Første utkast.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 39170d882d7eb444e33751d6de02883dff763bb8..eee9b9eb6e8a5336f61a710bc8e1eef54d409e28 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,484 +7,528 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Via
-&lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
-artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
-interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
-at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
-som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
-har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
-usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
-en befinner seg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
-NUUG en
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
-temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
+               <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In january, I
+&lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
+the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
+&lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
+the color on a computer screen.  The software required is
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
+in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
+batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
+opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
+delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
+should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
+colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
+drivers. :)&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
-&lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
-comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
-need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
-default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
-small piece of his comment now, and though it best to address the
-misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
-single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
-this runs rcS and rc1 scripts)
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
-and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
-believe this, because it would make sense and is a quite sensible
-thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
-runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
-mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
-hard to explain.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
-&quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
-executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
-state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
-only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
-enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
-is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
-and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
-runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
-1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
-mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
-mode).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
-time into single user mode, the following commands are executed:
-&quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
-runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
-S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
-trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
-are started again as they should, causing the machine to end up in an
-unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
-after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
-scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
-to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
-stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
-started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
-2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
-out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
-functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
-and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
-from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;
+               <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
+&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
+nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
+da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
+eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
+deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
+&quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
+= uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
+til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
+Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
+er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
+teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
+standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
+Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
+ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
+IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
+interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
+et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
+har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
-dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
-ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
-må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
-og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
-Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
-militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
-si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
-mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
-ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
-enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
-mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
-sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
-tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
+               <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
+publish another interview with the people behind
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
+This time it is one of our German developers, who have helped out over the
+years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
+details get right before release.
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My name is Jürgen Leibner, I&#39;m 49 years old and living in
+Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
+certified engineer in the department for plant design and layout of an
+international company for machinery and equipment.  Since 2011 I&#39;m a
+certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
+documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
+I will manage the department of technical documentation at a
+manufacturer of automation and assembly line engineering.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
+it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
+home since 2006.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
+daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
+middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
+him to get them booting. That was seen by the school director and she
+asked me if I would like to manage that the school gets all that old
+computers in use. I answered: &quot;Yes&quot;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
+running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
+gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
+network. I did my work at school without being payed in my spare time
+and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
+to Internet and a local area network was installed in the school
+building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
+Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
+being able to do this in a transparent and economic way, without extra
+costs for things like licence and software.  So I searched for a
+school server system running under Linux and I found a couple of
+people nearby who founded &#39;skolelinux.de&#39;. It was the Skolelinux
+prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
+managed the IT of that school until the municipal authority took over
+the IT management and centralised the services for all schools in
+Bielefeld in December of 2006.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;When I&#39;m looking back to the beginning, there were other advantages
+for me as today.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;In the past there were advantages like:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;I don&#39;t need to buy it so it generates no costs to the school as
+they had little money to spent for computers and software.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;It has a licence which grands all rights to use it without
+cost.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;It was more able to fit all requirements of a server system for
+schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
+clients because of it&#39;s preconfigured overall concept of being a
+infrastructure solution and community for schools, not only a
+server&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;I was able to configure the server to the needs of the
+school.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
+came up in this way:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;Most schools here do have money to buy hardware and software
+now.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;They are today mostly managed from central IT departments which
+have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
+because they are to close to Microsoft ideology.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
+management I feel more able to manage the daily tasks than with the
+interfaces used in the past.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;It is more modular than in the past and fits even better to the
+different needs.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The documentation is usable and gets better every day.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;More people than ever before are using Debian Edu all over the
+world and so the community, which is an very important part I think,
+is sharing knowledge and minds.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
+solved today by Debian Edu. &lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
+their product portfolio for serving schools with concepts or even
+whole municipality areas.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Debian Edu has beside other free and open software projects not
+enough lobbyists which promote free and open software to
+politicians.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Technically there are no disadvantages I&#39;m aware of.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I use Debian stable on my home server and on my little desktop
+computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
+use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
+KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
+need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
+screen, irssi and all the other famous and useful tools.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
+and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
+rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
+with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
+and the whole family.  I probably forgot something.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
+Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
+countries and areas all over the world.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
-&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
-på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
-For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
-håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
-registrerer at det i Danmark
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
-å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
-berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
-å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
-er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
-innføres.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
-uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
-stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
-ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
-ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
-begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
-noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
-mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
-og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
+               <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
+jeg hadde noen kommentarer til
+&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
+pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
+kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
+sitater i
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
+dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
+medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
+at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
+oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
+felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
+nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
+forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
+bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
+fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
+nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
+tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
+Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
+sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
+med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
+mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
+har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
+båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
+på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
+til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;In the Debian boot system, several packages include scripts that
-are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
-than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
-problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
-is that it is not possible to recover a machine after switching to
-runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
-the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
-run into problems because some of the subsystems are activated before
-the root login is presented, causing problems when trying to recover a
-machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
-that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
-directories will increase the amount of scripts that can run in
-parallel during boot, and thus decrease the boot time.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
-scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
-presented during a single user boot should go there.  Everything else
-should go into the numeric runlevels.  This means things like
-lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
-the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
-scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
-out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
-user and runlevel 1 better by moving it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
-etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
-need to have the network enabled before the single user login prompt
-is presented.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
-Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
-scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
-order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
-and the next ones can only be moved when their dependencies have been
-moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
-that the package system upgrade packages in the right order to keep
-the system state correct.  This will require some coordination when it
-comes to network related packages, but most of the packages with
-scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
-on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
-package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
-on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
-find time to push this forward.&lt;/p&gt;
+               <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;!-- IMG_5869.JPG --&gt;
+&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg&quot;&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
+common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
+But the last ones have not really been up to the task.  My last
+cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
+time, and cutting my head took forever.  And the one before that did
+not work very well either.  We have looked for something better for a
+while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
+discovered that there are indeed better tools available.  But these
+are not marketed and sold to &quot;regular consumers&quot;.  The hair saloons
+can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
+companies.  The models they sell, are very different from the ones
+available from Elkjøp and Lefdal.  The main difference is their
+efficiency.  It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
+minutes required by my impotent Braun.  The hairdresser I visited had
+a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
+producer.  But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The next step was to find somewhere to buy it.  This was not
+straight forward.  The list of suppliers I got from the hairdresser
+did not want to sell anything to me.  But searching for the model on
+the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
+around NOK 4000,-.  This was a bit much.  We kept searching and
+finally found a Danish supplier
+&lt;a href=&quot;http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html&quot;&gt;selling
+it for around NOK 1800,-&lt;/a&gt;.  We ordered one, and it arrived a few
+days ago.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
+to use it, so we left it charging over night.  Normally it will only
+need one hour to charge.  The following evening we successfully tested
+it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
+cutter.  The ones we have used until now have been hair cutter
+toys.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;While at Debconf11, I have several times during discussions
-mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
-desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
-parents, which are currently running Kubuntu which solve the
-issues.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I suspect these four missing features are not very hard to
-implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
-do this in Debian we would have a source.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple GUI based upgrade of packages.&lt;/strong&gt; When there
-are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
-indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
-tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
-through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
-this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
-time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
-Debian.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing Firefox browser
-plugins.&lt;/strong&gt; When the browser encounter a MIME type it do not
-currently have a handler for, it will ask the user if the system
-should search for a package that would add support for this MIME type,
-and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
-advertising the MIME type in their control file (visible in the
-Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
-it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
-type.  If the package require the user to accept some non-free
-license, this is explained to the user.  The entire process make it
-more clear to the user why something do not work in the browser, and
-make the chances higher for the user to blame the web page authors and
-not the browser for any missing features.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing multimedia codec/format
-handlers.&lt;/strong&gt; When the media players encounter a format or codec
-it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
-should search for a package that would add support for it.  This
-happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
-and installation procedure is very similar to the Firefox browser
-plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
-gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
-the codecs that are present from the APT archives available, while
-explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Better browser handling of some MIME types.&lt;/strong&gt; When
-displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
-start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
-in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
-know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
-latter behaviour.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt; 
-
-&lt;p&gt;There are other nice features as well, like the simplified suite
-upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
-it do not matter much.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I really hope we could get these features in place for the next
-Debian release.  It would require the coordinated effort of several
-maintainers, but would make the end user experience a lot better.&lt;/p&gt;
+               <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
+&lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
+nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
+høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
+glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
+høringen.  Anbefaler alle å lese våre
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
+sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
-fra starten av
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-&lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.&lt;/p&gt;
+               <title>HTC One X - Your video?  What do you mean?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece&quot;&gt;an
+article today&lt;/a&gt; published by Computerworld Norway, the photographer
+&lt;a href=&quot;http://www.urke.com/eirik/&quot;&gt;Eirik Helland Urke&lt;/a&gt; reports
+that the video editor application included with
+&lt;a href=&quot;http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs&quot;&gt;HTC One
+X&lt;/a&gt; have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
+based on the twitter message from mister Urke, stating:
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&quot;&lt;a href=&quot;http://twitter.com/urke/status/194062269724897280&quot;&gt;Drøy
+brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
+kan jeg KUN bruke dem privat.&lt;/a&gt;&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I quickly translated it to this English message:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&quot;Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
+commercially.  Although I can ONLY use them privately.&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I&#39;ve been unable to find the text of the license term myself, but
+suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;discovered
+with my Canon IXUS 130&lt;/a&gt;.  The HTC One X specification specifies that
+the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
+video.  AMR is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues&quot;&gt;Adaptive
+Multi-Rate audio codec&lt;/a&gt; with patents which according to the
+Wikipedia article require an license agreement with
+&lt;a href=&quot;http://www.voiceage.com/&quot;&gt;VoiceAge&lt;/a&gt;.  MP4 is
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing&quot;&gt;MPEG4 with
+H.264&lt;/a&gt;, which according to Wikipedia require a licence agreement
+with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I know why I prefer
+&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and open
+standards&lt;/a&gt; also for video.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;The Norwegian &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/A&gt;
-site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
-I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
-years) because it is the latest stable Debian release which should get
-security support for a few years.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
-that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
-modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
-their own &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; clone
-in their own country using only Debian packages.  The list of modules
-missing in Debian/Squeeze isn&#39;t very long, and I hope the perl group
-will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
-Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
-Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
-Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
-URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
-easier in the future.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
-installed on my server was a simple call to &#39;cpan2deb Module::Name&#39;
-and &#39;dpkg -i&#39; to install the resulting package.  But this leave me
-with the responsibility of tracking security problems, which I really
-do not have time for.&lt;/p&gt;
+               <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
+i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
+som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
+enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
+organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
+som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
+hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
+stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
+dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
+datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
+tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
+git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;På
+&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
+NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
+test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
+hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
+til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
-tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
-Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
-jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
-tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
-at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
-Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
-overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
-gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
-holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
-Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
-vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
-og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
-kriminelt).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
-til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
-de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
-sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
-mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
-ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
-kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
-å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
-åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
-jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
+               <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
+&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
+Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
+a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
+standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
+government.  When the directory was created, the people behind it made
+an effort to ensure that everyone would be able to implement the
+standards and compete on equal terms to supply software and solutions
+to the government.  Free software and non-free software could compete
+on the same level.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
+(&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
+And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
+directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
+standard specifications with RAND terms often block free software from
+implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
+user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
+willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
+practice, to get such license one need to be able to count users, and
+be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
+definition, users of free software do not need to register their use.
+So counting users or units is not possible for free software projects.
+And given that people will use the software without handing any money
+to the author, it is not really economically possible for a free
+software author to pay a small amount of money to license the rights
+to implement a standard when the income available is zero.  The result
+in these situations is that free software are locked out from
+implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
+standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
+how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
+software developers are working in a global market, it does not really
+help to know that software patents are not supposed to be enforceable
+in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
+I really hope the people behind the standard directory will pay more
+attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
+from Simon Phipps
+(&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
+Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
+&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
+post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
+same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
+can only urge Norwegian users to do the same for
+&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
+hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
+It proposes to require video conferencing standards including
+specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Bombing og skyting</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
-sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
-skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
-og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
-borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
-frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
-borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
-se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
-dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
+               <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
+hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+&lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
+&lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
+&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
+til DUO...&lt;/p&gt;
+

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>