<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a></div>
- <div class="date"> 2nd March 2012</div>
- <div class="body"><p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
-Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
-overraske over at den så ut til å kjøre
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
-Professional</a>.</p>
-
-<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
-
-<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
-Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
-I følge Wikipedia og
-<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
-har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
-ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
-år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
-
-<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
-<ahref="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
-Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a></div>
+ <div class="date">13th March 2012</div>
+ <div class="body"><p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
+er tilgjengelige allerede og
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
+likevel.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a></div>
- <div class="date">27th February 2012</div>
- <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
-denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
-passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
-av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a></div>
+ <div class="date">12th March 2012</div>
+ <div class="body"><p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
+versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
+styremedlem i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
+Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
+<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
+prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
+kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
+Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
+<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
+som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
+veien.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
-IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
-Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
+<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
+som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
+Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
+FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
+eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
+manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
+slutten.</p>
<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
-sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
-noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
-Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
+<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
+har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
+Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
+offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
+De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
+motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
+admin-siden).</p>
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
-<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
-hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
+<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
+lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
+Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
+så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
+mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
+smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
+kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
+nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
+standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
+maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
+tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
+sette slike krav til leverandørene.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
-løsninger.</p>
+<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
+desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
+programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
+alle programarkivene som finnes.</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
-basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
-under dette.</p>
+<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
+/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
+at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
+plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
+mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
+Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
+for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
+som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
+Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
+potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
+nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
+Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
+brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
+integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
+nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
+<a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
+<a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
+<a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
</div>
<div class="tags">
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html">Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</a></div>
- <div class="date">27th February 2012</div>
- <div class="body"><p>This weekend we wrapped up and published the second release
-candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
-reason not make it the project announcement list, but is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
-from the Debian development announcement list. Check it out if you
-need a software solution for your school.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html">Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!</a></div>
+ <div class="date">11th March 2012</div>
+ <div class="body"><p>This weekend we finally published the first stable release of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based
+on Debian/Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a>
+from the project announcement list. Now is a good time to test if it
+you have not done so already.</p>
+
+<p>I plan to present the new version at
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG
+meeting</a> on tuesday. I look forward to seeing you there if you are
+in Oslo, Norway.</p>
</div>
<div class="tags">
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a></div>
- <div class="date">21st February 2012</div>
- <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår. Nå er det
-<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
-1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
-
-<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.</p>
-
-<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
-
-<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.</p>
-
-<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.</p>
-
-<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
-
-<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
-
-<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.</p>
-
-<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a></div>
+ <div class="date"> 9th March 2012</div>
+ <div class="body"><p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
+interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
+interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
+community. This was so popular that I believe it is time to move to a
+more international audience.</p>
+
+<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
+Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
+Europe, there are users all around the globe. One of those far away
+from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
+and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
+work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions,
+and am happy to share the response with you. :)
+
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
+and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
+Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
+teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
+Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
+I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
+primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
+so that means I am the network manager, technician and webmaster,
+also, and I help people with their computer problems. I teach python
+to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
+appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
+server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
+samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
+Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
+did various desperate searches for things like "school Linux server"
+and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
+there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
+problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
+previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
+Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
+downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
+Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
+my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
+workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
+ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
+designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
+doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
+school. That describes me perfectly if you replace Norway with
+Japan.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
+have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
+make the desktop beautiful. They create a good impression on people
+who don't need to understand how to use any of it, but who might be
+important to the school. School administrators or directors, for
+instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
+default theme settings. It was my dream a few years back that some
+kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
+Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A
+second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
+customise something, then suddenly the level of expertise required
+multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
+took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
+I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
+help.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
+studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
+(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
+still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
+house, that's very useful for the family photos and music. At school
+the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
+have windows). So that means we only use free software all day every
+day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
+installed on every computer in school, irrespective of OS. We also
+have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
+and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
+and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
+popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
+to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
+file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is
+also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
+Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is
+budget.The trick is to convince people that the quality is not
+compromised when you stop paying and use free software instead. That
+is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
+are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
+doesn't play flash, for example.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html">First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</a></div>
- <div class="date">19th February 2012</div>
- <div class="body"><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
-wrap up and publish the first release candidate for
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
-on Squeeze. The full announcement is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
-on the project announcement list. Check it out if you need a software
-solution for your school.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html">Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze</a></div>
+ <div class="date"> 7th March 2012</div>
+ <div class="body"><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
+
+<p>One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
+screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
+Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and
+also available from <a href="http://vimeo.com/37675399">vimeo</a> and
+download as a
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg
+Theora</a> file. Check it out below.</p>
+
+<p><video id="gosa-mass-user-create-movie" width="256" height="184" preload controls>
+ <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
+ <p>Download video as
+ <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p>
+</video></p>
</div>
<div class="tags">
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a></div>
- <div class="date">18th February 2012</div>
- <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a>.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
-prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
-LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
-stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
-norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
-koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
-involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
-familien.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
-kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
-prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
-av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
-av bakgrunn og ferdigheter.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
-pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
-verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
-erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
-bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
-operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
-hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
-og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
-bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
-Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
-og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
-også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
-mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
-gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
-programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
-ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
-til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
-framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
-programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
-selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a></div>
+ <div class="date"> 5th March 2012</div>
+ <div class="body"><p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
+<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
+og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
+<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
+Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
+brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
+18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
+for folkene i Hamar kommune!</p>
+
+<p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
+tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
+
+<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
+uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
+
+<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
+innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
+FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
+til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
+tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html">How to figure out which RAID disk to replace when it fail</a></div>
- <div class="date">14th February 2012</div>
- <div class="body"><p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
-Software RAID, I have not lost data yet (but
-<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was
-close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave
-funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
-device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
-the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
-disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
-figure out how to query the disk to get the ID out.</p>
-
-<p>After fumbling a bit, I
-<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found
-that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is
-printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
-used to look up the ID of all the failed disks:</p>
-
-<blockquote><pre>
-for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
-do
- printf "Failed disk $d: "
- hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
-done
-</blockquote></pre>
-
-<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
-next time, and in case other find it useful.</p>
-
-<p>At the moment I have two failing disk. :(</p>
-
-<blockquote><pre>
-Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
-Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
-Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
-</blockquote></pre>
-
-<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on
-labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
-to figure out which disk to take out of the box without having to
-remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
-label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
-mounted inside my box.</p>
-
-<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
-Software RAID in the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a>
-debian package would look up this value automatically, as it would
-make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
-it only report a failure when there are no more spares left (it really
-should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
-disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html">Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</a></div>
+ <div class="date"> 4th March 2012</div>
+ <div class="body"><p>This weekend we wrapped up and published the third release
+candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html">available</a>
+from the project announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html">Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</a></div>
- <div class="date">13th February 2012</div>
- <div class="body"><p>New in the Squeeze version of
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the
-ability for clients to automatically configure their proxy settings
-based on their environment. We want all systems on the client to use
-the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to
-allow sites to control the proxy setting from a central place and make
-sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
-change the global proxy setting by editing
-<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate
-to all Debian Edu clients in the network.</p>
-
-<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
-In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
-simple one, they can run arbitrary code):</p>
-
-<blockquote><pre>
-function FindProxyForURL(url, host)
-{
- if (!isResolvable(host) ||
- isPlainHostName(host) ||
- dnsDomainIs(host, ".intern"))
- return "DIRECT";
- else
- return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
-}
-</pre></blockquote>
-
-<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p>
-
-<blockquote><pre>
-http_proxy=http://webcache:3128/
-ftp_proxy=http://webcache:3128/
-</pre></blockquote>
-
-<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute
-the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
-would be used for
-<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>,
-and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and
-<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just
-fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
-javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer
-able to build</a> because the C library it depended on is now a C++
-library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
-is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
-use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
-known alternative is known at the moment.</p>
-
-<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
-laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
-is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
-automatically use any proxy present and announced using the WPAD
-feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
-announced, direct connections will be used instead.</p>
-
-<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
-or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
-could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
-and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
-distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
-proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
-first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
-ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
-the network setup changes.</p>
-
-<p>The WPAD system is documented in a
-<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF
-draft</a> and a
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia
-page</a> for those that want to learn more.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html">Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded</a></div>
+ <div class="date"> 3rd March 2012</div>
+ <div class="body"><p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
+/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool
+for making stop motion movies. The proposal came from a teacher
+needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion",
+was manned by two extraordinary students and won a school award and a
+national aware with this great project. The project was initiated and
+mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
+and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman
+Animation studio and received feedback on how professionals would like
+such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
+animators around the globe. But as is usual after studying, both got
+jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
+project, and it has been lingering for a few years now. Until last
+year...</p>
+
+<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the
+project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
+name,
+<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>.
+The name change was done to make it possible to find the project using
+Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I
+mean). I've been following
+<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the
+mailing list</a> and the improvement already in place and planned for
+the future is encouraging. If you want to make stop motion movies.
+Check it out. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a></div>
- <div class="date"> 7th February 2012</div>
- <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
-fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a></div>
+ <div class="date"> 2nd March 2012</div>
+ <div class="body"><p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
+Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
+overraske over at den så ut til å kjøre
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>.</p>
-<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
-mere.</p>
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
+Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
+I følge Wikipedia og
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
+har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
+ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
+år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
-<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
-være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
-prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
-prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
+
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a></div>
+ <div class="date">27th February 2012</div>
+ <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
+denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
+passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
+av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
-<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
-Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
-en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
-med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
-det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
-tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
+IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
+Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
-<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
-og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
-at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
-også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
-delta og forme sin egen datahverdag.</p>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
+sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
+noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
+Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
-<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
-versjoner.</p>
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
+<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
-svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
-jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
-var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
-fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
-som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
-KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
+<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
+hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
-Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
-en hel haug andre ved behov :-)</p>
-
-<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
-siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
-gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
-<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
-på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
-også.</p>
+<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
+løsninger.</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
-er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
-bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
-prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
-særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
-en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
-bruker.</p>
-
-<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
-oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
-attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
-tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
-vil ha det.</p>
+<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
+basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
+under dette.</p>
</div>
<div class="tags">
</div>
<div class="padding"></div>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html">Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</a></div>
- <div class="date"> 5th February 2012</div>
- <div class="body"><p>Since the Lenny version of
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a
-feature to save power have been included. It is as simple as it is
-practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
-in the morning. This is done using the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p>
-
-<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
-the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
-LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
-every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
-shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
-the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a>
-package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
-10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to
-try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
-and not enabled by default in Debian Edu.</p>
-
-<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can
-blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
-the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
-for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old
-machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
-starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of
-those, you have to turn on the computer manually.</p>
-
-<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
-also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
-central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
-<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it.
-Perhaps you too can use it to save some power?</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
-
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
<p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
<div id="sidebar">
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (1)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (9)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (80)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (87)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (109)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (114)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (14)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (18)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (148)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (151)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (120)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (22)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
projects / homepage.git / blobdiff