+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a></div>
+ <div class="date"> 5th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
+en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
+inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
+til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
+Postjournal</a>.
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
+ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
+jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
+
+<table border="1">
+<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
+<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
+</table>
+
+<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
+den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
+og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
+et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
+postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
+
+<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
+
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
+postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
+Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
+
+<hr/>
+
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
+
+<p>Hei</p>
+
+<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
+oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
+og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
+vi til OEP 1 gang i uken.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Medietilsynet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
+
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
+leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
+til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
+leveringfrekvens?</p>
+
+<hr>
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
+
+<p>Hei!</p>
+
+<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
+tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
+løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
+leveringsfrekvens.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
+
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
+postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
+ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
+Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
+
+<hr/>
+
+<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
+
+<p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
+institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
+dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
+gikk tapt.</p>
+
+<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
+
+<hr/>
+<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
+
+<p>Hei!</p>
+
+<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
+forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
+OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
+etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
+journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
+offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
+tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
+offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
+gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
+plass de manglende journalene.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+
+<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
+
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
+Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
+Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
+Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
+fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
+
+<hr/>
+
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
+
+<p>Hei,</p>
+
+<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
+uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
+<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
+
+
+<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
+Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
+Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
+siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
+avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
+leveringfrekvens?</p>
+
+<hr>
+
+<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
+<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
+
+<p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
+
+<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
+
+<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
+(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
+stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
+
+<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
+ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
+har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
+kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
+bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
+
+<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
+alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
+det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
+at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
+ <div class="date"> 4th July 2012</div>
+ <div class="body">I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
+spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
+er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
+<br>From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no>
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>,
+ postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
+<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
+
+<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
+Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
+1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
+
+<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
+tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
+opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
+pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
+kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
+uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
+NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
+konsesjonen.</p>
+
+<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
+administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
+NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
+spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
+
+<p>Mvh</p>
+
+<p>Arve Lindboe</p>
+
+<p>rådgiver,
+<br>Medietilsynet</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
+krypteringen av Frikanalen.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a></div>
+ <div class="date"> 3rd July 2012</div>
+ <div class="body"><p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
+project (Norwegian version of
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
+a problem with the municipalities using
+<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a
+problem report to the government, the email From: address is set to
+the address of the person reporting the problem, while envelope sender
+is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
+sure the municipality send any replies to the person reporting the
+problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
+This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
+Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
+send an automatic reply to report that the message has been received,
+and this message is sent to the envelope sender and not the address in
+the From: header.</p>
+
+<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
+request-tracker instance instead of to the person reporting the
+problem. We can not really change the envelope sender address, as
+this would make it impossible for us to discover when there are
+problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
+contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
+to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
+behaviour.</p>
+
+<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
+to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
+messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
+But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
+differently. Anyone know? Please let us know at
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
+(at) nuug.no</a>.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a></div>
+ <div class="date"> 3rd July 2012</div>
+ <div class="body"><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
+historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
+helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
+trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
+forteller historien:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
+ sjokoladepåstander</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
+ – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
+ det helse i hver bit?</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
+ før du starter som Xocai distributør</a></li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
+Streisand-effekten</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a></div>
+ <div class="date"> 2nd July 2012</div>
+ <div class="body"><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
+enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
+bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
+tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
+<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
+Bitfactorys
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
+og Dinsides
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
+Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
+hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
+2012:</p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
+<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
+<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
+<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
+<table></p>
+
+<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
+andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
+gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
+bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
+* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
+bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
+komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
+prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
+
+<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
+historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
+å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
+SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
+jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
+hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
+med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
+første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
+drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
+deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
+ <div class="date"> 1st July 2012</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
+landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
+kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
+TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
+TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
+TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
+til å lansere en
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
+basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
+som er basert på Silverlight.</p>
+
+<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
+RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
+kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
+se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
+RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
+med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
+en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
+til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
+problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
+langt.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
+<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
+<br>Cc: post (at) frikanalen.no
+<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
+
+<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
+bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
+den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
+For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
+koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
+gratis.</p>
+
+<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
+
+<p><blockquote>
+ NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
+ plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
+ tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
+ selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
+ seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
+ de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
+ perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
+ RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
+ dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
+ sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
+ distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
+ vil gjelde fram til midten av 2010.
+</blockquote></p>
+
+<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
+stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
+helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
+velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
+sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
+men har fått to svar fra RiksTV.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: post (at) rikstv.no
+<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
+
+<p>Takk for din henvendelse</p>
+
+<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
+dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
+gjengitt i sin helhet på denne lenken:
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
+
+<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
+bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
+
+<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
+
+<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
+
+<p>Ha en fin dag.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Thomas Eikeland
+<br>RiksTV AS
+<br>Kundeservice
+<br>Telefonnummer: 09595
+<br>www.rikstv.no</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
+fulgte opp med en ny epost:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: post (at) rikstv.no
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
+
+<p>[Thomas Eikeland]
+<br>> Takk for din henvendelse</p>
+
+<p>Takk for svaret.</p>
+
+<p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
+<br>> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
+<br>> i sin helhet på denne lenken:
+<br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
+<br>> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
+
+<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
+over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
+
+<ul>
+
+<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
+ på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
+ kryptert som gikk ut i 2010?</li>
+
+</ul>
+
+<p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
+<br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+<br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+<br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
+<br>>
+<br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
+
+<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
+reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
+etter 2010.</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Arthur Garnes
+<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
+
+<p>Hei,</p>
+
+<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
+henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
+
+<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
+vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
+signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
+kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
+kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
+Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
+adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
+programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
+kostnadene.</p>
+
+<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
+kontakt.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Arthur Garnes
+<br>Product Manager</p>
+
+<p>Mobil: +47 98234224
+<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
+<br>RiksTV AS
+<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
+<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
+
+<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
+
+<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
+ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
+it contains is confidential and intended only for the right
+addressee.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
+opp.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a></div>
+ <div class="date">30th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>Tidligere leder av
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
+organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
+i media og
+<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
+skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
+å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
+Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
+for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
+noen måneder etter at
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
+Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
+fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
+Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
+som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
+jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
+en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
+å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
+Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
+hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
+som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
+skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
+mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
+Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
+bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
+og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
+skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
+ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
+maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
+stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
+og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
+Windows.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
+økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
+vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
+mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
+skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
+våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
+gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
+dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
+Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
+forårsaket av "kreative" elever.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
+Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
+ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
+av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
+både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
+Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
+HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
+basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
+flere år finansiert et prosjekt som heter
+<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
+vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
+er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
+man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
+seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
+lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
+del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
+Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
+eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
+det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a></div>
+ <div class="date">29th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
+<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
+og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
+for hele teksten.</p>
+
+<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
+
+<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
+Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
+redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
+anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
+hele offentlig sektor i
+<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
+om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
+har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
+videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
+til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
+vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
+
+<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
+opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
+som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
+kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
+av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
+IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
+fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
+for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
+nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
+offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
+virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
+redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
+best.</p>
+
+<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
+§ 4 nr. 2 første ledd</p>
+
+<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
+offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
+mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
+som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
+medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
+programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
+tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
+utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
+foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
+</blockquote></p>
+
+<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
+fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
+jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
+høringsuttalelser til høringen.</p>
+
+<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
+fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
+klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
+
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
projects / homepage.git / blobdiff