<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
- <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
-stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
-et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
-det vi sendte ut:</p>
-
-<p>Oslo, 2012-10-02</p>
-
-<p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
-synonymordliste</strong></p>
-
-<p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
-stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
-noe utviklerne er veldig glade for.</p>
-
-<p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
-skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
-over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
-det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
-som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
-fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
-som kan bidra i prosjektet.</p>
-
-<p><blockquote>
- - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
- for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
- Petter Reinholdtsen.
-</blockquote></p>
-
-<p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
-synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
-og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
-prøvestadiet og meget liten.</p>
-
-<p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
-LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
-en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
-BSD.</p>
-
-<p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
-fra prosjektsidene på
-<a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
-LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
-
-<p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
-prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
-utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
-relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
-Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
-annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
-
-<p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
-LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
-langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
-også svært velkomne.</p>
-
-<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
-
-<p><blockquote>
-Axel Bojer, prosjektdeltager
-<br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
-<br>Tlf: +47 954 32 417
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Referanser</strong></p>
-
-<ul>
-
-<li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
- <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
-<li>Samiske korrekturverktøy:
- <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
-<li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
- <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
-<li>Last ned ordlistene:
- <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
- (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
-</ul>
-
-<p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
-
-<p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
-
-<ul>
-
-<li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
- release often enough to justify three digits.</li>
-<li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
- no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
-<li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
- control where to install these.</li>
-<li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
- boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
-<li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
- updated script.</li>
-<li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
-<li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
- allowing words like e-post.</li>
-<li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
- no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
-</ul>
+ <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
+broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
+support using
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
+open standards</a>? Included a web based video stream as well? And
+administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
+few years now the Norwegian public access TV-channel
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
+system to do just this. The source code for the solution is licensed
+using the GNU LGPL, and
+<a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
+
+<p>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
+attach meta information to the file. You select a time slot in the
+program schedule, and when the time come it is played on the air and
+in the web stream. It is also made available in a video on demand
+solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
+you need to run a TV station - using your web browser.</p>
+
+<p>There are several parts to this web based solution. I'll mention
+the three most important ones. The first part is the database of
+videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
+API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
+PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
+<a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>. The
+second part is the video playout, taking the schedule information from
+the database and providing a video stream to broadcast. This is done
+using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
+<a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>. Video
+signal distribution is handled using
+<a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>. The
+third part is the converter, handling the transformation of uploaded
+video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
+on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
+decided what it will end up using. Note that the source of the latter
+two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
+them up a bit more first.</p>
+
+<p>The development is coordinated on the
+<a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
+channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
+frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
+(phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
+development.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
- <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Som jeg
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
-i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
-utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
-derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
-Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
-
-<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
-fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
-på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
-går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
-dag.</p>
+ <title>Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, give a talk in Oslo March 1st 2013</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 27 Feb 2013 20:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Dr. <a href="http://www.stallman.org/">Richard Stallman</a>,
+founder of <a href="http://www.fsf.org/">Free Software Foundation</a>,
+is giving <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">a
+talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00</a>. The event is public
+and organised by <a href="">Norwegian Unix Users Group (NUUG)</a>
+(where I am the chair of the board) and
+<a href="http://www.friprog.no/">The Norwegian Open Source Competence
+Center</a>. The title of the talk is «The Free Software Movement and
+GNU», with this description:
+
+<p><blockquote>
+The Free Software Movement campaigns for computer users' freedom to
+cooperate and control their own computing. The Free Software Movement
+developed the GNU operating system, typically used together with the
+kernel Linux, specifically to make these freedoms possible.
+</blockquote></p>
+
+<p>The meeting is open for everyone. Due to space limitations, the
+doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45. I
+am really curious how many will show up. See
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">the event
+page</a> for the location details.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
- <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
-etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
-samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
-det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
-flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den
-vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
-gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
-belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
-lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
-drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
-2012-09-21</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
-skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
-2012-09-22, basert på
-<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
- Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
- 2012-09-22.</li>
-
-</ul>
-
-<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
-vi vet hvor vi skal fly.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
+samlet et nytt intervju med en av folkene i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
+Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
+epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
+<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som
+drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
+Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
+er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
+server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
+maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
+vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
+har eg hatt i forbindelse med drifting av
+<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
+grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
+hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
+driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
+fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
+hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
+interesse for prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
+mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
+klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
+hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
+sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
+mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
+system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
+Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
+som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
+Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
+ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
+at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
+utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
+for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
+program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
+OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
+fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
+Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
+sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
+må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
+med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
+mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
+opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
+versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
+må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
+dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
+kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
+viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
+bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
+mot desse fagsystema.</p>
+
+<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
+lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
+men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
- <pubDate>Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
-href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
-href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
-The reason is that this book is a great primer on what problems exist
-in the current copyright laws, and I want it to be available also for
-those that are reluctant do read an English book.
-
-When I started, I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
-for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
-and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent
-mark for the first rough translation. At the moment, less than 700
-strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With
-my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
-complete the translation. This graph show the updated progress:</p>
-
-<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
-
-<p>Progress have slowed down lately due to family and work
-commitments. If you want to help, please get in touch, and check out
-the project files currently available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
-
-<p>If you are curious what the translated book currently look like,
-the updated
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
-and
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
-are published on github. The HTML version is published as well, but
-github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
-saw no point in linking to that version.</p>
+ <title>Frikart - Free Garmin maps for European countries based on OpenStreetmap</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 15 Feb 2013 09:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>If you, like me, want an updated a map for your Garmin GPS, there is
+now a great source of free maps available from
+<a href="http://www.frikart.no/garmin/index.html">Frikart</a>. To
+download a map, just click on the country you are interested in, and
+download the map type you want. There are 8 different maps available,
+using different colours and data selection. Pick one of Roadmap, Topo
+Summer, Topo Winter, Roadmap II, Topo Summer II, Topo Winter II,
+"Trails - overlay map" and "Cross country - overlay map" (see the web
+page for descriptions).</p>
+
+<p>The maps are updated weekly, so if you find something wrong in the
+map you can just edit the
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> map source
+(anyone can contribute) and fetch a fixed map a week later. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
-Cabinet Office i England ved navn
-<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
-Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
-Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
-klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
-<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
-science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
-vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
-som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
-fra starten av rapporten:</p>
-
-<blockquote>
-<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
- wheather a policy is working. They are now used extensively in
- international development, medicine, and business to identify which
- policy, drug or sales method is most effective. They are also at
- the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
-
-<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
- public policy interventions in the UK. We think they should be.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
-penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
-målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
-elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
-politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
+ <title>"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 12 Feb 2013 10:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
+<a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
+by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
+one of the approved facilitators, and it is not possible to send
+electronic invoices without an agreement with one of these
+facilitators. This seem like a needless limitation to be able to
+transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred
+solution would be to just transfer the invoice information directly
+between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
+protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the
+"electronic" information can be transferred using paper invoices too,
+using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR
+codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The
+content of the code could be anything, but I would go with
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
+it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
+
+<p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
+information can be included using such extentions. For example an
+invoice from SLX Debian Labs (picked because we
+<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
+for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
+information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
+fields:</p>
+
+<p><pre>
+X-INVOICE-NUMBER:1
+X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
+X-INVOICE-KID:123412341234
+X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
+X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
+X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
+X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
+</pre></p>
+
+<p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
+answer regarding
+<a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
+to put bank account information into a vCard</a>. For payments in
+Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
+used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
+
+<p>The complete vCard could look like this:</p>
+
+<p><pre>
+BEGIN:VCARD
+VERSION:2.1
+ORG:SLX Debian Labs Foundation
+ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
+URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
+EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
+REV:20130212T095000Z
+X-INVOICE-NUMBER:1
+X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
+X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
+X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
+X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
+X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
+END:VCARD
+</pre></p>
+
+<p>The resulting QR code created using
+<a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
+like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
+phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
+bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
+system.</p>
+
+<p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
+
+<p>The extension fields will most likely not show up in any normal
+vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
+handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts
+are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
+
+<p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
+based on feedback from Sturle Sunde.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu interview: Giorgio Pioda</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</guid>
- <pubDate>Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>After a long break in my row of interviews with people in the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-community, I finally found time to wrap up another. This time it is
-Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
-this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
-administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
-conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
-in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
-university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
-Management Service server and slowly I got more and more involved with
-IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
-got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
-labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
-the IT-courses during university where sufficient to start. Self
-training is anyway very important</p>
-
-<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
-<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
-special sport school for young people who try to became sport pro (for
-all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
-recognised by the Olympic Swiss Organisation.
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
-already several years ago. But since the system was still not
-Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
-use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
-next school year, since the squeeze release solved this security
-hole.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Many. First of all there is a strong and living community that is
-very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with
-the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well
-engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
-and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
-can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
-platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
-head IT is sick another one could pick up the task without too much
-hassle.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>The only real problem I see is that it is a little too less
-flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
-there are many reasons that force for another choice. For example the
-need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
-devices that have specific software packages for another specific
-distribution (I have such a case for whiteboards that have only
-Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
-and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
-mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
-combination is exotic... well I discovered right yesterday that
-<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
-has the same...</p>
-
-<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
-only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
-something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
-statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
-cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
-just because they are normally not open to change.</p>
-
-<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
-to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
-don't.</p>
-
-<p>We decided to move to Linux because students at our school have own
-laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
-we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
-machine to fix for viral infections... With Linux this has been
-reduced to zero, since people installs almost only from official
-repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
-Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
+ <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For et halvt år siden
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
+jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
+offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
+Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
+data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
+anbud publisert hver måned</a>:</p>
+
+<p><table border="1">
+<tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
+<tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
+<tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
+<tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
+<tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
+<tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
+<tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
+<tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
+<tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
+<tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
+<tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
+<tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
+<tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
+<tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
+<tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
+<tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
+<tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
+<tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
+<tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
+<tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
+<tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
+<tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
+<tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
+<tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
+<tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
+<tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
+<tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
+<tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
+<tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
+<tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
+<tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
+<tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
+<tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
+<tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
+<tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
+<tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
+<tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
+<tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
+<tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
+<tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
+<tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
+<tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
+<tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
+<tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
+<tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
+<tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
+<tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
+<tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
+<tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
+<tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
+<tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
+<tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
+<tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
+<tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
+<tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
+<tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
+<tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
+<tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
+</table></p>
+
+<p>Her er tilsvarende
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
+per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
+
+<table border="1">
+<tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
+<tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
+<tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
+<tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
+<tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
+<tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
+</table></p>
+
+<p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
+lenken for oppdaterte tall.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
- <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Veldig morsomt å se at
-<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
-Akershus</a> bruker kart fra
-<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
-<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
-kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
-på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
-kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
-Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
-det.</p>
-
-<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
-følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
-kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
-til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
+ <title>Sleep until morning - home automation for the kids</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sleep_until_morning___home_automation_for_the_kids.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sleep_until_morning___home_automation_for_the_kids.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 10 Feb 2013 12:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><img align="left" style="margin-right:25px;" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-10-morning-light.jpeg"></p>
+
+<p>With kids in the house, one challenge is getting them to sleep
+during the night and wake up when it is morning. I mean, when I
+believe it is morning, and not two hours earlier. In our household we
+have decided that 07:00 is the turning point, but getting the kids to
+sleep until 07:00 is a small challenge every day. They have adapted
+quite well, and rarely wake up at 05:00 any more, but some times wake
+up at times like 05:50, 06:15, 06:30 or 06:45, and it is hard to put
+the awake one to bed again without disturbing and waking the rest.
+And I understand perfectly well that they fail to sleep until 07:00
+some times, as there is no way for them to know if it is before or
+after the magic moment without coming and asking us parents.</p>
+
+<p>But yesterday I came up with a method to solve this problem. It
+involve home automation. A few years ago I bought a
+<a href="http://www.telldus.se/products/tellstick">Tellstick</a> and RF
+switches at the local <a href="http://www.clasohlson.com/">Clas
+Ohlson</a> shop, allowing me to control lights and other electrical
+gadgets using my Linux server. When I moved from the old flat to a
+small house, I put away all this equipment as most of the lighting in
+the house was not using wall sockets and thus not easy to connect to
+the gadgets I had. But recently I bought a
+<a href="http://www.telldus.se/products/tellstick_net">Tellstick
+Net</a> to be able to read sensor input as well as control power
+sockets. I want to control ovens in the basement to avoid the pipes
+to freeze, and monitor the humidity to detect flooding. The default
+setup for Tellstick Net is to be controlled by the vendor web service,
+which to me is a security problem, but it is also possible to build
+ones own
+<a href="http://developer.telldus.com/blog/2012/03/02/help-us-develop-local-access-using-tellstick-net-build-your-own-firmware">firmware
+with local access</A> instead of being controlled by a Swedish
+company, thanks to the release of the GPL licensed firmware source
+code. I plan to get that running before I let it control anything
+important. But while working on this, one idea to make it easier for
+the kids came to me yesterday. We can set up a night light controlled
+by the computer, and turn it automatically on at 07:00. The kids can
+then check the light in the morning to know if they are supposed to
+get up or not. They joined me in setting everything up, and I
+repeated the concept several times before bed times to make sure they
+remembered to check the light before getting up in the morning.</p>
+
+<p>We tested it this morning, and all the kids stayed in bed until
+after 07:00, and every one of them commented on the fact that the
+"morning light" was turned on and signalled that the morning had
+arrived. So this look like a success, and I am excited to see how
+this develops the next few days. :) I really hope this can allow us
+all to sleep a bit longer in the morning.</p>
+
+<p>A nice advantage of this setup is that we can remote control when
+to tell the kids to get up. We do not have to wait until 07:00, and
+can also delay it if we want to.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>IETF activity to standardise video codec</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html</guid>
- <pubDate>Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>After the
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
-codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
-<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
-to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
-too, and I was happy to discover that there is some activity in this
-area. A non-"working group" mailing list
-<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
-was
-<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a
-formal working group should be formed.</p>
-
-<p>I look forward to see how this plays out. There is already
-<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
-email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
-participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given
-that it so far (as far as I can remember) only have produced
-multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
-joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
-involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
-
-<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
-join this work to standardise a royalty free video codec within
-IETF.</p>
+ <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 9 Feb 2013 18:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
+å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
+relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
+innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
+befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
+
+<p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
+stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
+<a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
+vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
+<a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
+av datalagringsdirektivet</a>. Den har detaljene fra de 11 relevante
+forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
+2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
+
+<p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
+anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
+fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
+<a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
+Personvern</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>IETF standardize its first multimedia codec: Opus</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</guid>
- <pubDate>Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
-publication of of
-<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
-of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
-intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as
-far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In
-<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
-standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
-royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will
-continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
-have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
-multimedia content on the Internet.</p>
-
-<p>IETF require two interoperating independent implementations to
-ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
-free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and
-poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
-
-<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
-you want to learn more about the solution.</p>
+ <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
+tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
+Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
+innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
+aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
+en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
+befolkningen.</p>
+
+<p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
+har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
+<a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
+og
+<a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
+gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
+stoppe loven ble
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
+2012-12-06</a> (se også
+<a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
+Ord</a>).</p>
+
+<p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
+datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
+tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
+Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
+støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
+stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
+tredje votering.</p>
+
+<p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
+anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
+fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
+<a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
+Personvern</a>.</p>
+
+<p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
+Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
+voteringsdata for 2010-2011.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
- <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
-ute på høring, og
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
-skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
-fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
-innlegg i Bergens Tidende med tittelen
-<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
-som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
-hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
-kan ha valg over Internet.</p>
-
-<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
-<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
-om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
-2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
-kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
-fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
-
-<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
-lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
-gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
-
-<blockquote>
-<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
-stemmegivning</strong></p>
-
-<p>Petter Reinholdtsen
-<br>Leder i foreningen NUUG
-<br>2006-09-30</p>
-
-<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
-kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
-innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
-NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
-Naggum og Håvard Fosseng.</p>
-
-<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
-å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
-listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
-of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
-hvilke egenskaper som er viktige:</p>
-
-<ul>
-
-<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
-stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
-opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
-i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
-den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
-unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
-korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
-nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
-
-<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
-å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
-gang.</li>
-
-<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
-arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
-som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
-på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
-av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
-måte.</li>
-
-<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
-uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
-
-</ul>
-
-<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
-med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
-
-<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
-opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
-være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
-å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
-lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
-avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
-ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
-annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
-for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
-stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
-stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
-talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
-sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
-sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
-opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
-kontrolleres på nytt.</p>
-
-<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
-kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
-skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
-systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
-fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
-at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
-velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
-tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
-det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
-kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
-som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
-som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
-f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
-leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
-og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
-programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
-programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
-systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
-valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
-2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
-enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
-slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
-
-<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
-
-<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
-markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
-papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
-de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
-voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
-opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
-opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
-det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
-resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
-ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
-er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
-forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
-
-<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
-1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
-avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
-påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
-ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
-
-<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
-
-<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
-valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
-dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
-Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
-systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
-avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
-kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
-nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
-bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
-USA.</p>
-
-<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
-på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
-et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
-som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
-ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
-påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
-(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
-påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
-valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
-problemene.</p>
-
-<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
-
-<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
-trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
-mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
-stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
-kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
-fri programvare.</p>
-
-<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
-sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
-seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
-hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
-mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
-mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
-inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
-sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
-fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
-et fri programvaresystem.</p>
-
-<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
-rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
-bør vurderes nøye.</p>
-
-<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
-"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
-er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
-til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
-brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
-et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
-sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
-sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
-sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
-unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
-nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
-sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
-brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
-annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
-trafikk som den første ikke tar høyde for.
-
-<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
-antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
-forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
-sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
-hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
-konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
-
-<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
-rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
-oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
-ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
-
-<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
-Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
-et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
-vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
-applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
-kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
-er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
-sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
-valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
-tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
-kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
-tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
-kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
-at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
-
-<p><strong>Referanser</strong></p>
-
-<ul>
-
-<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
-Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
-Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
-http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
-
-<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
-fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
-
-<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
-http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
-
-<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
-vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
-
-<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
-elektroniske valgsystemer må være
-etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
-
-<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
-elektronisk stemmegivingssystem
-http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
-
-<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
-http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
-
-<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
-Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
-W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
-http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
-
-<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
-Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
-
-<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
-UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
-http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
-http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
-
-<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
-Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
-http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
-
-<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
-
-<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
-
-</ul>
-</blockquote>
-
-<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
-hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
-e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
-wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
-artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
+ <title>Bitcoin GUI now available from Debian/unstable (and Ubuntu/raring)</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_GUI_now_available_from_Debian_unstable__and_Ubuntu_raring_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_GUI_now_available_from_Debian_unstable__and_Ubuntu_raring_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 2 Feb 2013 09:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>My
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_backport_bitcoin_qt_version_0_7_2_2_to_Debian_Squeeze.html">last
+bitcoin related blog post</a> mentioned that the new
+<a href="http://packages.qa.debian.org/bitcoin">bitcoin package</a> for
+Debian was waiting in NEW. It was accepted by the Debian ftp-masters
+2013-01-19, and have been available in unstable since then. It was
+automatically copied to Ubuntu, and is available in their Raring
+version too.</p>
+
+<p>But there is a strange problem with the build that block this new
+version from being available on the i386 and kfreebsd-i386
+architectures. For some strange reason, the autobuilders in Debian
+for these architectures fail to run the test suite on these
+architectures (<a href="http://bugs.debian.org/672524">BTS #672524</a>).
+We are so far unable to reproduce it when building it manually, and
+no-one have been able to propose a fix. If you got an idea what is
+failing, please let us know via the BTS.</p>
+
+<p>One feature that is annoying me with of the bitcoin client, because
+I often run low on disk space, is the fact that the client will exit
+if it run short on space (<a href="http://bugs.debian.org/696715">BTS
+#696715</a>). So make sure you have enough disk space when you run
+it. :)</p>
+
+<p>As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff