- <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</guid>
- <pubDate>Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200</pubDate>
- <description><p>NRK
-<a href="https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/">lanserte
-for noen uker siden</a> en ny
-<a href="https://www.nrk.no/varsle/">varslerportal som bruker
-SecureDrop til å ta imot tips</a> der det er vesentlig at ingen
-utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
-fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
-og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
-grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
-SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne
-typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden
-foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
-personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
-metodene.</p>
-
-<p>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
-av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
-dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
-dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser
-valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
-dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
-gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
-<tt>traceroute</tt>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
-vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
-ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
-går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
-til gang og kan endre seg over tid).</p>
-
-<p>Vi vet fra
-<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven">introduksjonen av
-FRA-loven</a> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
-av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
-Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
-Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
-(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
-forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
-Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
-gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
-mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
-I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
-jurisdiksjon og
-<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data">samarbeider
-med USAs etterretning på flere områder</a>. De som tipser NRK om
-nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
-andre enn NRK at det er gjort.</p>
-
-<p>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
-og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
-NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
-og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
-smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
-app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
-app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
-brukes.</p>
-
-<p>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
-og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
-overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
-hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
-heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
-være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
-som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
-f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).</p>
-
-<p>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
-men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
-<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">Sentralbanklovens
-paragraf 14</a> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
-krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
-ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
-bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
-bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør
-(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
-«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
-en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
-registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
-som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
-SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
-oppgi falskt navn.</p>
-
-<p>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
-redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
-journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
-Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
-når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
-det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
-problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
-på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
-med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
-kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
-Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller
-andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
-lenge det i så fall vil vare.</p>
-
-<p>I tillegg vet en jo at
-<a href="https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196">NRK
-har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
-intern og ekstern Internett-trafikk</a> hos NRK ved oppsett av såkalte
-VDI-noder, på tross av
-<a href="https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584">protester
-fra NRKs journalistlag</a>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
-dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
-i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
-ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
-at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
-det kan endres automatisk i morgen.</p>
-
-<p>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
-noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
-verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
-utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
-Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
-på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
-journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
-søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
-slik flombelysning på sitt privatliv.</p>
+ <title>Free software archive system Nikita now able to store documents</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 19 Mar 2017 08:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
+Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
+keeping an electronic archive of government documents.
+<a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
+Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
+the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
+specification document a REST web service for storing, searching and
+retrieving documents and metadata in such archive. I've been involved
+in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
+Unix User Group
+<a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
+it supported the project</a>. I believe this is an important project,
+and hope it can make it possible for the government archives in the
+future to use free software to keep the archives we citizens depend
+on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use
+case is to store and analyse public mail journal metadata published
+from the government. I find it useful to have a clear use case in
+mind when developing, to make sure the system scratches one of my
+itches.</p>
+
+<p>If you would like to help make sure there is a free software
+alternatives for the archives, please join our IRC channel
+(<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita"">#nikita on
+irc.freenode.net</a>) and
+<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
+project mailing list</a>.</p>
+
+<p>When I got involved, the web service could store metadata about
+documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
+became possible to store full text documents too. Yesterday, I
+completed an implementation of a command line tool
+<tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
+API. The tool is very simple at the moment, and find existing
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
+files while asking the user to select which one to use if more than
+one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the
+file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The
+process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
+locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is
+a test run directly after populating the database with test data using
+our API tester:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
+using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
+using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
+
+ 0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
+ 1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
+Select which mappe you want (or search term): 0
+Uploading mangelmelding/mangler.pdf
+ PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
+ File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
+~/src//noark5-tester$
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
+one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
+among the two created by the API tester. The <tt>archive-pdf</tt>
+tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
+
+<p>In the project, I have been mostly working on
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
+tester</a> so far, while getting to know the code base. The API
+tester currently use
+<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
+to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
+operations and objects match the specification, as well as trying to
+create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
+store. The tester has proved very useful for finding flaws in our
+implementation, as well as flaws in the reference site and the
+specification.</p>
+
+<p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
+defects we have collected so far while implementing the web service.
+There are several unclear and conflicting parts of the specification,
+and we have
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
+writing down</a> the questions we get from implementing it. We use a
+format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
+Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
+<a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
+instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
+
+<p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
+fairly easy to get up and running using Docker containers for those
+that want to test the current code base. The API tester is
+implemented in Python.</p>