>
-
-<p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
-you, please contact us on IRC
-(<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
-irc.freenode.net</a>) or email
-(<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
-mailing list</a>).</p>
-
-<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</guid>
- <pubDate>Mon, 11 Mar 2019 16:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
-finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
-virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
-finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
-vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
-tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
-informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
-
-<p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
-samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
-kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
-SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
-vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
-samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
-arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
-informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
-av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
-systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
-nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
-og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
-maskinlesbart grensesnitt.</p>
-
-<p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
-standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
-gikk igang med å lage noe de kalte
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
-5 Tjenestegrensesnitt</a>. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
-grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
-Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
-leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
-klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
-spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
-og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
-
-<p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
-trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
-så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
-der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
-etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
-En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
-gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
-
-<p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
-og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
-inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
-se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
-det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
-komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
-registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
-henvendelsene.</p>
-
-<p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
-med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
-inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
-endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
-for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
-<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
-som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
-Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
-en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
-å sikre samhandling.</p>
-
-<p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
-format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
-gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
-samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
-endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
-tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
-trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
-HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
-ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
-verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
-transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
-<a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
-å
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
-til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
-PDF-utgaven.</p>
-
-<p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
-avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
-som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
-Github i andre sammenhenger.</p>
-
-<p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
-direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
-endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
-bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
-en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
-så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
-å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
-trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
-changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
-større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
-til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
-om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
-endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
-er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
-endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
-en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
-en endringsforespørsel, så legges den inn i
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
-over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
-godkjenning.</p>
-
-<p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
-gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
-endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
-godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
-&quot;klones&quot; er
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
-
-<p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
-eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
-I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et
-forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
-tilgjengelig som utfordring
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
-
-<p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
-Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
-dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
-kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
-spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
-PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
-MacOSX.</p>
-
-<p>Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
-spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
-tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
-godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
-som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
-bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
-stiller. Blir du med?</p>
-
-<p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
-interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
-vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
-laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
-diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
-innom
-<a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
-(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
-
-<p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
-den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
-tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
-spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
-opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
-om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
-verktøyet er tilgjengelig fra
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
-og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
-introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
-systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
-tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
-lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
-slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
-spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
-spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
-
-<p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
-utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
-sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
-enda bedre?</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff