<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
- <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
-spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
-undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
-har endret seg siden da.</p>
-
-<p>Alle kan delta.
-<a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
-har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
+ <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt 22. juli. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort
+Kraby fortalte i følge artikkelen at</p>
+
+<blockquote>
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
+</blockquote>
+
+<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
+mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.</p>
+
+<p>Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
+
+<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
+kildevern</a> som ble
+<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">lansert
+i april i år</a>. Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere
+detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besyndelig at så
+få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere
+kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den
+raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange
+år nå.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
- <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Et av grunnlagene for
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
-er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
-hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
-innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
-orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
-feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
-etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
-Vesterålen om at
-<a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
-kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
-nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
-innbygger</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
-henvendelsen.</p>
-
-<p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
-fått saksnummer 2012/1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
-saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
-journal-ID):
-
-<table>
-<tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
-<tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
-<tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
-<tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
-<tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
-</table>
-
-<p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
-rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
-nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
-også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
-med.</p>
+ <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
+12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+<br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
+
+<p>Hei Petter,</p>
+
+<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.</p>
+
+<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
+
+<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
+
+<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
+
+<p>Mvh
+<br>Stig Hornnes
+<br>Rådgiver - FAD</p>
+</blockquote>
+
+<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
+steg.</p>
+
+<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
+kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
+<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
+matematikk.org</a>:</p>
+
+<blockquote>
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
+</blockquote>
+
+<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Why is your local library collecting the "wrong" computer books?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_local_library_collecting_the__wrong__computer_books_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_local_library_collecting_the__wrong__computer_books_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 3 Oct 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I just read the blog post from Tim Retout
-<a href="http://retout.co.uk/blog/2012/10/02/the-library-challenge">about
-the computer science book collection available in his local
-library</a>, and just wanted to share my comment on his theory about
-computer books becoming obsolete so soon. That is part of the reason
-why the selection is so sad in almost any local library (it is in mine
-too), but I believe the major contributing factor is that the people
-buying books to the library have no way to know a good and future
-computer classic from trash. And they need to know which one will
-become a classic in the future, as they would normally buy one of the
-recently published books.</p>
-
-<p>During my university years, I worked for a while at the university
-library, and even there the person in charge of buying computer
-related books (and in fact any natural science related book), did not
-know enough about computers to make a good educated guess. Once, just
-before Christmas, they had some leftover money on the book budget and
-I was asked if I could pick out a lot of computer books in the
-university book store, for the library to buy for their collection. I
-had a great time picking all the books I dreamt of buying and reading,
-and the books I knew were classics (like most of the
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/W._Richard_Stevens">Stevens
-collection</a>). I picked several of the generic O'Reilly books (ie
-documenting protocols, formats and systems, not specific versions of
-products) and stayed away from the 'teach yourself X in N days' class.
-I had a great time, and probably picked out more than a hundred books
-for the library that evening.</p>
-
-<p>The sad fact is that there is no way a overworked librarian is
-going to know that for example
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Practice_of_Programming">The
-Practice of Programming</a> is a must-have in any computer library,
-and they will most of the time end up picking the wrong books to buy.
-Perhaps you can help your local library make better choices by giving
-the suggestions for books to get? I know they would love to hear from
-you, even if their budget might block them from getting your favourite
-book right away.</p>
+ <title>Why isn't the value of copyright taxed?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>While working on a
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p>
+
+<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/">presentation
+by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience. The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are "intellectual property", as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.</p>
+
+<p>Most valuables are taxed by the government. At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together. If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values. And copyrighted work have value. It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p>
+
+<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes. If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.</p>
+
+<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation. I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain. The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.</p>
+
+<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .</p>
+
+<p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
- <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
-stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
-et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
-det vi sendte ut:</p>
-
-<p>Oslo, 2012-10-02</p>
-
-<p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
-synonymordliste</strong></p>
-
-<p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
-stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
-noe utviklerne er veldig glade for.</p>
-
-<p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
-skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
-over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
-det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
-som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
-fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
-som kan bidra i prosjektet.</p>
+ <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Onsdag i denne uka annonserte
+<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg har derfor valgt å bruke
+<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
+liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
+
+<p>Når en i tillegg fra
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
+i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
+ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
<p><blockquote>
- - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
- for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
- Petter Reinholdtsen.
-</blockquote></p>
-
-<p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
-synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
-og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
-prøvestadiet og meget liten.</p>
-
-<p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
-LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
-en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
-BSD.</p>
-
-<p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
-fra prosjektsidene på
-<a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
-LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
-
-<p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
-prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
-utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
-relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
-Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
-annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
-
-<p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
-LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
-langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
-også svært velkomne.</p>
-
-<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
+<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: postmottak (at) fad.dep.no
+<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
+
+<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].</p>
+
+<p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
+<br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
+
+<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.</p>
+
+<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.</p>
+
+<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
+
+<p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
+
+<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
+
+<p>--
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote>
+
+<p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
+
+<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
+på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Here is another interview with one of the people in the <a
+href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+community. I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
+project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)</p>
-<p><blockquote>
-Axel Bojer, prosjektdeltager
-<br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
-<br>Tlf: +47 954 32 417
-</blockquote></p>
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p><strong>Referanser</strong></p>
+<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-). We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.</p>
+
+<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there. Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.</p>
+
+<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?</strong></p>
-<ul>
+<p>I fell in love with Mike ;-).</p>
+
+<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment. Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work. So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.</p>
+
+<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.</p>
+
+<p>For information about our school project you can read
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
+interview with Mike Gabriel</a>.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
-<li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
- <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
-<li>Samiske korrekturverktøy:
- <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
-<li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
- <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
-<li>Last ned ordlistene:
- <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
- (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
-</ul>
+<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.</p>
+
+<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience. What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
-<p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
+<p>I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful. I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
-<p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
+<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
+Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:</p>
<ul>
-<li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
- release often enough to justify three digits.</li>
-<li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
- no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
-<li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
- control where to install these.</li>
-<li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
- boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
-<li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
- updated script.</li>
-<li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
-<li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
- allowing words like e-post.</li>
-<li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
- no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
+<li>We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
+
+<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
+
+<li>Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.</li>
+
</ul>
</description>
</item>
<item>
- <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
- <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Som jeg
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
-i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
-utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
-derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
-Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
-
-<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
-fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
-på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
-går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
-dag.</p>
+ <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Leste nettopp
+<a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
+Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
+fingeravtrykksløsningen de lager:
+
+<blockquote>
+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
+produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
+tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
+erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
+direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
+sveiper en innrullert finger over sensoren.
+</blockquote>
+
+<p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
+til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
+fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
+blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
+tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
+som har testet, f.eks.
+<a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
+Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
+eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
+holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
+eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
+Arabiske Emirater</a> av at
+<a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
+har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
+103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
+Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
+tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
+Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
+
+<p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
+på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
+befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
- <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
-etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
-samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
-det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
-flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den
-vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
-gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
-belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
-lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
-drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
-2012-09-21</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
-skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
-2012-09-22, basert på
-<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
- Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
- 2012-09-22.</li>
-
-</ul>
-
-<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
-vi vet hvor vi skal fly.</p>
+ <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
+
+<p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
+13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
+Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
+Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
+wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
+
+<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi? Se
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
+tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
+innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
- <pubDate>Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
-href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
-href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
-The reason is that this book is a great primer on what problems exist
-in the current copyright laws, and I want it to be available also for
-those that are reluctant do read an English book.
-
-When I started, I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
-for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
-and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent
-mark for the first rough translation. At the moment, less than 700
-strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With
-my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
-complete the translation. This graph show the updated progress:</p>
-
-<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
-
-<p>Progress have slowed down lately due to family and work
-commitments. If you want to help, please get in touch, and check out
-the project files currently available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
-
-<p>If you are curious what the translated book currently look like,
-the updated
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
-and
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
-are published on github. The HTML version is published as well, but
-github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
-saw no point in linking to that version.</p>
+ <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
+<a href="http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf">releasing
+a report (PDF)</a> about virtual currencies and
+<a href="http://www.bitcoin.org/">bitcoin</a>. It is interesting to
+see how a member of the bitcoin community
+<a href="http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html">receive
+the report</a>. As for the future, I suspect the central banks and
+the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
+competition. My thoughts go to the
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl">Wörgl experiment</a> with
+negative inflation on cash which was such a success that it was
+terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful
+alternative would be a threat to the current money system and gain
+powerful forces to work against it.</p>
+
+<p>While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
+that the community already seem to have
+<a href="http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down">experienced
+its first pyramid game / Ponzi scheme</a>. Not very surprising, given
+how members of "small" communities tend to trust each other. I guess
+enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
+wealth is available.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
- <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
-Cabinet Office i England ved navn
-<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
-Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
-Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
-klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
-<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
-science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
-vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
-som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
-fra starten av rapporten:</p>
+ <title>Ode til Frikanalen...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
+<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
+i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
+vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
+mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
+Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
+alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
+muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
+annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
+programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
+fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
+webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
+Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
+programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
+Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
+Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
+produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
+kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
+sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
+kanalens begrensede midler.</p>
+
+<p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
+til Frikanalen. Mens det i
+<a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
+for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
<blockquote>
-<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
- wheather a policy is working. They are now used extensively in
- international development, medicine, and business to identify which
- policy, drug or sales method is most effective. They are also at
- the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
-
-<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
- public policy interventions in the UK. We think they should be.</p>
-</blockquote>
-<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
-penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
-målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
-elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
-politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Debian Edu interview: Giorgio Pioda</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</guid>
- <pubDate>Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200</pubDate>
- <description><p>After a long break in my row of interviews with people in the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-community, I finally found time to wrap up another. This time it is
-Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
-this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
-administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
-conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
+Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
+Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
+driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
+i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
+tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
+i forbindelse med valg.
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+</blockquote>
-<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
-in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
-university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
-Management Service server and slowly I got more and more involved with
-IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
-got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
-labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
-the IT-courses during university where sufficient to start. Self
-training is anyway very important</p>
-
-<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
-<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
-special sport school for young people who try to became sport pro (for
-all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
-recognised by the Olympic Swiss Organisation.
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
+<p>Så har kulturdepartementet
+<a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
+all støtte for 2013</a>:</p>
-<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
-already several years ago. But since the system was still not
-Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
-use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
-next school year, since the squeeze release solved this security
-hole.</p>
+<blockquote>
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
+<p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
-<p>Many. First of all there is a strong and living community that is
-very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with
-the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well
-engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
-and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
-can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
-platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
-head IT is sick another one could pick up the task without too much
-hassle.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
+2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
+skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
-<p>The only real problem I see is that it is a little too less
-flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
-there are many reasons that force for another choice. For example the
-need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
-devices that have specific software packages for another specific
-distribution (I have such a case for whiteboards that have only
-Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
-and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
+<p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
+betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
+erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
+ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+</blockquote>
-<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
-mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
-combination is exotic... well I discovered right yesterday that
-<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
-has the same...</p>
+<p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
+vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
+frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
+det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
-<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
-only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
-something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
-statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
+<p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
+innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
+<a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
+skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
+annet om «åpne kanaler»:</p>
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+<blockquote>
+
+Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
+også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
+må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
+TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
+egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
+å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
+organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
+kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
+et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
+bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
+distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
+</blockquote>
-<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
-cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
-just because they are normally not open to change.</p>
-
-<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
-to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
-don't.</p>
-
-<p>We decided to move to Linux because students at our school have own
-laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
-we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
-machine to fix for viral infections... With Linux this has been
-reduced to zero, since people installs almost only from official
-repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
-Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
+<p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
+av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
+«<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
+åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
+forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
+Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
- <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Veldig morsomt å se at
-<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
-Akershus</a> bruker kart fra
-<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
-<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
-kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
-på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
-kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
-Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
-det.</p>
-
-<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
-følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
-kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
-til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
+ <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
+looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
+all over the place. I am also a member (and currently leader) of
+<a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
+make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG
+is an member organisation for us in Norway interested in free
+software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
+is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
+these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
+<a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
+mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
+it every time.</p>
+
+<p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
+article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
+Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
+"<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
+Takes Us Down</a>" (longer version also
+<a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
+from his own site</a>), where he report what he found when he
+processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
+last twelve years and classified them according to cause, time of day,
+etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
+what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
+me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
+
+<p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
+standardised messages to this list when a outage was planned or when
+it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
+assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
+article: First the unplanned outage:
+
+<blockquote><pre>
+Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
+Severity: Critical (Unplanned)
+Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
+End: Monday, May 7, 2012, 12:38
+Duration: 40 minutes
+Scope: Exchange 2003
+Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
+ a cluster failover.
+
+User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
+ access e-mail. Zimbra users were unaffected.
+Technician: [xxx]
+</pre></blockquote>
+
+Next the planned outage:
+
+<blockquote><pre>
+Subject: H Building Switch Upgrades
+Severity: Major (Planned)
+Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
+End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
+Duration: 10 hours
+Scope: H2 Transport
+Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
+ stations. We will replace these with newer Catalyst
+ 4510s.
+User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
+ this work. Afterward, they will have gigabit
+ connectivity.
+Technician: [xxx]
+</pre></blockquote>
+
+<p>He notes in his article that the date formats and other fields have
+been a bit too free form to make it easy to automatically process them
+into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
+dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
+people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
+format listed above). There are also other issues with the format
+that could be improved, read the article for the details.</p>
+
+<p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
+good idea that I would like to get it implemented here at the
+university too. We do register
+<a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
+changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
+list, but we do not do so in a structured format and there is not a
+report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
+for other sites to consider too?</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff