Typo.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 35aa7b4bfecfca942273605b2133bc8b31cc81ba..57967a573b424711c2216efba8c6b739b2c416cd 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,690 +7,612 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Changing the default Iceweasel start page in Debian Edu/Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Changing_the_default_Iceweasel_start_page_in_Debian_Edu_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Changing_the_default_Iceweasel_start_page_in_Debian_Edu_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 10 Jan 2012 15:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;In the Squeeze version of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; soon
-to be released, users of the system will get their default browser
-start page set from LDAP, allowing the system administrator to point
-all users to the school web page by updating one setting in LDAP.  In
-addition to setting the default start page when a machine boots, users
-are shown the same page as a welcome page when they log in for the
-first time.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute
-labeledURI with &quot;http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux&quot; as the
-default content.  By changing this value to another URL, all users get
-to see the page behind this new URL.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;An easy way to update it is by using the ldapvi tool.  It can be
-called as &quot;&lt;tt&gt;ldapvi -ZD &#39;(cn=admin)&#39;&lt;/tt&gt;&#39; to update LDAP with the
-new setting.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;We have written the code to adjust the default start page and show
-the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this
-from within Iceweasel instead.&lt;/p&gt;
+               <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
+&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
+oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
+med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum kommune, Eide,
+Farsund, Flekkefjord, Folldal kommune, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
+Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
+Kristiansund kommune, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos
+kommune, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sirdal, Skiptvet,
+Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
+Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og
+Åseral.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
+FiksGataMi.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Second beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 7 Jan 2012 22:50:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish
-the second beta version of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;.  If
-you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE
-configuration for running diskless machines and installing new
-machines, check it out.  If you need a software solution for your
-school, check it out too.  The full announcement is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00000.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-on the project announcement list.&lt;/p&gt;
+               <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
+sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
+PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
+landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
+undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
+Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
+skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
+dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
+landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
+PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
+Nord-Odal:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
+til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
+andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
+pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
+at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
+med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
+skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
+Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
+Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
+side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
+PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
+skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
+godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
+programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
+studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
+med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
+systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
+til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
+administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
+eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
+skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
+Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
+over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
+mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
+Norge og verden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
+dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
+&lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+ &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fixing an hanging debian installer for Debian Edu</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 3 Jan 2012 11:25:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;During christmas, I have been working getting the next version of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; ready
-for release.  The initial problem I looked at was particularly
-interesting.&lt;/p&gt;
-
-&lt;P&gt;The installer would hang at the end when it was doing it
-post-installation configuration, and whatevery I did to try to find
-the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I
-integrated it into the installer and ran the installation from
-scratch.  I would try to restart processes, close file descriptors,
-remove or create files, and the installer would always unblock and
-wrap up its tasks.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Eventually the cause was found.  The kernel was simply running out
-of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more.
-Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries
-to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but
-because I was typing.&lt;/P&gt;
-
-&lt;p&gt;The fix I implemented was to add a background process looking at
-the level of entropy in the kernel (by checking
-/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the
-installer will flush the kernel file buffers and do &#39;find /&#39; to
-generate some disk IO.  Disk IO generate entropy in the kernel, and is
-one of the few things that can be initated from within the system to
-generate entropy.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The fix is in
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze/Installation&quot;&gt;beta1
-of the Debian Edu/Squeeze&lt;/a&gt; version, and we
-&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu&quot;&gt;welcome more testers and
-developers&lt;/a&gt;.  We plan to release beta2 this weekend.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
-intervjuer av
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
-
-Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
-som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
+mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
-i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
-Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
-er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
-generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
-gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
-etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
-Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
-par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
+&lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
+og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
+skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
+&lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
+består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
+bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
+Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
+video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
+forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
+Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
+utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
+var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
+framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
+&lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
+fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
+for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
+vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
+ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
+fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
+alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
+Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
+negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
+kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
+samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
+logistikkproblemer.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
-prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
-programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
-ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
-og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
-fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
-og foreldre.&lt;/p&gt;
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
+virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
+det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
+kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
+glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
+siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
+hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
+hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
+nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
+brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
+brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
+samarbeid med andre.
+
+Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
+storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
+å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
-kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
-føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
-til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
+dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
+mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
+&lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
+ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
+Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
+men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
+koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
+ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
+lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
-helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
-OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
-avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
-standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
-LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
-for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
-forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
-på
-&lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
-vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
-mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
-via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
+Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
+bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
+jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
+innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
+som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
+villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
+Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
+diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
+IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
+Bill G sine produkter.

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
-gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
-sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
-demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
-mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
-&#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
-forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
-som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
-to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
-mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
-holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
-aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
-eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
-mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
-organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
+fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
+valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
+gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
+igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
+forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
+konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
+par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
+skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Automatically upgrading server firmware on Dell PowerEdge</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatically_upgrading_server_firmware_on_Dell_PowerEdge.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatically_upgrading_server_firmware_on_Dell_PowerEdge.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 21 Nov 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;At work we have heaps of servers.  I believe the total count is
-around 1000 at the moment.  To be able to get help from the vendors
-when something go wrong, we want to keep the firmware on the servers
-up to date.  If the firmware isn&#39;t the latest and greatest, the
-vendors typically refuse to start debugging any problems until the
-firmware is upgraded.  So before every reboot, we want to upgrade the
-firmware, and we would really like everyone handling servers at the
-university to do this themselves when they plan to reboot a machine.
-For that to happen we at the unix server admin group need to provide
-the tools to do so.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To make firmware upgrading easier, I am working on a script to
-fetch and install the latest firmware for the servers we got.  Most of
-our hardware are from Dell and HP, so I have focused on these servers
-so far.  This blog post is about the Dell part.&lt;/P&gt;
-
-&lt;p&gt;On the Dell FTP site I was lucky enough to find
-&lt;a href=&quot;ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz&quot;&gt;an XML file&lt;/a&gt;
-with firmware information for all 11th generation servers, listing
-which firmware should be used on a given model and where on the FTP
-site I can find it.  Using a simple perl XML parser I can then
-download the shell scripts Dell provides to do firmware upgrades from
-within Linux and reboot when all the firmware is primed and ready to
-be activated on the first reboot.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This is the Dell related fragment of the perl code I am working on.
-Are there anyone working on similar tools for firmware upgrading all
-servers at a site?  Please get in touch and lets share resources.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
-#!/usr/bin/perl
-use strict;
-use warnings;
-use File::Temp qw(tempdir);
-BEGIN {
-    # Install needed RHEL packages if missing
-    my %rhelmodules = (
-        &#39;XML::Simple&#39; =&gt; &#39;perl-XML-Simple&#39;,
-        );
-    for my $module (keys %rhelmodules) {
-        eval &quot;use $module;&quot;;
-        if ($@) {
-            my $pkg = $rhelmodules{$module};
-            system(&quot;yum install -y $pkg&quot;);
-            eval &quot;use $module;&quot;;
-        }
-    }
-}
-my $errorsto = &#39;pere@hungry.com&#39;;
-
-upgrade_dell();
-
-exit 0;
-
-sub run_firmware_script {
-    my ($opts, $script) = @_;
-    unless ($script) {
-        print STDERR &quot;fail: missing script name\n&quot;;
-        exit 1
-    }
-    print STDERR &quot;Running $script\n\n&quot;;
-
-    if (0 == system(&quot;sh $script $opts&quot;)) { # FIXME correct exit code handling
-        print STDERR &quot;success: firmware script ran succcessfully\n&quot;;
-    } else {
-        print STDERR &quot;fail: firmware script returned error\n&quot;;
-    }
-}
-
-sub run_firmware_scripts {
-    my ($opts, @dirs) = @_;
-    # Run firmware packages
-    for my $dir (@dirs) {
-        print STDERR &quot;info: Running scripts in $dir\n&quot;;
-        opendir(my $dh, $dir) or die &quot;Unable to open directory $dir: $!&quot;;
-        while (my $s = readdir $dh) {
-            next if $s =~ m/^\.\.?/;
-            run_firmware_script($opts, &quot;$dir/$s&quot;);
-        }
-        closedir $dh;
-    }
-}
-
-sub download {
-    my $url = shift;
-    print STDERR &quot;info: Downloading $url\n&quot;;
-    system(&quot;wget --quiet \&quot;$url\&quot;&quot;);
-}
-
-sub upgrade_dell {
-    my @dirs;
-    my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
-    chomp $product;
-
-    if ($product =~ m/PowerEdge/) {
-
-        # on RHEL, these pacakges are needed by the firwmare upgrade scripts
-        system(&#39;yum install -y compat-libstdc++-33.i686 libstdc++.i686 libxml2.i686 procmail&#39;);
-
-        my $tmpdir = tempdir(
-            CLEANUP =&gt; 1
-            );
-        chdir($tmpdir);
-        fetch_dell_fw(&#39;catalog/Catalog.xml.gz&#39;);
-        system(&#39;gunzip Catalog.xml.gz&#39;);
-        my @paths = fetch_dell_fw_list(&#39;Catalog.xml&#39;);
-        # -q is quiet, disabling interactivity and reducing console output
-        my $fwopts = &quot;-q&quot;;
-        if (@paths) {
-            for my $url (@paths) {
-                fetch_dell_fw($url);
-            }
-            run_firmware_scripts($fwopts, $tmpdir);
-        } else {
-            print STDERR &quot;error: Unsupported Dell model &#39;$product&#39;.\n&quot;;
-            print STDERR &quot;error: Please report to $errorsto.\n&quot;;
-        }
-        chdir(&#39;/&#39;);
-    } else {
-        print STDERR &quot;error: Unsupported Dell model &#39;$product&#39;.\n&quot;;
-        print STDERR &quot;error: Please report to $errorsto.\n&quot;;
-    }
-}
-
-sub fetch_dell_fw {
-    my $path = shift;
-    my $url = &quot;ftp://ftp.us.dell.com/$path&quot;;
-    download($url);
-}
-
-# Using ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz, figure out which
-# firmware packages to download from Dell.  Only work for Linux
-# machines and 11th generation Dell servers.
-sub fetch_dell_fw_list {
-    my $filename = shift;
-
-    my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
-    chomp $product;
-    my ($mybrand, $mymodel) = split(/\s+/, $product);
-
-    print STDERR &quot;Finding firmware bundles for $mybrand $mymodel\n&quot;;
-
-    my $xml = XMLin($filename);
-    my @paths;
-    for my $bundle (@{$xml-&gt;{SoftwareBundle}}) {
-        my $brand = $bundle-&gt;{TargetSystems}-&gt;{Brand}-&gt;{Display}-&gt;{content};
-        my $model = $bundle-&gt;{TargetSystems}-&gt;{Brand}-&gt;{Model}-&gt;{Display}-&gt;{content};
-        my $oscode;
-        if (&quot;ARRAY&quot; eq ref $bundle-&gt;{TargetOSes}-&gt;{OperatingSystem}) {
-            $oscode = $bundle-&gt;{TargetOSes}-&gt;{OperatingSystem}[0]-&gt;{osCode};
-        } else {
-            $oscode = $bundle-&gt;{TargetOSes}-&gt;{OperatingSystem}-&gt;{osCode};
-        }
-        if ($mybrand eq $brand &amp;&amp; $mymodel eq $model &amp;&amp; &quot;LIN&quot; eq $oscode)
-        {
-            @paths = map { $_-&gt;{path} } @{$bundle-&gt;{Contents}-&gt;{Package}};
-        }
-    }
-    for my $component (@{$xml-&gt;{SoftwareComponent}}) {
-        my $componenttype = $component-&gt;{ComponentType}-&gt;{value};
-
-        # Drop application packages, only firmware and BIOS
-        next if &#39;APAC&#39; eq $componenttype;
-
-        my $cpath = $component-&gt;{path};
-        for my $path (@paths) {
-            if ($cpath =~ m%/$path$%) {
-                push(@paths, $cpath);
-            }
-        }
-    }
-    return @paths;
-}
-&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;The code is only tested on RedHat Enterprise Linux, but I suspect
-it could work on other platforms with some tweaking.  Anyone know a
-index like Catalog.xml is available from HP for HP servers?  At the
-moment I maintain a similar list manually and it is quickly getting
-outdated.&lt;/p&gt;
+               <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
+&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
+Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
+større hest”
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
+sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
+sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
+wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
+men raskere hester.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I følge
+&lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
+Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
+aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
+sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
+&lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
+hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
+kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
+det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
+Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
-det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
-liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
-de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
-den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
-2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
-Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
-Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
-blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
-landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
-Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
-til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
-til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
-oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Besøk
-&lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
-til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
-bidra.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
-stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
-til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
-  bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
-  bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
-  bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
-  Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
-  om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
-  i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
-  vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
-  Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
-  blogg&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
-  personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
-  kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
+               <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --&gt;
+
+&lt;p&gt;The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
+published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
+to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
+allowing users to check their local email account without providing
+any password. The video is embedded here in quarter size,
+and also available from &lt;a href=&quot;https://vimeo.com/38601767&quot;&gt;vimeo&lt;/a&gt;
+and download as a
+&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg
+Theora&lt;/a&gt; file.  Check it out below.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;video id=&quot;kmail-kerberos-movie&quot; width=&quot;256&quot; height=&quot;184&quot; preload controls&gt;
+  &lt;source src=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot; type=&#39;video/ogg; codecs=&quot;theora, vorbis&quot;&#39; /&gt;
+    &lt;p&gt;Download video as
+      &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv&quot;&gt;Ogg&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt; 
+&lt;/video&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
-å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
-tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
-innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
-jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
-&lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
-og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
-http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
-innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
-http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
-episodene i en serie.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
-tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
-Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
-at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
-påstanden fra NRKs ansatte om at det er
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
-å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
-meningsløs.&lt;/p&gt;
+               <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
+forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
+Et eksempel er
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
+i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
+Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
+for diskusjonen har vært undersøkelsen
+&lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
+2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
+&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
+(GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
+(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
+hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
+har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
+vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
+opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
+Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
+andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
+har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
+bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
+(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
+grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
+koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
+hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
+landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
+notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
+pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
+flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
+rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
+feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
+elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
+elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
+Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
-gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
-for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
-av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
-det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
-dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
-FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
-sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
-utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
-Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
-Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
-kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
-Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
-kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
-kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
-kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
-kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
-Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
-og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
-sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
-kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
-kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;pre&gt;
-Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
-To: kontakt@min.kommune.no
-
-Hei,
-
-Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
-til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
-gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
-liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
-kommune-siden.
-
-Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
-ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
-lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
-
-Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
-andre kommuner og fiksgatami.
-Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
-De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
-&lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
-
-F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
-overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
-
-Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
-tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
-
-   1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
-   2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
-   3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
-   4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
-   5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
-   6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
-   7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
-   8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
-   9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
-  10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
-  11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
-  12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
-  13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
-  14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
-  15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
-  16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
-  17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
-  18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
-  19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
-  20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
-  21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
-  22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
-  23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
-  24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
-  25. Nissedal kommune,
-      http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
-  26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
-  27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
-  28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
-  29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
-  30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
-  31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
-  32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
-  33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
-  34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
-  35. Ullensvang Herad,
-      http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
-  36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
-  37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
-  38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
-  39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
-  40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
-&lt;/pre&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
-inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
-tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
-implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
-håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
-dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
-fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
-&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
-i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
-Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
+users are spread all across the globe.  The second inteview after
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;the
+Squeeze release&lt;/a&gt; was publised is with John Ingleby, a teacher and
+long time Linux user in United Kingdom.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
+Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
+author/trainer while my children attended the school, and I also
+contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
+encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
+years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
+weren&#39;t able to convert many of them into sustainable
+installations.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
+London which I attended. However at that time our school network had
+just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
+along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
+mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
+well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
+have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
+LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
+these things we decided to try it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
+from that I have always believed in the same &quot;sustainable computing&quot;
+goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
+would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
+low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
+that a part-time person can teach and manage a network of about 25
+Linux computers, but it would take much more of my time if we had
+proprietary software everywhere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;As a newcomer I&#39;m just finding out who&#39;s who in the community and
+how you&#39;re organised, and what your procedures are for dealing with
+various things such as editing manual pages and so-on. The only
+English language mailing list seems to be for developers as well as
+users, so my inbox needs heavy pruning each day!&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Besides the software already mentioned at school we use Samba,
+OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
+desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
+use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I&#39;m not sure if
+that counts...)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;That&#39;s a tough question! For very many years UK schools installed
+and taught only proprietary software, so that at the highest levels
+the notion of &quot;computer&quot; means simply &quot;proprietary office
+applications&quot;.  However, schools today are experiencing budget
+constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
+XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
+iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
+longer quite so automatic. What is more, our government at last
+realised that we need people with programming skills, so they&#39;re
+putting coding back in the curriculum! And it&#39;s encouraging that the
+first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I don&#39;t really know what strategy is going to get UK schools to use
+free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
+Edu users in this country has to be part of it.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Writing and translating documentation in Debian Edu</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
+it is important to make it both easy to contribute and to keep the
+translated versions in sync.  To do this we have come up with what we
+believe is a very efficient work flow.&lt;/p&gt;
+
+&lt;ol&gt;
+
+&lt;li&gt;The documentation is written in a
+&lt;a href=&quot;http://moinmo.in&quot;&gt;moinmoin wiki&lt;/a&gt; (see for example
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;the
+Squeeze release manual&lt;/a&gt;) with support for exporting the content as
+docbook XML.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
+.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
+with the translated text.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The .po files are given to translators, and they can always tell
+which part of the original wiki document is new or changed.  They can
+use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
+the translation.  There is even a system in place to handle translated
+images.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The translated .po files are combined with the original docbook
+XML document using po4a to create a translated docbook document.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The final step is to use all the generated docbook files and
+create PDF and HTML version of the original and translated documents.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ol&gt;
+
+&lt;p&gt;This setup work very well, but have a few issues.  The biggest
+issue is that &lt;a href=&quot;http://moinmo.in/DocBook&quot;&gt;the docbook support
+we use in moinmoin&lt;/a&gt; is not actively maintained.  The docbook
+support is also buggy, and our build system contain workarounds to
+make sure the generated docbook is usable despite these bugs.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to have a look at our setup, it is all there in the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc&quot;&gt;debian-edu-doc
+package&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Free e-book kiosk for the public libraries?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 7 Oct 2011 19:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Here in Norway the public libraries are debating with the
-publishing houses how to handle electronic books.  Surprisingly, the
-libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms
-(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the
-publishing houses.  Time limited renting (2-3 years) is one proposed
-model, and only allowing X borrowers for each book is another.
-Personally I find it amazing that libraries are even considering such
-models.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anyway, while reading &lt;a href=&quot;http://boklaben.no/?p=220&quot;&gt;part of
-this debate&lt;/a&gt;, it occurred to me that someone should present a more
-sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used
-to a better model.  The idea is simple:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Create a computer system for the libraries, either in the form of a
-Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk
-solution to hand out free e-books.  As a start, the books distributed
-by &lt;a href=&quot;http://www.gutenberg.org/&quot;&gt;Project Gutenberg&lt;/a&gt; (abount
-36,000 books), &lt;a href=&quot;http://runeberg.org/&quot;&gt;Project Runenberg&lt;/a&gt;
-(1149 books) and &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;The
-Internet Archive&lt;/a&gt; (3,033,748 books) could be included, but any book
-where the copyright has expired or with a free licence could be
-distributed.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The computer system would make it easy to:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and
-  other relevant equipment.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Show the books for reading on the the screen in the library.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;In addition to such kiosk solution, there should probably be a web
-site as well to allow people easy access to these books without
-visiting the library.  The site would be the distribution point for
-the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new
-books available.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Are there anyone working on a system like this?  I guess it would
-fit any library in the world, and not just the Norwegian public
-libraries. :)&lt;/p&gt;
+               <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
+er tilgjengelige allerede og
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
+likevel.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file
-server.  It allow me to save shelf space flat while still having my
-movie collection easily available.  It also make it possible to let
-the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies
-down.  I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and
-subtitle options intact.  It also ensure that the entire film is one
-file on the disk.  As this is for personal use, the ripping is
-perfectly legal here in Norway.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Normally I rip the DVDs using dd like this:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd
-title=$(lsdvd 2&gt;/dev/null|awk &#39;/Disc Title: / {print $3}&#39;)
-dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have
-been looking for a better alternative.  I have no idea why this I/O
-error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or
-something fishy with the DVDs in question.  Or perhaps all three.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and
-genisoimage.  This script gave me a working ISO for a problematic
-movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it
-back as an ISO.
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
-set -e
-tmpdir=/storage/dvds/
-title=$(lsdvd 2&gt;/dev/null|awk &#39;/Disc Title: / {print $3}&#39;)
-dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
-genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
-rm -rf $tmpdir/$title
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the
-readom program from the wodim package.  It is specially written to
-read optical media, and is called like this: &lt;tt&gt;readom dev=/dev/dvd
-f=image.iso&lt;/tt&gt;.  It got 6 GB along with the problematic Cars DVD
-before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Next, I got a tip from Bastian Blank about
-&lt;a href=&quot;http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo&quot;&gt;his
-program python-dvdvideo&lt;/a&gt;, which seem to be just what I am looking
-for.  Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded
-creating a ISO image.  The git source built and installed just fine in
-Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
+versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
+styremedlem i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
+Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
+&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
+prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
+kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
+Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
+&lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
+som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
+veien.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
+som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
+Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
+FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
+eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
+manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
+slutten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
+har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
+Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
+offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
+De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
+motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
+admin-siden).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
+lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
+Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
+så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
+mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
+smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
+kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
+nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
+standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
+maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
+tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
+sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
+desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
+programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
+alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
+/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
+at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
+plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
+mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
+Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
+for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
+som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
+Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
+potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
+nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
+Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
+brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
+integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
+nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
+&lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
+&lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>