+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a></div>
+ <div class="date"> 3rd July 2012</div>
+ <div class="body"><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
+historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
+helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
+trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
+forteller historien:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
+ sjokoladepåstander</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
+ – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
+ det helse i hver bit?</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
+ før du starter som Xocai distributør</a></li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
+Streisand-effekten</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a></div>
+ <div class="date"> 2nd July 2012</div>
+ <div class="body"><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
+enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
+bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
+tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
+<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
+Bitfactorys
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
+og Dinsides
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
+Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
+hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
+2012:</p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
+<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
+<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
+<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
+<table></p>
+
+<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
+andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
+gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
+bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
+* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
+bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
+komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
+prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
+
+<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
+historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
+å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
+SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
+jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
+hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
+med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
+første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
+drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
+deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
+ <div class="date"> 1st July 2012</div>
+ <div class="body"><p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
+landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
+kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
+TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
+TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
+TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
+til å lansere en
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
+basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
+som er basert på Silverlight.</p>
+
+<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
+RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
+kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
+se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
+RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
+med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
+en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
+til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
+problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
+langt.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
+<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
+<br>Cc: post (at) frikanalen.no
+<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
+
+<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
+bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
+den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
+For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
+koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
+gratis.</p>
+
+<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
+
+<p><blockquote>
+ NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
+ plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
+ tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
+ selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
+ seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
+ de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
+ perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
+ RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
+ dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
+ sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
+ distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
+ vil gjelde fram til midten av 2010.
+</blockquote></p>
+
+<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
+stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
+helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
+velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
+sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
+men har fått to svar fra RiksTV.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: post (at) rikstv.no
+<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
+
+<p>Takk for din henvendelse</p>
+
+<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
+dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
+gjengitt i sin helhet på denne lenken:
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
+
+<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
+bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
+
+<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
+
+<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
+
+<p>Ha en fin dag.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Thomas Eikeland
+<br>RiksTV AS
+<br>Kundeservice
+<br>Telefonnummer: 09595
+<br>www.rikstv.no</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
+fulgte opp med en ny epost:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: post (at) rikstv.no
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
+
+<p>[Thomas Eikeland]
+<br>> Takk for din henvendelse</p>
+
+<p>Takk for svaret.</p>
+
+<p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
+<br>> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
+<br>> i sin helhet på denne lenken:
+<br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
+<br>> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
+
+<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
+over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
+
+<ul>
+
+<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
+ på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
+ kryptert som gikk ut i 2010?</li>
+
+</ul>
+
+<p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
+<br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+<br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+<br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
+<br>>
+<br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
+
+<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
+reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
+etter 2010.</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Arthur Garnes
+<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
+
+<p>Hei,</p>
+
+<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
+henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
+
+<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
+vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
+signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
+kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
+kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
+Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
+adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
+programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
+kostnadene.</p>
+
+<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
+kontakt.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Arthur Garnes
+<br>Product Manager</p>
+
+<p>Mobil: +47 98234224
+<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
+<br>RiksTV AS
+<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
+<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
+
+<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
+
+<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
+ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
+it contains is confidential and intended only for the right
+addressee.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
+opp.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a></div>
+ <div class="date">30th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>Tidligere leder av
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
+organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
+i media og
+<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
+skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
+å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
+Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
+for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
+noen måneder etter at
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
+Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
+fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
+Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
+som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
+jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
+en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
+å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
+Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
+hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
+som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
+skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
+mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
+Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
+bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
+og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
+skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
+ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
+maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
+stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
+og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
+Windows.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
+økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
+vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
+mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
+skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
+våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
+gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
+dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
+Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
+forårsaket av "kreative" elever.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
+Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
+ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
+av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
+både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
+Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
+HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
+basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
+flere år finansiert et prosjekt som heter
+<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
+vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
+er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
+man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
+seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
+lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
+del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
+Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
+eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
+det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a></div>
+ <div class="date">29th June 2012</div>
+ <div class="body"><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
+<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
+og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
+for hele teksten.</p>
+
+<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
+
+<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
+Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
+redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
+anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
+hele offentlig sektor i
+<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
+om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
+har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
+videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
+til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
+vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
+
+<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
+opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
+som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
+kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
+av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
+IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
+fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
+for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
+nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
+offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
+virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
+redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
+best.</p>
+
+<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
+§ 4 nr. 2 første ledd</p>
+
+<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
+offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
+mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
+som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
+medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
+programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
+tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
+utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
+foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
+</blockquote></p>
+
+<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
+fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
+jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
+høringsuttalelser til høringen.</p>
+
+<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
+fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
+klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
+
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
<div class="entry">
<div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a></div>
<div class="date">29th June 2012</div>
spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
-fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det
+fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
</div>
<div class="padding"></div>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">Song book for Computer Scientists</a></div>
- <div class="date">24th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Many years ago, while studying Computer Science at the
-<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started
-collecting computer related songs for use at parties. The original
-version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
-Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
-while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have
-not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
-put it up on some public version control repository where others can
-help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help
-me with this, send me an email. Also let me know if there are songs
-missing in my book.</p>
-
-<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
-me today that I really should let all my readers share the joys of
-singing out load about programming, computers and computer networks.
-Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf
-12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check
-out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's
-Computer Science Songbook</a>.
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a></div>
- <div class="date">23rd June 2012</div>
- <div class="body"><p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
-virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
-uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
-pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
-De siste dagene har
-<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
-(16. juni),
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
-Utenriks</a> (11. juni),
-<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
-Reise</a> (22. juni),
-<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
-(22. juni) og
-<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
-Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
-en kopi av den Østeriske
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
-Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
-Hong Kong (i følge VG). Til og med
-<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
-har hatt en sak i dag i tillegg til en
-<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
-to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
-
-<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
-Norges del er hus i en by beskyttet i
-<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
-som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
-(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
-levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
-tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
-åndsverkloven.</p>
-
-<p>Hallstatt står på
-<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
-verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
-klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
-bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
-åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
-vil.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a></div>
- <div class="date">21st June 2012</div>
- <div class="body"><p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
-distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
-<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
-fri og åpen standard</a> i henhold til
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
-til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
-en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
-gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
-problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
-nødvendig, så har store aktører som
-<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
-<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
-slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
-regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
-jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
-og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
-av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
-<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
-Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen
-<br>To: postmottak@dss.dep.no
-<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
-
-<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
-til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
-spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
-eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
-
-<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
-(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
-via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL:
-<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> >, er
-en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
-av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
-bruksrett for MPEG og H.264.</p>
-
-<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
-videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
-antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
-
-<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL:
-<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
->:</p>
-
-<p><blockquote>
-
- <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
- containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
- LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
- NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
- WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
- WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
- ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
- LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
- IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
- FROM MPEG LA L.L.C. SEE
- <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
-aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
-
-<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
-følgende klausul i følge <URL:
-<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
->:</p>
-
-<p><blockquote>
-
- <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
- funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
- kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
- AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
- FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
- KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
- OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
- PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
- FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
- AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
- FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
-bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
-til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
-private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
-
-<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
-ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
-utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
-her.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a></div>
- <div class="date">19th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
-<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
-på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
-<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
-som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
-første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
-når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
-gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
-tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
-virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
-utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
-artikkel om at selgerne av
-<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
-Sorgenfri</a> i Trondheim også
-<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
-utenlandske selgere</a>.</p>
-
-<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
-artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
-referanser om temaet, fant jeg et
-<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
-fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
-<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
-fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
-krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
-for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
-ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
-norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
-kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
-med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
-ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
-argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
-Norge ekskluderes.</p>
-
-<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
-Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
-kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
-er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
-spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a></div>
- <div class="date">15th June 2012</div>
- <div class="body"><p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
-portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
-men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
-på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
-laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
-lager en
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
-med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
-analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
-hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
-håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
-håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
-over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
-må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
-
-<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
-skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
-<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
-Doffin</a> følgende:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Opphavsrett mv</p>
-
-<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
-at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
-Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
-utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
-kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
-tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
-offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
-er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
-skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
-offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
-informasjonen allerede er publisert.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
<p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
<div id="sidebar">
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (18)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (3)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (105)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (106)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (137)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (28)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (5)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (29)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (21)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (178)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (183)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (132)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (134)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (3)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (33)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (34)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (29)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (30)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
projects / homepage.git / blobdiff