Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 43e793bdf03ca56f0f6ab70ff937ff9f5a0dab84..89dd3757673c47ba331ebe902c8607a091857c95 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,352 +7,408 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Debian boots quicker and quicker</title>
-               <link>Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>
+               <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
+               <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
-people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
-could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
-funded
-&lt;a href=&quot;https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint&quot;&gt;developer
-gathering&lt;/a&gt;. It was quite productive.  We also discussed the future
-of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
-issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
-asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
-upstart might be a good way forward.  Time will show.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
-process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
-boot:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Use dash as /bin/sh.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
-   clock is in UTC.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;Install and activate the insserv package to enable
-   &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot&quot;&gt;dependency
-   based boot sequencing&lt;/a&gt;, and enable concurrent booting.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-These points are based on the Google summer of code work done by
-&lt;a href=&quot;http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/&quot;&gt;Carlos
-Villegas&lt;/a&gt;.
-
-&lt;p&gt;Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
-unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
-from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
-declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
-where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
-using this.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
-introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
-startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
-from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
-possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
-this would be to enable insserv and run &#39;mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
-insserv&#39;.  Will need to test if that work. :)&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
-               <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
-melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
-gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
-kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
-veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
-derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
-tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
-tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
-En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
-kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
-i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
-stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
-i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
-kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
-over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
-kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
-problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
-jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
-innført.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
-inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
-over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
-spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
-kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
-Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
-inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
+fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
+opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
+er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
+behandlet, som har
+&lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
+å hjelpe en av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
+Polen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
+kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
+Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
+en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
+det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
+eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
+tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
+katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
+De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
+en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
+publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
+publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
-               <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
+               <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
-fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
-bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
-uttalelsene som er kommet inn til
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
-om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
-annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
-innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
-standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
-sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
-høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
-standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
-bidrar positivt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
+satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
+medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
+skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
+memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
+medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
+registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
+hjertelig velkommen til
+&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
+inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
+av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
+2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
+GNU.&lt;/blockquote&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
-               <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
+               <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
+               <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
-programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
-de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
-ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
-dager siden kom
-&lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
-rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
-dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
-&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
-höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
+&lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
+blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
+for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
+bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
+kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
+lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
+hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
+BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
+meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
+bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
+oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
+Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
+all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
+uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
+min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
+konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
+er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
+seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
+(eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
+rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
+offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
+&quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
+nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
+sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
+skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
+passord.&lt;/p&gt;
+
+
+&lt;p&gt;I postbankens
+&lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
+for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;

-I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
-Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
-företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
-exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
+  &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
+
+  &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
+  avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
+  identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
+  meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
+  elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
+  tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
+  har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;

 &lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;/blockquote&gt;
 

-&lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
-href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
-piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
-href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
-Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
+å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
+også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
+signering av meldigner synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
+banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
+for å få BankID.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
+banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
+kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
+nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
+altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
+signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
+alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
+sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
+dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
+fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
+og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
+dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
+vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
+gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
-href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
-på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
+til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
+bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
+kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
+begrensing.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
+href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
+regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
+nettbankkontroll over egne midler. :(

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
-               <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
+               <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
+               <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
-å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
-teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
-fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
-har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
-mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
-en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
-oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
-å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
-en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
-ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
-en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
-feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
-serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
-tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
-CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
-brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
-initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
-hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
-behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
-felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
-uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
-ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
-det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
-mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
-å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
-er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
-strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
-registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
-registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
-å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
-verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
-Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
-av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
-ham.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
-&lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
-titt.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
+&lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall?  De har
+&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
+demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
-               <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
+               <link>MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
-og
-&lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
-protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
-trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
-bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
-hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
-ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
-alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
-passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
-er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
-Osloområdet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
+hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
+jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
+mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
+papirbøker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
-               <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
+               <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
+               <link>Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
-href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
-der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
-skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
-gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
-fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
-reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
-som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
-funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
-stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
-løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
-skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
-&lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
-skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
-tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
-hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
-som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
-som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
-forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
-dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
-tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
-De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
-dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
-lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
-sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
-økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
-det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
-et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
-halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
-massemarkedet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
+oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
+En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
+ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
+det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
+sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
+mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
+Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
+livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
+lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
+oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
+som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
+losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
+oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
+uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
+fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
+brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
+gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
+eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
+sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
+Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
+ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
+sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
+en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
+og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
+formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
+kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
+konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
+gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
+om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
+viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
+enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
+fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
+bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
+på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
+&lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
+OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
+gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
+det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
-               <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
+               <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
+               <link>Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
+and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
+OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
+&#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500    &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
+got these numbers:&lt;/p&gt;
+
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480        &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299  &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187      &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
-&lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
-offentligheten.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
+on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
+they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
+search from a machine in California, USA, a few minutes after the
+search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
-&lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
-&lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
-samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500    &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;

 
 

-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
-Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
-&lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:

 
 

-&lt;/ul&gt;
+&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186      &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
+numbers.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
+               <link>ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;According to &lt;a
+href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
+blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
+29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
+defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
+Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
+can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
+and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
+close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
+involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
+Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
+with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
+seminar this autumn.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
-               <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
+               <link>Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Kom over
-&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
-tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
-å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
-jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
-(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
-(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
-bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
+and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
+have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
+conclude work me and others have been doing for the last three days.
+It feels great to see this finally part of the default Debian
+installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
+are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
+fixing the more fundamental problem of handing the event based
+non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
-               <link>Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Taking over sysvinit development</title>
+               <link>Taking_over_sysvinit_development.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
-IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
-når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
-personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
-at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
-til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
-bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
-komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
-Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
-foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
-sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
-av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
-og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
-Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
-gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
-av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
-Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
-det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
-betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
-maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
-ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
-krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
-er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
-f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
-maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
-gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
-betydelige.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
+the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
+take over the package and become the new upstream.  The number of
+patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
+lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
+the package up to date.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
+and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
+a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
+and Fedora), based on the patches currently in use in these
+distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
+the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
+new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
+upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
+development there.  The project is registered and currently waiting
+for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
+approved, we will import the old versions from svn and continue
+working on the future release.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
+distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>