- <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
- <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
- <description>
-<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
-fra starten av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.</p>
-
-<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.</p>
-
-<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
-
-<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.</p>
-
-<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
-
-<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
-
-<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
-
-<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Justin B. Rye</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
+like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
+and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
+contributor to the
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
+Edu Squeeze release manual</a>.
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
+occasionally been employed as a sysadmin.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only
+reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
+around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
+they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep
+through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
+"localisation".</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I
+had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
+education system.</p>
+
+<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
+as much of my free time as I want and no more, and lets me do
+everything I want a computer for without ever forcing me to spend
+money on the latest hardware.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
+software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
+words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning
+with the people who make the decisions, but obviously if that worked
+you would hardly need a strategy.</p>