Bedre anførsestegn.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 12f1ce1906a9cba837e281967602c90d3d0cc8df..865cbd948d1b372b8005a685c229cdc3cd5c63ea 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,208 @@
                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        

+       <item>
+               <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake gikk nyheten om
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia&quot;&gt;Sandy
+Island&lt;/a&gt;, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
+synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
+eksempel at
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/ninternett/24496816/&quot;&gt;denne
+øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten&lt;/a&gt;&quot;.  Noe senere begynte
+jeg å lese
+&lt;a href=&quot;http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken&quot;&gt;historier
+om Ruffen&lt;/a&gt; til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
+skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+«Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
+tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øye
+ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
+ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
+tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
+satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
+dermed ikke ser øya. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I følge
+&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/&quot;&gt;en
+senere artikkel i Dagbladet&lt;/a&gt; hevder Shaun Higgins, en forsker fra
+New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
+spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
+historien hvilken ukedag de var innom.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Han viste nylig en svært
+fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi ut
+novellen &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/kodemus/&quot;&gt;Kodémus&lt;/a&gt; med Creative
+Commons-lisens.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Isenkram 0.2 finally in the Debian archive</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_0_2_finally_in_the_Debian_archive.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_0_2_finally_in_the_Debian_archive.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 3 Apr 2013 23:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Today the &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/isenkram&quot;&gt;Isenkram
+package&lt;/a&gt; finally made it into the archive, after lingering in NEW
+for many months.  I uploaded it to the Debian experimental suite
+2013-01-27, and today it was accepted into the archive.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Isenkram is a system for suggesting to users what packages to
+install to work with a pluggable hardware device.  The suggestion pop
+up when the device is plugged in.  For example if a Lego Mindstorm NXT
+is inserted, it will suggest to install the program needed to program
+the NXT controller.  Give it a go, and report bugs and suggestions to
+BTS. :)&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
+novelle med &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt;.  I dag ble
+utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
+Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;EFN nyutgir Kodémus:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
+informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
+å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
+(og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
+1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
+samme år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
+spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
+2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
+minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&quot;Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,&quot; sier Thomas Gramstad,
+leder i EFN. &quot;Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
+upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
+unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
+mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
+liker...&quot;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
+IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
+tankekors.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
+frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
+novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
+lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
+fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
+eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
+beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
+andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
+tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
+søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
+mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
+lovlig vis.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
+en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
+lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
+og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
+medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
+lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
+til dette.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
+informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
+full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
+ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
+individets frihet og integritet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Du finner novellen her:
+&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/kodemus/&quot;&gt;http://efn.no/kodemus/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
+finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
+txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
+bidragsytere til dette er velkommen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Kontaktperson for denne pressemeldingen,&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Thomas Gramstad
+&lt;br&gt;thomas@efn.no
+&lt;br&gt;4817 6875&lt;/p&gt;
+
+&lt;hr&gt;
+
+&lt;p&gt;EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
+nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
+åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
+styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
+&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/&quot;&gt;www.efn.no&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
+tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
+sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
+opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
+hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
+kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Change the font, save the world (and save some money in the process)</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Change_the_font__save_the_world__and_save_some_money_in_the_process_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 26 Mar 2013 15:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Would you like to help the environment and save money at the same
+time, without much sacrifice?  A small step could be to change the
+font you use when printing.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Three years ago,
+&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/2010/04/last-year-printer-comparison-website/&quot;&gt;Ars
+Technica&lt;/a&gt; reported how the University of Wisconsin-Green Bay
+changed their default front from
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Arial&quot;&gt;Arial&lt;/a&gt; to
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Century_Gothic&quot;&gt;Century
+Gothic&lt;/a&gt; to save money.  The Century Gothic font uses 30% less toner
+than Arial to print the same text.  In other word, you could cut your
+toner costs by 30% (or actually, increase your toner supply life time
+by more than 30%), by simply changing the default font used in your
+prints.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But it is not quite obvious how much one will safe by switching.
+The University of Wisconsin-Green Bay said it used $100,000 per year
+on ink and toner cartridges, according to
+&lt;a href=&quot;http://www.twincities.com/ci_14833097&quot;&gt;a report from
+TwinCities.com&lt;/a&gt;, and expected to save between $5,000 and $10,000
+per year by asking staff and students to use a different font.  Not
+all PDFs and documents are created internally, and those from external
+sources will most likely still use a different font.  Also, the
+Century Gothic font is slightly wider than Arial, and thus might use
+more sheets of paper to print the same text, so the total saving
+depend on the documents printed.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But it is definitely something to consider, if you want to reduce
+the amount of trash, decrease the amount of toner used in the world,
+and save some money in the process.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       

        <item>
                <title>Typesetting a short story using docbook for PDF, HTML and EPUB</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html</link>
        <item>
                <title>Typesetting a short story using docbook for PDF, HTML and EPUB</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Typesetting_a_short_story_using_docbook_for_PDF__HTML_and_EPUB.html</link>


@@ -553,196 +755,5 @@ mailinglist
 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>
        

-       <item>
-               <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
-broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
-support using
-&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
-open standards&lt;/a&gt;?  Included a web based video stream as well?  And
-administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
-few years now the Norwegian public access TV-channel
-&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
-system to do just this.  The source code for the solution is licensed
-using the GNU LGPL, and
-&lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
-attach meta information to the file.  You select a time slot in the
-program schedule, and when the time come it is played on the air and
-in the web stream.  It is also made available in a video on demand
-solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
-you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;There are several parts to this web based solution.  I&#39;ll mention
-the three most important ones.  The first part is the database of
-videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
-API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
-PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
-&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;.  The
-second part is the video playout, taking the schedule information from
-the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
-using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
-&lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;.  Video
-signal distribution is handled using
-&lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;.  The
-third part is the converter, handling the transformation of uploaded
-video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
-on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
-decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
-two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
-them up a bit more first.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The development is coordinated on the
-&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
-channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
-frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
-(phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
-development.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, give a talk in Oslo March 1st 2013</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 27 Feb 2013 20:20:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Dr. &lt;a href=&quot;http://www.stallman.org/&quot;&gt;Richard Stallman&lt;/a&gt;,
-founder of &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/&quot;&gt;Free Software Foundation&lt;/a&gt;,
-is giving &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/&quot;&gt;a
-talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00&lt;/a&gt;.  The event is public
-and organised by &lt;a href=&quot;&quot;&gt;Norwegian Unix Users Group (NUUG)&lt;/a&gt;
-(where I am the chair of the board) and
-&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;The Norwegian Open Source Competence
-Center&lt;/a&gt;.  The title of the talk is «The Free Software Movement and
-GNU», with this description:
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-The Free Software Movement campaigns for computer users&#39; freedom to
-cooperate and control their own computing. The Free Software Movement
-developed the GNU operating system, typically used together with the
-kernel Linux, specifically to make these freedoms possible.
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The meeting is open for everyone.  Due to space limitations, the
-doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45.  I
-am really curious how many will show up.  See
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/&quot;&gt;the event
-page&lt;/a&gt; for the location details.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
-samlet et nytt intervju med en av folkene i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet.
-Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
-epostlistene og ellers i prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
-&lt;a href=&quot;http://unoit.no/&quot;&gt;Uno IT&lt;/a&gt;.  Uno IT er eit lite firma som
-drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
-Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
-er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
-server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
-maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
-vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
-har eg hatt i forbindelse med drifting av
-&lt;a href=&quot;http://www.bjorkly.no/&quot;&gt;Bjørkly skule&lt;/a&gt;, ein privat
-grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
-hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
-driftet systemet sidan summaren 2006.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
-fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
-hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
-interesse for prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
-mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
-klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
-hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
-sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
-mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
-system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
-Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
-som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
-Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
-ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
-at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
-utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
-for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
-program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
-OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
-fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
-Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
-sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
-må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
-med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
-mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
-opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
-versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
-må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
-dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
-kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
-viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
-bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
-mot desse fagsystema.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
-lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
-men det er svært hjelpevillig og engasjert.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Frikart - Free Garmin maps for European countries based on OpenStreetmap</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 15 Feb 2013 09:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;If you, like me, want an updated a map for your Garmin GPS, there is
-now a great source of free maps available from
-&lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/index.html&quot;&gt;Frikart&lt;/a&gt;.  To
-download a map, just click on the country you are interested in, and
-download the map type you want.  There are 8 different maps available,
-using different colours and data selection.  Pick one of Roadmap, Topo
-Summer, Topo Winter, Roadmap II, Topo Summer II, Topo Winter II,
-&quot;Trails - overlay map&quot; and &quot;Cross country - overlay map&quot; (see the web
-page for descriptions).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The maps are updated weekly, so if you find something wrong in the
-map you can just edit the
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; map source
-(anyone can contribute) and fetch a fixed map a week later. :)&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       

         </channel>
 </rss>
         </channel>
 </rss>