<channel>
<title>Petter Reinholdtsen - Entries from January 2009</title>
<description>Entries from January 2009</description>
- <link>../../../</link>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
+ <item>
+ <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
+<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
+
+<p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote>
+
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Kom over
+<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
+bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
+Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
+Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
+<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
+Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
+svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
+utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
+
+<p>Innlegget minner meg på
+<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
+presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
+utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
+se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
+<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
+og
+<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
+oppløsning.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I går publiserte
+<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
+<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
+og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
+Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
+regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
+at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
+en titt på de andre statlige instansene også.</p>
+
+<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
+henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
+hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
+Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
+ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
+og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
+noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
+var involvert i
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
+(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
+"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
+hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
+hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
+hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
+kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
+utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
+kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
+et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
+opphavsrettsloven.</p>
+
+<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
+i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
+ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
+slike lesere.</p>
+
+<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
+materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
+som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
+for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
+De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
+kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
+bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
+tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
+til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
+gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
+og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
+intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
+eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
+
+<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
+For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
+seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
+dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
+for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
+opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
+med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
+til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
+er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
+sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
+utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
+det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
+fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
+rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
+begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
+å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
+de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
+
+<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
+<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
+institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
+dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
+innholdet hvis de endres):</p>
+
+<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
+<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
+eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
+(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
+PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
+dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
+brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
+PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
+opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
+gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
+kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
+kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
+PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
+oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
+uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
+vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
+
+<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
+tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
+reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
+at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
+resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
+videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
+ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
+strid med kriteriene for Free Software
+<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
+av FSF</a>,
+<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
+Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
+publisert i
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
+folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
+ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
+Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
+GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
+og endrer på betingelsene.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>When web browser developers make a video player...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
+to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
+page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
+good set of HTML tags together to get working embedded video in all
+browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
+will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
+browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
+formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
+browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
+recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
+There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
+&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
+the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
+finding the best options is a major challenge.</p>
+
+<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
+href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
+a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
+I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
+from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
+definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
+instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
+of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
+for several minutes for the downloading to finish. When the download
+is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
+download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
+discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
+to get a play button to pres to start the video. Adding
+autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
+test version of Opera, and that future implementations of the
+&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
+playing when the download is done.</p>
+
+<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
+from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
+too.</p>
+
+<p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
+to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
+am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
+sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
+med en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
+et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
+rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
+å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
+testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
+USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
+Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
+finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
+Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
+til ny funksjonalitet.
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
+trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
+hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
+kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
+lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
+med dem. Dette blir bra.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
+følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
+fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
+verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
+tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
+synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
+er skammelig.</p>
+
+<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
+registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
+kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
+er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
+skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
+intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
+flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
+et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
+totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
+konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
+ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
+arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
+direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
+jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
+
+<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
+at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
+henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
+har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
+femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
+i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
+uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
+penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
+vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
+beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
+blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
+den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
+motsatte er bevist.</p>
+
+<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
+når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
+at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
+femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
+Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
+direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
+en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
+kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
+gangen.</p>
+
+<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
+kontanter for noen dager siden.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
- <link>../../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</link>
- <guid isPermaLink="true">../../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html</guid>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
<pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
+ <description><p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
i dag.</p>
ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
-<a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider
+<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
påstår det skulle skje i 2008.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff