<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
+another interview with the people behind
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
+This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
+helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
+several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
+Edu, and have all of these available in the recently published
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Squeeze</a> version.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
+ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
+ICT in schools</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
+project, had been working in parallel for some years, doing very
+similar things, using very similar tools and with similar targets, so
+I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>A community of highly skilled experts working together, with a
+really open schema of collaboration and work. I really love the
+concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
+been used everyday inside Debian Edu.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
+economical and technical resources in the different countries don't
+allow us to agree in the same solution for all of us, and several
+approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
+lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
+technologies in school.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
+between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
+<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>I think there is not a single strategy because there are very
+different scenarios: schools with mixed proprietary and free
+environments, schools using only workstations, other schools using
+laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
+
+<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
+not use the same solutions for primary schools and secondary or even
+universities. So different strategies are needed.</p>
+
+<p>But, looking at these differences, and looking back to the things
+we've done and implemented, and the places were we have spent most of
+our forces, I think we should focus as much as possible in free
+multi-platform environments, using only standards tools, and moving
+more and more to Internet or network solutions that could be deployed
+using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
+the schools, devices the students and teachers will take home with
+them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
+working there.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
+forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
+MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
+hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
+avtaler</strong></p>
+
+<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
+gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
+bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
+H.264».</p>
+
+<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
+en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
+sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
+bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
+tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
+står følgende:</p>
+
+<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
+for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
+at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
+utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
+utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
+med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
+til dato, partar eller liknande.»</p>
+
+<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
+følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
+
+<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
+er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
+identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
+vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
+
+<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
+
+<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
+rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
+art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
+gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
+arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
+dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
+nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
+mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
+det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
+om det nok skal mykje til).»</em></p>
+
+<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
+bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
+vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
+avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
+gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
+gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
+spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
+ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
+om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
+
+<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
+innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
+vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
+henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
+
+<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
+kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
+frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
+jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
+kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
+
+<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
+slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
+hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
+for inneværende og forrige måned ligger ute på
+NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
+på forespørsel til innsyn@nrk.no.</p>
+
+<p>Med hilsen
+<br>Dokumentarkivet i NRK
+<br>v/ Elin Brandsrud
+<br>Tel. direkte: 23 04 29 29
+<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+<br>innsyn@nrk.no</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
+PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
+best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
+på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
+reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
+NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
+burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
+MPEG-LA eller ikke...</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
+sendte meg til postjournalen for
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
+og
+<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
+hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
+er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
+Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
+"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
+system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
+Sourcing Service, også omtalt på
+<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
+Tenders</a> og
+<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
+Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
+forespørsel.</p>
+
+<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
+miljøet rundt
+<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
+Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
+MPEG-LA er
+<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
+på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
+etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
+flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
+at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Song book for Computer Scientists</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Many years ago, while studying Computer Science at the
+<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started
+collecting computer related songs for use at parties. The original
+version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
+Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
+while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have
+not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
+put it up on some public version control repository where others can
+help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help
+me with this, send me an email. Also let me know if there are songs
+missing in my book.</p>
+
+<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
+me today that I really should let all my readers share the joys of
+singing out load about programming, computers and computer networks.
+Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf
+12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check
+out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's
+Computer Science Songbook</a>.
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
+virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
+uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
+pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
+De siste dagene har
+<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
+(16. juni),
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
+Utenriks</a> (11. juni),
+<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
+Reise</a> (22. juni),
+<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
+(22. juni) og
+<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
+Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
+en kopi av den Østeriske
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
+Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
+Hong Kong (i følge VG). Til og med
+<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
+har hatt en sak i dag i tillegg til en
+<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
+to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
+
+<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
+Norges del er hus i en by beskyttet i
+<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
+som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
+(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
+levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
+tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
+åndsverkloven.</p>
+
+<p>Hallstatt står på
+<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
+verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
+klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
+bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
+åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
+vil.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
nødvendig, så har store aktører som
<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
-<a href="http://www.regjerningen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
+<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
-<p>F.eks. har Adobe Premier Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
+<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
&gt;:</p>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
- <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A few days ago
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
-reported how to get</a> the support status out of Dell using an
-unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
-<a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
-by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping
-code for HP, Dell and IBM
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
-2009</a>, I got inspired and wrote
-<a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
-web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
-support status and get a machine readable result back.</p>
-
-<p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
-output:
-
-<blockquote><pre>
-% GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
-supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
-%
-</pre></blockquote>
-
-<p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
-support for other vendors. The python source is available on
-Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
- <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Jeg oppdaget nylig en
-<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
-i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
-kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
-krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
-nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
-ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
-
-<p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
-medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
-offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
-av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
-fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
-geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
-etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
-skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
-kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
-som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
-meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
-gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
-dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
-hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
-epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
-opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
-mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
-inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
-forvaltningslovens krav.</p>
-
-<p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
-nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
-via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
-fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
-stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
-
-<p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
-kommunens potensielle lovbrudd.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</guid>
- <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
-thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Squeeze</a> version.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
-Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
-(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
-by Angela).</p>
-
-<p>During the day I am part-time employed as a system administrator
-and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
-touches free software topics wherever and whenever possible. During
-the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
-becoming an osteopath.</p>
-
-<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
-have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
-introducing free software into schools. The project's name is
-"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
-skills with communication skills.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>While preparing our own customised Linux distribution for
-"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
-reinvent the wheel. What schools really need is already available,
-people said. From this impulse we started evaluating other Linux
-distributions that target being used for school networks.</p>
-
-<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
-commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
-Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
-went to several events and met people being responsible for marketing
-and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
-Edu was by far much more convincing compared to the other product that
-got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
-attractive for me personally: the perspective of collaboration within
-the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
-
-<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
-people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
-protection experts, other IT professionals.</p>
-
-<p>We came to two conclusions:</p>
-
-<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
-bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
-by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
-whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
-IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
-customisability, so that individual adaptations here and there are
-possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
-standardised IT system for schools (a system that is still to some
-degree customisable) there is still a lot of work to do here
-locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
-point.</p>
-
-<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
-all (or we missed it so far). There are several technical solutions
-for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
-has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
-of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
-tries to provide an approach for this.</p>
-
-<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
-defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
-Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
-equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
-teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
-spare time.</p>
-
-<p>We were surprised that only a very few admin teachers were
-networked with colleagues from other schools. Basically, every school
-here around has its individual approach of providing IT equipment to
-teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
-non-existent until 2010/2011.</p>
-
-<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
-class as a learning medium completely. Several reasons for this
-avoidance do exist.</p>
-
-<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
-social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
-for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
-several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
-they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
-at schools, an approach that includes the people in place, will be new
-and probably a gain for all.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>There is a list of advantages: international context, openness to
-any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
-the different installation scenarios possible (from stand-alone
-workstation to complex multi-server sites), the transparency within
-project communication, honest communication within the group of
-developers, etc.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Every coin has two sides:</p>
-
-<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
-#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
-client installations on top of a plain vanilla Debian installation
-should become possible sometime in the near future, one could think
-about splitting the very complex package debian-edu-config into
-several portions (to make it easier for new developers to
-contribute).</p>
-
-<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
-find out more about the network of people who do the marketing for
-Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
-promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
-there other groups like that in other countries? How can we bring
-these marketing people together (marketing group A with group B and
-all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
-meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
-there being rather disconnected from the development department of
-Debian Edu / Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
-
-<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
-serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
-more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
-
-<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
-development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
-PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
-is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
-
-<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
-as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
-I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
-the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
-whiteboard.</p>
-
-<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
-enrol people.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
- <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>A few years ago I wrote
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
-to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
-I have learned from colleges here at the
-<a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
-made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
-the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
-readable information about the support status. This perl code
-demonstrate how to do it:</p>
-
-<p><pre>
-use strict;
-use warnings;
-use SOAP::Lite;
-use Data::Dumper;
-my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
-my $App = 'test';
-my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
-my ($deal, $latest, @dates);
-my $s = SOAP::Lite
- -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
- -> on_action( sub { join '', @_ } )
- -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
- ;
-my $a = $s->GetAssetInformation(
- SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
- SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
- SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
-);
-print Dumper($a -> result) ;
-</pre></p>
-
-<p>The output can look like this:</p>
-
-<p><pre>
-$VAR1 = {
- 'Asset' => {
- 'Entitlements' => {
- 'EntitlementData' => [
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- },
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- },
- {
- 'EntitlementType' => 'Expired',
- 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
- 'Provider' => '',
- 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
- 'DaysLeft' => '0'
- }
- ]
- },
- 'AssetHeaderData' => {
- 'SystemModel' => 'GX620',
- 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
- 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
- 'Buid' => '2323',
- 'Region' => 'Europe',
- 'SystemID' => 'PLX_GX620',
- 'SystemType' => 'OptiPlex'
- }
- }
- };
-</pre></p>
-
-<p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
-service outside the
-<a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
-documentation</a>, and according to
-<a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
-comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
-scraping HTML pages. :)</p>
-
-<p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
-you know of one, drop me an email. :)</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff