- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html">Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</a></div>
- <div class="date">22nd November 2016</div>
- <div class="body"><p>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
-Aanerud om at <a href="http://magasinetpegasus.no">magasinet
-Pegasus</a> skulle ta i bruk
-<a href="https://creativecommons.org/">Creative
-Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
-direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
-<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken
-Fri kultur</a>
-(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>)
-og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
-dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
-norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/">
-Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde
-fått noen til å ta i bruk Creative Commons.</p>
-
-<p>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
-<a href="http://www.gathering.org/">The Gathering</a>, og jeg er veldig
-glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
-bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
-villig til å la seg intervjue til bloggen min. </p>
-
-<blockquote>
-
-<p><strong>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
-gang?</strong></p>
-
-<p>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
-2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
-fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
-kan vel si at boken er veldig relevant!</p>
-
-<p>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
-Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
-så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
-egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
-filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
-filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.</p>
-
-<p><strong>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?</strong></p>
-
-<p>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
-Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
-RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
-med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
-boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
-gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
-teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
-«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
-går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
-og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
-Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
-advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
-ferd med å ende opp i.</p>
-
-<p><strong>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
-med?</strong></p>
-
-<p>The Gathering sin moderforening er
-<a href="http://www.kandu.no/">KANDU</a>, som er et stolt medlem av <a
-href="http://n4f.no/">Hyperion</a>. Hyperion har et mandat igjennom
-sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
-medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
-av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
-å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
-retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
-til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
-sine rettigheter dekket.</p>
-
-<p>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
-nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
-sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
-hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.</p>
-
-<p><strong>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
-Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
-policy?</strong></p>
-
-<p>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
-Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
-hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
-trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
-en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
-mener at dette vedtaket har drept Pegasus.</p>
-
-<p>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
-et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
-kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
-en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
-og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
-det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.</p>
-
-<p>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
-Creative Commons.</p>
-
-<p><strong>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
-kultur?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
-om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
-utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
-med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
-og materielle interesser.</p>
-
-<p>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
-sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
-spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
-veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
-bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.</p>
-
-<p>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
-Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
-NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
-betaler for innholdet deres.</p>
-
-<p><strong>Kommer du til å anbefale boken til noen du
-kjenner?</strong></p>
-
-<p>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
-til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
-tanker om fri kultur.</p>
-
-<p><strong>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
- vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
- Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
- du mener boken er relevant for den norske debatten?</strong></p>
-
-<p>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
-ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
-eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
-software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
-Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
-mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
-«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
-ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
-bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
-åndsverksvern.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html">Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time</a></div>
+ <div class="date">20th December 2017</div>
+ <div class="body"><p>I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte
+ mine undersøkelser rundt
+ <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/public-domain-free-imdb">telling
+ av filmverk i det fri</a>, relatert til
+ <a href="https://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>s involvering i
+ <a href="https://www.nuug.no/news/tags/dns-domenebeslag/">saken om
+ Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet
+ popcorn-time.no</a>. Jeg snakket om flere ting, men mest om min
+ vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time
+ er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten
+ endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn
+ når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet
+ 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).</p>
+
+<p>I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv,
+ med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg
+ skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha
+ notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun
+ histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var
+ visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten,
+ ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere
+ enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her.
+ Legger ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale
+ dokumentet jeg kommenterer.</p>
+
+<p><strong>Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn
+ Time</strong></p>
+
+<p><strong>Oppsummering</strong></p>
+
+<p>Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av
+ filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har
+ svakheter.</p>
+
+<p>De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har
+ ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har
+ tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig.
+ Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie
+ Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de
+ som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter.
+ Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That
+ Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a
+ Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det
+ finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles
+ på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås
+ at mindre enn 1 % kan deles lovlig.</p>
+
+<p>Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra
+ ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte
+ filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom
+ filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I
+ tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et
+ avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk
+ i det fri i søkeresultatet.</p>
+
+<p>Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn
+ Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger
+ som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.</p>
+
+<p>Omtalte dokumenter: 09,12, <a href="#dok-09-13">09,13</a>, 09,14,
+09,18, 09,19, 09,20.</p>
+
+<p><strong>Utfyllende kommentarer</strong></p>
+
+<p>Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er
+ tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på
+ Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette
+ tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen
+ Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på
+ saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange
+ kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan
+ lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en
+ hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.</p>
+
+<p>Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar
+ mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike
+ Popcorn Time-varianter er.</p>
+
+<p>Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at
+ det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler
+ tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et
+ representativt utvalg ved å velge 50 søkeord større enn tre tegn fra
+ ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og
+ de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike
+ filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å
+ nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt
+ til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut
+ og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike
+ filmtitler var identifisert.</p>
+
+<p>Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var
+ rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på
+ om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør,
+ utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt
+ hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min
+ oversettelse).</p>
+
+<p>Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og
+ 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert
+ 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion
+ Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som
+ gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke
+ er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er
+ tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne
+ forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som
+ ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller
+ hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument
+ 09,12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo
+ Tingrett 2017-11-03
+ (<a href="https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Nyheter/ma-sperre-for-popcorn-time/">sak
+ 17-093347TVI-OTIR/05</a>) som rapport av 1. juni 2017 av Alexander
+ Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord
+ for å kontrollere dette.</p>
+
+<p>IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en
+ anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både
+ filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og
+ endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og
+ informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og
+ få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om
+ opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som
+ del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av
+ frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.</p>
+
+<p>Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er
+ allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det
+ lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene
+ forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle
+ antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og
+ publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt
+ klart å identifisere over 11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer.
+
+<p>De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det
+ faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri.
+ Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette
+ utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt).
+ En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har
+ identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som
+ holder til i USA, har som
+ <a href="https://archive.org/about/terms.php">policy å kun publisere
+ filmer som det er lovlig å distribuere</a>. Jeg har under arbeidet
+ kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra
+ Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene
+ som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun
+ ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av
+ frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det
+ kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide
+ filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister
+ over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public
+ Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net
+ og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering
+ fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel
+ stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der
+ jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de
+ som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder
+ en liste fra IMDB).</p>
+
+<p>Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på
+ Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain
+ Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte
+ dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere
+ over 11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro
+ kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er
+ det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie.
+ Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig
+ for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har
+ bruksvilkår som tillater deling.
+
+<p>I tillegg til de over 11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er
+ identifisert, har jeg funnet mer enn 20 000 oppføringer der jeg ennå
+ ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av
+ disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert
+ så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha 44 000
+ filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle
+ tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så
+ langt. Konklusjonen er at tallet 11 000 er nedre grense for hvor
+ mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge <a
+ href="http://www.imdb.com/stats">statistikk fra IMDB</a> er det 4.6
+ millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder.
+ Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.</p>
+
+<p>Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig
+ kunne deles på Internett, får en følgende histogram:</p>
+
+<p align="center"><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year.png"></p>
+
+<p>En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering
+ eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før
+ 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere
+ filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling,
+ muligens på grunn av fremveksten av
+ <a href="https://creativecommons.org/">Creative
+ Commons</a>-bevegelsen..</p>
+
+<p>For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program
+ som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn
+ Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i
+ katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett
+ liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire
+ bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra
+ www.popcorntime.sh og er navngitt 'sh' i dette dokumentet. Den
+ andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra
+ popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt 'yts' i dette
+ dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra
+ popcorntime-online.tv og er navngitt 'apidomain' i dette dokumentet.
+ Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i
+ følge dokument 09,12, og er navngitt 'ukrfnlge' i dette
+ dokumentet.</p>
+
+<p>Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at
+ skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles
+ på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det
+ var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For
+ det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av
+ copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller
+ ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår
+ som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative
+ Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra
+ 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er
+ allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering
+ eller fornying av registrering selv om både regisør,
+ produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på
+ dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living
+ Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før
+ 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i
+ USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis
+ det er noe
+ <a href="http://www.latimes.com/local/lanow/la-me-ln-happy-birthday-song-lawsuit-decision-20150922-story.html">historien
+ om sangen «Happy birthday»</a> forteller oss, der betaling for bruk
+ har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var
+ vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes
+ nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller
+ ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere
+ eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra
+ dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt
+ som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The
+ Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.</p>
+
+<p>Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder
+ skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt
+ både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er
+ <a href="https://archive.org/details/brain_that_wouldnt_die">tilgjengelig
+ fra Internett-arkivet</a> og som
+ <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_films_in_the_public_domain_in_the_United_States">i
+ følge Wikipedia er allemannseie i USA</a> da den ble gitt ut i
+ 1962 uten 'copyright'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra
+ 1958 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/God%27s_Little_Acre_%28film%29">som
+ er lagt ut på Wikipedia</a>, der det fortelles at
+ sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument
+ 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av
+ kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18
+ ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som
+ listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan
+ distribueres på Internet.</p>
+
+<p>Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under
+ regnearkfanen 'Unique titles' i dokument 09.14, fant jeg i tillegg
+ filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er
+ feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig
+ fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker
+ dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles
+ på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst
+ 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere
+ undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens
+ punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright»
+ gjør metoden upålitelig.</p>
+
+<p>Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra
+ ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske
+ som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke
+ hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg
+ om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange
+ av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk
+ ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger.
+ Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden
+ beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig
+ innhold i bittorrent-katalogene.</p>
+
+<p>En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre
+ mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å
+ gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000
+ tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig
+ avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.</p>
+
+<p>Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet.
+ Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert
+ som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke
+ filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene,
+ uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig
+ eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har
+ forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å
+ sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i
+ stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt
+ synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den
+ komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter
+ ord i Dale-Chall. Grafer merket 'top' henter fra de 5 første i
+ søkeresultatet, mens de merket 'bottom' henter fra de 5 siste. En
+ kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på
+ de første eller de siste filmene i et søketreff.</p>
+
+<p align="center">
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-top.png"/>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-bottom.png"/>
+ <br>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-top.png"/>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-bottom.png"/>
+ <br>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-top.png"/>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-bottom.png"/>
+ <br>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-top.png"/>
+ <img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-bottom.png"/>
+</p>
+
+<p>Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er
+ laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen
+ YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh,
+ et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat
+ brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke
+ (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til
+ innholdet i disse katalogene.</p>
+
+<hr>
+
+<p id="dok-09-13">Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken
+om DNS-beslag.</p>
+
+<p><strong>1. Evaluation of (il)legality</strong></p>
+
+<p><strong>1.1. Methodology</strong>
+
+<p>Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't
+allow to make a full list of all titles made available. In order to
+evaluate the level of illegal operation of PCT, the following
+methodology was applied:</p>
+
+<ol>
+
+ <li>A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was
+ made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English
+ words1. The selection was made by using a Random Number
+ Generator2.</li>
+
+ <li>For each keyword, starting with the first randomly selected
+ keyword, a search query was conducted in the movie section of the
+ respective Popcorn Time application. For each keyword, the first
+ five results were added to the title list until the number of 100
+ unique titles was reached (duplicates were removed).</li>
+
+ <li>For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this
+ approach to reach 100 titles. This was solved by adding any
+ additional query results above five for each of the 50 keywords.
+ Since this still was not enough, another 42 random keywords were
+ selected to finally reach 100 titles.</li>
+
+ <li>It was verified whether or not there is a reasonable expectation
+ that the work is copyrighted by checking if they are available on
+ IMDb, also verifying the director, the year when the title was
+ released, the release date for a certain market, the production
+ company/ies of the title and the distribution company/ies.</li>
+
+</ol>
+
+<p><strong>1.2. Results</strong></p>
+
+<p>Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were
+investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and
+popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in
+Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each
+respective fork, see Appendix 2-5.</p>
+
+<p>For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to
+retrieve data according to the parameters set out above that indicate
+that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title
+that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie
+"The Circus" by and with Charles Chaplin.</p>
+
+<p>Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie
+content of each fork is copyright protected and is made available
+illegally.</p>
+
+<p>This exercise was not repeated for TV series, but considering that
+besides production companies and distribution companies also
+broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that
+at least a similar level of infringement will be established.</p>
+
+<p>Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the
+content of each fork is copyright protected and are made available
+illegally.</p>
projects / homepage.git / blobdiff