<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
- <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a></div>
+ <div class="date">2011-08-01 16:40</div>
<div class="body">
-<p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
-tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
-tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
-Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
-testing.</p>
-
-<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
-informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
-sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
-<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
-<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
-og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg
-tittet også på
-<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
-som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
-
-<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
-adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
-oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
-tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
-kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
-
-<table>
-<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr>
-<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
-<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
-<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
-<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr>
-<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr>
-<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr>
-<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
-<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
-<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr>
-<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr>
-</table>
-
-<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
-epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
-Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
-eller via post.</p>
-
-<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
-uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
-slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
-trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
-epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
+<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
+på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
+For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
+håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
+registrerer at det i Danmark
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
+å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
+berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
+å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
+er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
+innføres.</p>
+
+<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
+uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
+stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
+ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
+ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
+begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
+noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
+mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
+og bør aldri glemmes.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
- <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</a></div>
+ <div class="date">2011-07-30 14:00</div>
<div class="body">
-<p>Tidlig i januar oppdaget vi i
-<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
-at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
-<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
-piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
-denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
-kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
-styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
-styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
-I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
-av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
-ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
-publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
-upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
-
-<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
-Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
-bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
-i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
-piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
-konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
-for Oslogrensa.</p>
-
-<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
-høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
-datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
-de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
-ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
-etc.</p>
-
-<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
-kartet tilgjengelig fra
-<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
-gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
-så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
-grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
-også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
-til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
-Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
-gang.<p>
-
-<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
-hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
-nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
-vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
-kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
-minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
-vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
-
-<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
-da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
-kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
-OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
-klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
-i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
-bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
-for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
-
-<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
-videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
-fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
-interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
-Oslogrensa krysser vei. De ble
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
-til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
-å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
-noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
-har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
-bedre. :)</p>
-
-<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
-hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
-informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
-et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
-De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
-kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
-href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
-fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
-på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
-støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
-informasjon.</p>
+<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that
+are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
+than make sense, and this causes a few problems. What kind of
+problems, you might ask. There are at least two problems. The first
+is that it is not possible to recover a machine after switching to
+runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
+the expected state. The other is that single user boot will sometimes
+run into problems because some of the subsystems are activated before
+the root login is presented, causing problems when trying to recover a
+machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
+that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
+directories will increase the amount of scripts that can run in
+parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p>
+
+<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
+scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
+presented during a single user boot should go there. Everything else
+should go into the numeric runlevels. This means things like
+lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
+the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
+scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
+out. Do your package have one of them? Please help us make single
+user and runlevel 1 better by moving it.</p>
+
+<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
+etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
+need to have the network enabled before the single user login prompt
+is presented.</p>
+
+<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
+Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
+scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
+order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
+and the next ones can only be moved when their dependencies have been
+moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
+that the package system upgrade packages in the right order to keep
+the system state correct. This will require some coordination when it
+comes to network related packages, but most of the packages with
+scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
+on them. Some packages have already been updated, like the sudo
+package, while others are still left to do. I wish I had time to work
+on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
+find time to push this forward.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
- <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</a></div>
+ <div class="date">2011-07-29 08:10</div>
<div class="body">
-<p>The last few days I have looked at ways to track open security
-issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that
-it should be possible to use the information about security issues
-available on the Internet, and check our locally
-maintained/distributed software against this information. It should
-allow us to verify that no known security issues are forgotten. The
-CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
-and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
-the testing security team, I believed it should be possible to figure
-out which security holes were present in our free software
-collection.</p>
-
-<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
-building block is to be able to name software packages in a unique and
-consistent way across data sources. I considered several ways to do
-this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
-to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
-existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to
-come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
-solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
-Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
-software, hardware and other platform components. The CPE ids are
-mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
-Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
-issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to
-locate the CPE id for the software packages we use at the university.
-This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
-NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
-
-<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE
-name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to
-check out, one could look up
-<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
-in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
-The most recent one is
-<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
-and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
-list of affected versions is provided.</p>
-
-<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
-for offline processing of issues. Using this dump, I've written a
-small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
-affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs
-with version numbers as specified above and get a list of open
-security issues out.</p>
-
-<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
-information need to be high. For that to happen, I believe as many as
-possible need to use and contribute to the NVD database. I notice
-RHEL is providing
-<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
-map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
-information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
-
-<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
-time making it possible to compare the CVE database from Debian with
-the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are
-some inconsistencies in NVD (same software package having several
-CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
-Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve
-the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
-someone maintaining it. So far my three emails with questions and
-corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
-established soon.</p>
-
-<p>An interesting application for CPEs is cross platform package
-mapping. It would be useful to know which packages in for example
-RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
-this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
-for their packages.</p>
+<p>While at Debconf11, I have several times during discussions
+mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
+desktop to be useful for more people. The use case for this is my
+parents, which are currently running Kubuntu which solve the
+issues.</p>
+
+<p>I suspect these four missing features are not very hard to
+implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
+do this in Debian we would have a source.</p>
+
+<ol>
+
+<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there
+are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
+indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
+tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
+through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
+this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
+time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
+Debian.</li>
+
+<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser
+plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not
+currently have a handler for, it will ask the user if the system
+should search for a package that would add support for this MIME type,
+and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
+advertising the MIME type in their control file (visible in the
+Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
+it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
+type. If the package require the user to accept some non-free
+license, this is explained to the user. The entire process make it
+more clear to the user why something do not work in the browser, and
+make the chances higher for the user to blame the web page authors and
+not the browser for any missing features.</li>
+
+<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format
+handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec
+it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
+should search for a package that would add support for it. This
+happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
+and installation procedure is very similar to the Firefox browser
+plugin handling. This is as far as I know implemented using a
+gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
+the codecs that are present from the APT archives available, while
+explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li>
+
+<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When
+displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
+start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
+in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
+know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
+latter behaviour.</li>
+
+</ol>
+
+<p>There are other nice features as well, like the simplified suite
+upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
+it do not matter much.</p>
+
+<p>I really hope we could get these features in place for the next
+Debian release. It would require the coordinated effort of several
+maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
- <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a></div>
+ <div class="date">2011-07-27 08:50</div>
<div class="body">
-<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
-styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
-FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
+<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
+fra starten av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
-<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
-ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
-Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
-"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
-Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
-løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
-en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
+<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
-entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
-
-<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
-Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
-kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
-skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
+<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
-osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
-elevene skal jobbe.</p>
+<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
-fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
-alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
-de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
-glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
-hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
-litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
-og det er synd.</p>
+<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.</p>
+
+<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.</p>
+
+<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
+
+<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.</p>
+
+<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
-og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
-som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
-skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
-jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
-av maskinvaren.</p>
+<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
-sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
-alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
-å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
-få mest mulig læring for pengene man har.</p>
+<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
+
+<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
+
+<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
+
+<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.</p>
</div>
<div class="tags">
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
- <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html">Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</a></div>
+ <div class="date">2011-07-26 12:25</div>
<div class="body">
-<p>In the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
-package in Debian, there is a script to report useful information
-about the running hardware for use when people report missing
-information. One part of this script that I find very useful when
-debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
-to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel
-module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see
-the output, make sure discover-data is installed and run
-<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on
-one of my machines like this:</p>
-
-<pre>
-loaded modules:
-10de:03eb i2c_nforce2
-10de:03f1 ohci_hcd
-10de:03f2 ehci_hcd
-10de:03f0 snd_hda_intel
-10de:03ec pata_amd
-10de:03f6 sata_nv
-1022:1103 k8temp
-109e:036e bttv
-109e:0878 snd_bt87x
-11ab:4364 sky2
-</pre>
-
-<p>The code in question look like this, slightly modified for
-readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
-
-<pre>
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
- echo loaded pci modules:
- (
- cd /sys/bus/pci/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-</pre>
-
-<p>Similar code could be used to extract USB device module
-mappings:</p>
-
-<pre>
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
- echo loaded usb modules:
- (
- cd /sys/bus/usb/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
- if [ "$id" ] ; then
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-</pre>
-
-<p>This might perhaps be something to include in other tools as
-well.</p>
+<p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A>
+site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
+I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
+years) because it is the latest stable Debian release which should get
+security support for a few years.</p>
+
+<p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
+that are missing in Debian at the moment. It would be great if these
+modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
+their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone
+in their own country using only Debian packages. The list of modules
+missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
+will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
+Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
+Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
+Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
+URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
+easier in the future.</p>
+
+<p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
+installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
+and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me
+with the responsibility of tracking security problems, which I really
+do not have time for.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
- <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a></div>
+ <div class="date">2011-07-23 10:45</div>
<div class="body">
-<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
-mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
-flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
-Florø.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
-vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
-skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
-Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
-unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
-Universitetet i Oslo.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
-alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
-først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
-Skulelinux for alvor.</p>
-
-<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
-levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
-ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
-tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
-fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
-kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
-Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
-fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
-utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
-justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
-den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
-Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
-framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
-fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
-skulle få levert med Skulelinux.</p>
-
-<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
-januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
-dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
-
-<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
-på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
-og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
-kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
-samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
-på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
-
-<ul>
-
-<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
-tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
-og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
-og det er lett å utvide med fleire.
-
-<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
-nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
-lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
-halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
-heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
-krav til kraftigare tenar heller.
-
-<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
-der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
-elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
-øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
-
-</ul>
-
-<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
-god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
-lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
-
-<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
-det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+<p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
+tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
+Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
+jeg kjenner har klart seg.</p>
+
+<p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
+tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
+at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
+Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
+overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
+gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
+holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
+Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
+vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
+og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
+kriminelt).</p>
+
+<p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
+til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
+de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
+sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
+mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
+ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
+kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
+å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
+åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
+jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
- <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a></div>
+ <div class="date">2011-07-22 21:55</div>
<div class="body">
-<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
-masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
-med tittelen
-"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
-of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
-oppsummering:</p>
-
-<blockquote>
-<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
-to look at the security, both for the user and for the system owner to
-see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
-the RFID standards and it is important to see how the old standards
-have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
-RFID systems that are already in use, which is especially close to
-NFC. For example is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
-in many public transportation systems as ticket and in contactless
-access cards. Another example is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
-passports</a> which uses a standard which is included in
-NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
-NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
-som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
-spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
-Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
-<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
-i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
+<p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
+sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
+skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
+og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
+borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
+frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
+borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
+se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
+dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
- <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a></div>
+ <div class="date">2011-07-21 12:10</div>
<div class="body">
-<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
-lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
-Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
-lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
-jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
-Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
-40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
-IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
-på skolen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
-skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
-meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
-fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
-PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
-pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
-tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
-skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
-tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
-klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
-tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
-er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
-skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
-"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
-spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
-osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
-skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
-mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
-Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
-Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
-de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
-datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
-programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
-osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
-elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
-lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
-videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
-undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
-favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
-bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
-Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
-tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
-installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
-datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
-jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
-recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
-(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
-kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
-like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
-få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
-samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
-som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
-firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
-går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
-alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
-foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
-brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
-tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
-Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
-Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
-
-<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
-spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
+<p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
+folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
+siden
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">jeg
+skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
+organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
+som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
+voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
+
+<p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
+med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
+stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
+representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
+noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
+datasettene kan brukes.</p>
+
+<p>Det første datasettet er kopiert og publisert
+<a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
+filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
+tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
+hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
+kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
+og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
+strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
+med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
+unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
+resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
+men har ikke funnet tid til det.</p>
+
+<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
+irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
+Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
+utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
- <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html">Free Software vs. proprietary softare...</a></div>
+ <div class="date">2011-06-20 12:50</div>
<div class="body">
-<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
-studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
-følge med på hvor de beveger seg.
-<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
-fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
-drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
-vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
-ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
-rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
-til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
-beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
-overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
-rundt med radiopeilesender på meg.</p>
-
-<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
-og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
-folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
-
-<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
-leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
-som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
-at Ruter sitt
-<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
-bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
-typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
-finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
-rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
-<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
-endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
-er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
-Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
-<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
-
-<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
-kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
-stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
-Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
-metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
-følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
-avstand.</p>
-
-<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
-kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
-nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
-og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
-massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
-Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
-mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
+<p>Reading
+<a href="http://blog.thingiverse.com/2011/06/20/open-source-vs-closed-source-eulas/">the
+thingiverse blog</a>, I came across two highlights of interesting
+parts of the
+<a href="http://wiki.blender.org/index.php/Autodesk_EULA">Autodesk</a>
+and
+<a href="http://blog.makezine.com/archive/2011/06/things-you-cant-do-with-the-microsoft-kinect-sdk.html">Microsoft
+Kinect</a> End User License Agreements (EULAs), which illustrates
+quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take
+the time to read their content, the terms are simply unacceptable.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
- <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a></div>
+ <div class="date">2011-06-18 01:00</div>
<div class="body">
-<p>The video format struggle on the web continues, and the three
-contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
-seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
-the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
-H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
-the Wikipedia article on
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
-this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
-different browsers there. The format supported by most browsers is
-Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
-Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
-BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
-The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
-Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
-Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
-Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
-Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
-Safari can install plugins to get it.</p>
-
-<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
-without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
-HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
-handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
-plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
-we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
-Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
-href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
-from last week</a>.</p>
-
-<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
-the least supported is simple. Implementing and using H.264
-require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
-are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
-was without royalties and license terms, check out
-"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
-
-<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
-available from
-<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
-Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
-similar list for WebM nor H.264.</p>
-
-<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
-realise that I failed to make it clear enough this text is about the
-<video> tag support in browsers and not the video support
-provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
+<p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
+<a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
+det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
+grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
+koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
+opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
+eiendommen.</p>
+
+<p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
+å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
+grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
+å gjøre et geometrisk søk.
+
+<p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
+tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
+
+<p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
+konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
+{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
+eiendom basert på koordinat:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
+{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
+tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
+detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
+en HTML-side med informasjon:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
+<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
+<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
+ <head>
+ <title>Matrikkel informasjon</title>
+[...]
+</pre></blockquote>
+
+<p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
+dokumentert og tilgjengelig på
+<a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
+hjelpeside</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
+kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
+får en masse informasjon om en eiendom:</p>
+
+<blockquote><pre>
+% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
+ POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
+[...]
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
+mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
+skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
+vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
+knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
+vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
+bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
+trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
+form.</p>
+
+<p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
+beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
+ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
+
+<blockquote><pre>
+% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
+[...]
+%
+</pre></blockquote>
+
+<p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
+veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
+gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
+Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.</p>
+
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (2)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (1)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (52)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (59)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (64)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (94)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (5)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (130)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (108)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (118)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (21)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (41)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff