<item>
- <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html</guid>
- <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
-laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
-andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
-er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
-andre kamera. Resultatet er lagt ut på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
-over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380
-totalt
-<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
-følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
-Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
-langt.</p>
+ <title>Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>The last few days I have looked at ways to track open security
+issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that
+it should be possible to use the information about security issues
+available on the Internet, and check our locally
+maintained/distributed software against this information. It should
+allow us to verify that no known security issues are forgotten. The
+CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
+and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
+the testing security team, I believed it should be possible to figure
+out which security holes were present in our free software
+collection.</p>
+
+<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
+building block is to be able to name software packages in a unique and
+consistent way across data sources. I considered several ways to do
+this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
+to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
+existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to
+come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
+solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
+Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
+software, hardware and other platform components. The CPE ids are
+mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
+Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
+issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to
+locate the CPE id for the software packages we use at the university.
+This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
+NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
+
+<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE
+name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to
+check out, one could look up
+<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
+in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
+The most recent one is
+<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
+and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
+list of affected versions is provided.</p>
+
+<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
+for offline processing of issues. Using this dump, I've written a
+small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
+affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs
+with version numbers as specified above and get a list of open
+security issues out.</p>
+
+<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
+information need to be high. For that to happen, I believe as many as
+possible need to use and contribute to the NVD database. I notice
+RHEL is providing
+<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
+map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
+information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
+
+<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
+time making it possible to compare the CVE database from Debian with
+the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are
+some inconsistencies in NVD (same software package having several
+CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
+Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve
+the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
+someone maintaining it. So far my three emails with questions and
+corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
+established soon.</p>
+
+<p>An interesting application for CPEs is cross platform package
+mapping. It would be useful to know which packages in for example
+RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
+this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
+for their packages.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
+styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
+<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
+ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
+Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
+"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
+Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
+løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
+en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
+entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
+
+<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
+Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
+kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
+skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
+osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
+elevene skal jobbe.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
+fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
+alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
+de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
+glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
+hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
+litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
+og det er synd.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
+og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
+som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
+skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
+jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
+av maskinvaren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
+sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
+alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
+å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
+få mest mulig læring for pengene man har.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Which module is loaded for a given PCI and USB device?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>In the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
+package in Debian, there is a script to report useful information
+about the running hardware for use when people report missing
+information. One part of this script that I find very useful when
+debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
+to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel
+module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see
+the output, make sure discover-data is installed and run
+<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on
+one of my machines like this:</p>
+
+<pre>
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+</pre>
+
+<p>The code in question look like this, slightly modified for
+readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
+
+<pre>
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+ echo loaded pci modules:
+ (
+ cd /sys/bus/pci/devices/
+ for address in * ; do
+ if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+ module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+ if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+ address=$(echo $address |sed s/0000://)
+ id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+ echo "$id $module"
+ fi
+ fi
+ done
+ )
+ echo
+fi
+</pre>
+
+<p>Similar code could be used to extract USB device module
+mappings:</p>
+
+<pre>
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+ echo loaded usb modules:
+ (
+ cd /sys/bus/usb/devices/
+ for address in * ; do
+ if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+ module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+ if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+ address=$(echo $address |sed s/0000://)
+ id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+ if [ "$id" ] ; then
+ echo "$id $module"
+ fi
+ fi
+ fi
+ done
+ )
+ echo
+fi
+</pre>
+
+<p>This might perhaps be something to include in other tools as
+well.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
+med tittelen
+"<a href="https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
+oppsummering:</p>
+
+<blockquote>
+<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
+to look at the security, both for the user and for the system owner to
+see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
+the RFID standards and it is important to see how the old standards
+have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
+RFID systems that are already in use, which is especially close to
+NFC. For example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
+in many public transportation systems as ticket and in contactless
+access cards. Another example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
+passports</a> which uses a standard which is included in
+NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
+NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
+som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
+spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
+Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
+<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
+i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
+
+<p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
+lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Radiomerking med RFID</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
+studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
+følge med på hvor de beveger seg.
+<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
+fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
+drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
+vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
+ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
+rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
+til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
+beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
+overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
+rundt med radiopeilesender på meg.</p>
+
+<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
+og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
+folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
+
+<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
+leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
+som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
+at Ruter sitt
+<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
+bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
+typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
+finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
+rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
+<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
+endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
+er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
+Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
+<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
+
+<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
+kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
+stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
+Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
+metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
+følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
+avstand.</p>
+
+<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
+kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
+nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
+og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
+massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
+Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
+mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>The video format most supported in web browsers?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>The video format struggle on the web continues, and the three
+contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
+seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
+the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
+H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
+the Wikipedia article on
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
+this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
+different browsers there. The format supported by most browsers is
+Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
+Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
+BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
+The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
+Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
+Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
+Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
+Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
+Safari can install plugins to get it.</p>
+
+<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
+without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
+HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
+handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
+plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
+we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
+Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
+href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
+from last week</a>.</p>
+
+<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
+the least supported is simple. Implementing and using H.264
+require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
+are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
+was without royalties and license terms, check out
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
+
+<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
+available from
+<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
+Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
+similar list for WebM nor H.264.</p>
+
+<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
+realise that I failed to make it clear enough this text is about the
+&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
+provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Today I discovered
+<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
+digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
+announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
+the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
+open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
+to use, I recommend having a look at the essay
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video
+tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
+terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
+licensing the patents needed for H.264. Some background information
+on the Google announcement is available from
+<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
+A good read. :)</p>
+
+<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
+promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
+the Internet. This can only be done by publishing using free and open
+standards, which is only possible if the web browsers provide support
+for these free and open standards. At the moment there seem to be two
+camps in the web browser world when it come to video support. Some
+browsers support H.264, and others support
+<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
+<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
+(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
+yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
+and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
+H.264 to not reach all potential viewers.
+Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
+updated summary</a> of the current browser support.</p>
+
+<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
+promoting H.264, and John Gruber
+<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
+the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
+provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
+<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
+the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
+
+<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
+they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
+argument was covered by Simon Phipps in
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
+blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
+make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
+browser while still allowing plugins.</p>
+
+<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
+is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
+feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
+broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
+of money has been invested in hardware based on the belief that they
+could use the same video format for both broadcasting and web
+publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
+
+<p>An interesting question is why Google is doing this. While the
+presented argument might be true enough, I believe Google would only
+present the argument if the change make sense from a business
+perspective. One reason might be that they are currently negotiating
+with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
+feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
+Google Video would improve the negotiation position of Google.
+Another reason might be that Google want to save money by not having
+to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
+video format not requiring royalties at all. A third reason might be
+that the Chrome development team simply want to avoid the
+Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
+I guess time will tell.</p>
+
+<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
+background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
+gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
+bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
+Han er styremedlem i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a>.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
+IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
+servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
+mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
+LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
+Joomla-installasjoner.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
+Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
+
+<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.</p>
+
+<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
+flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
+plasser.</p>
+
+<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+
+<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
+kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
+servere.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
+laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
+<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
+borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
+gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
+representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
+representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
+gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
+
+<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
+over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
+sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
+detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
+ansvarlig.</p>
+
+<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
+brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
+stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
+fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
+på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
+gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
+at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Inspirert av
+<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
+som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
+lyst til å gjøre det samme med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
+er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
+skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
+skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
+til Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p>Først ut er nyvalgt leder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
+organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
+alltid flere medlemmer, så
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
+deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
+for tiden bor Trondheim. -->
+Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
+
+Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
+som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
+hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
+fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
+bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
+primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
+<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
+jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
+FRISK sin hjemmeside.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
+Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
+og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
+2003.</p>
+
+<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
+ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
+det selv.</p>
+
+<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
+Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
+bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
+pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
+men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
+på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
+Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
+nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
+en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
+tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
+bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
+Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
+Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
+GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
+læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
+<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
+Thunderbird og Evolution til e-post,
+
+<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
+<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
+som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
+veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
+å bli hektet :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
+at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
+noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
+Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
+politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
+generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
+bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
+
+<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
+kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
+det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
+nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
+Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
+datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
+vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
+kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
+
+<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
+mer.</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
+ opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
+ stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
+ deg å gjøre det samme</li>
+
+<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
+ <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
+ 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
+ god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
+ <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
+ av semantisk web</a> kl. 18:30.
+
+<li>Stopp DLD har fått et
+ <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
+ fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
+ misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
+ å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
+ ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
+
+<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
+ innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
+ derfor Datatilsynet ut og forklarte at
+ <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
+ uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
+ feil.</li>
+
+<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
+ grunnloven i Tyskland, og
+ <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
+ artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
+ vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
+ seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
+ konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
+ tyske grunnloven, men ikke den norske.
+
+<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
+ <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
+ liste</a> er tilgjengelig fra
+ <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
+ Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
+
+<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
+ overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
+ gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
+ utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
+ hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
+ forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
+ folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
+ href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
+ datatilsynets sider</a>.
+
+<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
+ jeg at du tar en titt på
+ <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
+ liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
+
+</ul>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
+dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
+MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
+signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
+hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
+kameraet tar opp. :)</p>
+
+<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
+overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
+trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
+signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
+titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
+se hva det er som sendes ut.</p>
+
+<p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
+
+<blockquote><pre>
+SupraLink
+Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+
+default channel [ ]
+ identity code [ ]
+
+VTQ Videotronik
+06268 Querfurt
+<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
+Made in Germany
+
+AC 230V [strekkode]
+max 10W 84230936
+</pre></blockquote>
+
+<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
+sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
+min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
+GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
+kraftigere scanner. :)</p>
</description>
</item>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
<guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
<pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
+ <description><p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
</item>
<item>
- <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
-dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
-MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
-signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
-hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
-kameraet tar opp. :)</p>
-
-<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
-overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
-trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
-signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
-titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
-se hva det er som sendes ut.</p>
-
-<p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
-
-<blockquote><pre>
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
-
-default channel [ ]
- identity code [ ]
-
-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
-Made in Germany
-
-AC 230V [strekkode]
-max 10W 84230936
-</pre></blockquote>
-
-<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
-sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
-min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
-GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
-kraftigere scanner. :)</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
- <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
-at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
-noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
-Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
-politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
-generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
-bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
-
-<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
-kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
-det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
-nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
-Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
-datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
-vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
-kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
-
-<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
-mer.</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
- opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
- stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
- deg å gjøre det samme</li>
-
-<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
- <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
- 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
- god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
- <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
- av semantisk web</a> kl. 18:30.
-
-<li>Stopp DLD har fått et
- <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
- fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
- misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
- å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
- ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
-
-<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
- innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
- derfor Datatilsynet ut og forklarte at
- <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
- uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
- feil.</li>
-
-<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
- grunnloven i Tyskland, og
- <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
- artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
- vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
- seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
- konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
- tyske grunnloven, men ikke den norske.
-
-<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
- <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
- liste</a> er tilgjengelig fra
- <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
- Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
-
-<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
- overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
- gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
- utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
- hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
- forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
- folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
- href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
- datatilsynets sider</a>.
-
-<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
- jeg at du tar en titt på
- <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
- liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
-
-</ul>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
- <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Inspirert av
-<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
-som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
-lyst til å gjøre det samme med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
-er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
-skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
-skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
-til Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p>Først ut er nyvalgt leder i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
-organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
-alltid flere medlemmer, så
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
-deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
-for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
-som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
-hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
-fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
-bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
-primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
-<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
-jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
-FRISK sin hjemmeside.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
-Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
-og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
-2003.</p>
-
-<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
-ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
-det selv.</p>
-
-<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
-Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
-bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
-pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
-men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
-på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
-Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
-nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
-en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
-tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
-bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
-Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
-Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
-GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
-læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
-
-<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
-Thunderbird og Evolution til e-post,
-
-<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
-
-<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
-som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
-veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-å bli hektet :)</p>
+ <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
+laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
+andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
+er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
+andre kamera. Resultatet er lagt ut på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
+over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380
+totalt
+<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
+følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
+Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
+langt.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff