- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Christmas_present_for_Skolelinux___Debian_Edu.html">A Christmas present for Skolelinux / Debian Edu</a></div>
- <div class="date">28th December 2012</div>
- <div class="body"><p>I was happy to discover a few days ago that the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a>
-project also this year received a Christmas present from Another
-Agency in Trondheim. NOK 1000,- showed up on our donation account
-December 24th. I want to express our thanks for this very welcome
-present. As the Debian Edu / Skolelinux project is very short on
-funding these days, and thus lack the money to do regular developer
-gatherings, this donation was most welcome. One developer gathering
-cost around NOK 15 000,-, so we need quite a lot more to keep the
-development pace we want. Thus, I hope their example this year is
-followed by many others. :)</p>
-
-<p>The public list of donors can be found on
-<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">the
-donation page</a> for the project, which also contain instructions if
-you want to donate to the project.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a></div>
+ <div class="date">22nd February 2013</div>
+ <div class="body"><p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
+samlet et nytt intervju med en av folkene i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
+Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
+epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
+<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som
+drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
+Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
+er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
+server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
+maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
+vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
+har eg hatt i forbindelse med drifting av
+<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
+grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
+hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
+driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
+fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
+hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
+interesse for prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
+mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
+klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
+hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
+sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
+mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
+system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
+Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
+som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
+Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
+ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
+at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
+utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
+for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
+program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
+OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
+fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
+Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
+sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
+må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
+med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
+mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
+opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
+versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
+må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
+dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
+kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
+viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
+bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
+mot desse fagsystema.</p>
+
+<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
+lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
+men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
projects / homepage.git / blobdiff