Prepare a new interview.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index cc82cd459ae75f39fab2df81565e3110332c6f54..86a15fe3a9bbaa9fb284fec4c2fd5e7e81d7c1e8 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,571 +7,892 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
-               <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
-Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
-overraske over at den så ut til å kjøre
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
-Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
-Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
-I følge Wikipedia og
-&lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
-har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
-ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
-år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
-&lt;ahref=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
-Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+               <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
+to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
+I have learned from colleges here at the
+&lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
+made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
+the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
+readable information about the support status.  This perl code
+demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+use strict;
+use warnings;
+use SOAP::Lite;
+use Data::Dumper;
+my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
+my $App = &#39;test&#39;;
+my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
+my ($deal, $latest, @dates);
+my $s = SOAP::Lite
+    -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
+    -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
+    -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
+    ;
+my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
+    SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
+    SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
+    SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
+);
+print Dumper($a -&gt; result) ;
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+$VAR1 = {
+          &#39;Asset&#39; =&gt; {
+                     &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
+                                       &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
+                                                            {
+                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
+                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
+                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
+                                                            },
+                                                            {
+                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
+                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
+                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
+                                                            },
+                                                            {
+                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
+                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
+                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
+                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
+                                                            }
+                                                          ]
+                                     },
+                     &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
+                                          &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
+                                          &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
+                                          &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
+                                          &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
+                                          &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
+                                          &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
+                                          &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
+                                        }
+                   }
+        };
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
+service outside the
+&lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
+documentation&lt;/a&gt;, and according to
+&lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
+comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
+scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
+you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
-denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
-passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
-av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
-IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
-Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
-sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
-noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
-Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
-&lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
-hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
-løsninger.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
-basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
-under dette.&lt;/p&gt;
+               <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
+&lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
+møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
+&quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
+verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
+&lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
+som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
+skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
+som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
+maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
+&lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
+github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
+forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
+det).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
+&lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
+stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
+nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
+informasjon på som åpne data.  Jeg har
+&lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
+en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
+bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
+det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
+hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
+titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
+med får en kopi.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
-candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
-Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
-reason not make it the project announcement list, but is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-from the Debian development announcement list.  Check it out if you
-need a software solution for your school.&lt;/p&gt;
+               <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;A few days ago my color calibration gadget
+&lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;ColorHug&lt;/a&gt; arrived in the
+mail, and I&#39;ve had a few days to test it.  As all my machines are
+running Debian Squeeze, where 
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;the
+calibration software&lt;/a&gt; is missing (it is present in Wheezy and Sid),
+I ran the calibration using the Fedora based live CD.  This worked
+just fine.  So far I have only done the quick calibration.  It was
+slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
+another day.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After calibration, I get a
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile&quot;&gt;ICC color
+profile&lt;/a&gt; file that can be passed to programs understanding such
+tools.  KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
+for command line tools to use to load the color profile into X.
+xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
+monitor setups.  But for my video player, a laptop with a flat screen
+attached, it was unable to load the color profile for the correct
+monitor.  After searching a bit, I
+&lt;a href=&quot;http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896&quot;&gt;discovered&lt;/a&gt;
+that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
+and a simple&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+dispwin -d 1 profile.icc
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;later I had the color profile loaded for the correct monitor.  The
+result was a bit more pink than I expected.  I guess I picked the
+wrong monitor type for the &quot;led&quot; monitor I got, but the result is good
+enough for now.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
-Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår.  Nå er det
-&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
-1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.&lt;/p&gt;
+               <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
+Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
+kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
+for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
+konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
+siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
+dag.&lt;/p&gt;
+
+&lt;dl&gt;
+
+&lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
+inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
+der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
+eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
+bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
+mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
+innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
+timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
+området 10-35, og jeg har startet på
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
+database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
+
+&lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;I fjor lanserte
+&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
+sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
+Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
+billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
+innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
+kan hentes ut ved hjelp av et
+&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
+som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
+inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
+innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
+
+
+
+&lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
+landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
+samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
+publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
+over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
+prisutviklingen som går tilbake til 2009.
+
+&lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
+
+&lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
+registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
+viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
+over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
+tiden.&lt;/dd&gt;
+
+&lt;/dl&gt;
+
+&lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
+nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
+inn driftstoffpriser hver måned og
+&lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
+PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
+mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
+med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
+bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
+målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
+var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
+der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
+årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
+ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
+aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
+presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
+bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;table&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
+&lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;tr&gt;
+&lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
+&lt;/tr&gt;
+
+&lt;/table&gt;
+
+&lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
+georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
+informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
+informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
+dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
+løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
+innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
+drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
+uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
+legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
-wrap up and publish the first release candidate for
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
-on Squeeze.  The full announcement is
-&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
-on the project announcement list.  Check it out if you need a software
-solution for your school.&lt;/p&gt;
+               <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
+sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
+landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
+mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
+tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
+dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
+database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
+en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
+innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
+lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
+et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
+tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
+strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
+titt på
+&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
+med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
+dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
+bensinprisene i Norge
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
+deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
+bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
+informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
+problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
+dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
+mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
+informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
+bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
+gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
+av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
-høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
-Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
-prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
-LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
-stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
-norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
-koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
-involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
-familien.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
-kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
-prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
-av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
-av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
-pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
-verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
-erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
-bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
-operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
-hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
-og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
-bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
-Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
-og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
-også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
-mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
-gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
-programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
-ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
-til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
-framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
-programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
-selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
+               <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
+&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
+tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
+inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
+Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
+tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
+informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
+løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
+API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
+langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
+API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
+&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
+Næringsliv&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
+Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
+telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
+på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
+samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
+&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
+og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
+oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
+bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
+Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
+tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
+forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
+trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
+www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
+av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
+Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
+pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
+siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
+til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
+scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
+konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
+konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
+password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
+genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
+ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
+bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
+ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
+&amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
+&amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
+&amp;lt;STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
+&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
+&amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
+&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
+&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
+&amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
+&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
+[...]
+&amp;lt;STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
+&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
+&amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
+&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
+&amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
+&amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
+&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
+tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
+bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
+kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
+blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
+ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
+for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
+returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
+bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
+kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
+settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
+day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
+det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
+enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
+Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;table&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelse en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
+&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
+deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
+disel.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
+Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
+ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
+intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
+priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
+Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
+dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
+en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
+mailing list with interesting problems and reports proving he setting
+up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
+Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
+since then, helping to make sure the
+&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
+Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
+Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
+years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
+also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
+O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
+our computer network.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
+spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
+(4 months).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
+my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
+very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
+(&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
+to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
+months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
+(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
+than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
+our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
+approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
+locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
+a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
+(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
+one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
+project including well maintained updates. Once, you are familiar with
+the network layout, you can easily roll out an entire educational
+computer infrastructure, from just one installation media. As only
+free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
+up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
+labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
+administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
+might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
+budget might buy new hardware with components that are not yet
+supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
+office packages or desktop environments.  These schools have the
+option to run Debian testing or other distributions - if they have the
+capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
+include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
+power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
+within the new setting of the version to come. During this process,
+the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
+i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
+KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
+PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;ol&gt;
+
+&lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
+people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
+difference between proprietary software products, and free software
+developing.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
+there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
+licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
+privilege is left to private schools which have consequently a large
+share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
+trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
+decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
+free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
+general concept should get expanded to free educational content to be
+shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
+office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
+need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
+for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
+Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
+keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Once in a while my home server have disk problems.  Thanks to Linux
-Software RAID, I have not lost data yet (but
-&lt;a href=&quot;http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532&quot;&gt;I was
-close&lt;/a&gt; this summer :).  But once a disk is starting to behave
-funny, a practical problem present itself.  How to get from the Linux
-device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
-the disk when the computer is turned off?  In my case I have SATA
-disks with a unique ID printed on the label.  All I need is a way to
-figure out how to query the disk to get the ID out.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;After fumbling a bit, I
-&lt;a href=&quot;http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/&quot;&gt;found
-that hdparm -I&lt;/a&gt; will report the disk serial number, which is
-printed on the disk label.  The following (almost) one-liner can be
-used to look up the ID of all the failed disks:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-for d in $(cat /proc/mdstat |grep &#39;(F)&#39;|tr &#39; &#39; &quot;\n&quot;|grep &#39;(F)&#39;|cut -d\[ -f1|sort -u);
-do
-    printf &quot;Failed disk $d: &quot;
-    hdparm -I /dev/$d |grep &#39;Serial Num&#39;
-done
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;Putting it here to make sure I do not have to search for it the
-next time, and in case other find it useful.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;At the moment I have two failing disk. :(&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
-Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
-Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
-
-&lt;p&gt;The last time I had failing disks, I added the serial number on
-labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
-to figure out which disk to take out of the box without having to
-remove each disk to look at the physical vendor label.  The vendor
-label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
-mounted inside my box.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
-Software RAID in the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html&quot;&gt;nagios-plugins-standard&lt;/a&gt;
-debian package would look up this value automatically, as it would
-make the plugin a lot more useful when my disks fail.  At the moment
-it only report a failure when there are no more spares left (it really
-should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
-disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.&lt;/p&gt;
+               <title>The cost of ODF and OOXML</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
+claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
+government.  I just sent him an email to let him know that his
+assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
+blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
+&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
+comment:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
+with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
+savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
+Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
+it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
+the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
+and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
+at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
+will be so costly, is based on the assumption that this mean every
+existing document need to be converted from one of the MS Office
+formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
+ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
+10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
+reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
+receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
+would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
+of wasted effort.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
+transfer the original files from MS Office instead of spending 10
+minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;See
+&lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
+and
+&lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
+for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;New in the Squeeze version of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; is the
-ability for clients to automatically configure their proxy settings
-based on their environment.  We want all systems on the client to use
-the WPAD based proxy definition fetched from &lt;tt&gt;http://wpad/wpad.dat&lt;/tt&gt;, to
-allow sites to control the proxy setting from a central place and make
-sure clients do not have hard coded proxy settings.  The schools can
-change the global proxy setting by editing
-&lt;tt&gt;tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat&lt;/tt&gt; and the change propagate
-to all Debian Edu clients in the network.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
-In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
-simple one, they can run arbitrary code):&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-function FindProxyForURL(url, host)
-{
-   if (!isResolvable(host) ||
-       isPlainHostName(host) ||
-       dnsDomainIs(host, &quot;.intern&quot;))
-      return &quot;DIRECT&quot;;
-   else
-      return &quot;PROXY webcache:3128; DIRECT&quot;;
-}
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;to a proxy setting in the process environment looking like this:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
-http_proxy=http://webcache:3128/
-ftp_proxy=http://webcache:3128/
-&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;To do this conversion I developed a perl script that will execute
-the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
-would be used for
-&lt;tt&gt;&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;http://www.debian.org/&lt;/a&gt;&lt;/tt&gt;,
-and insert this extracted proxy URL in &lt;tt&gt;/etc/environment&lt;/tt&gt; and
-&lt;tt&gt;/etc/apt/apt.conf&lt;/tt&gt;.  The perl script wpad-extract work just
-fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
-javascript code is &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/631045&quot;&gt;no longer
-able to build&lt;/a&gt; because the C library it depended on is now a C++
-library.  I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
-is frozen.  An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
-use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
-known alternative is known at the moment.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
-laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
-is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
-automatically use any proxy present and announced using the WPAD
-feature when it is connected to other networks.  And if no proxy is
-announced, direct connections will be used instead.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
-or security problem.  But those controlling DHCP and DNS on a network
-could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
-and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
-distinction to be academic.  If you are afraid of using the wrong
-proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
-first place.  In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
-ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
-the network setup changes.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The WPAD system is documented in a
-&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01&quot;&gt;IETF
-draft&lt;/a&gt; and a
-&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol&quot;&gt;Wikipedia
-page&lt;/a&gt; for those that want to learn more.&lt;/p&gt;
+               <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
+standardkatalog v3.1 blitt
+&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
+på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
+&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
+uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
+er
+&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
+fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
+med sin blinde kone blant annet
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
+høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
+skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
+grunnlag:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
+&lt;p&gt;Bruk av fri programvare
+
+&lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
+&lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
+sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
+generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
+universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
+for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
+universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
+Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
+eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
+syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
+kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
+og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
+ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
+fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
+har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
+bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
+utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
+programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
+for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
+ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
+brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
+grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
+programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
+leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
+utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
+hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
+kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
+være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
+fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
+&quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
+State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
+utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 </description>
        </item>
        
        <item>
-               <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
-fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
+musiker og mannen bak
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
+i Rosegarden&lt;/a&gt;
+(&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
+utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
+intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
+Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
+gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
+ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
-mere.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
+etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
+ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
+forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
+ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
+ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
+musikkundervisning.&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
+programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
-være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
-prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
-prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
+falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
+Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
+dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
+av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
+dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
-Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
-en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
-med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
-det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
-tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
+havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
+Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
+Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
-og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
-at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
-også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
-delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
+geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
+gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
+PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
+de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
-versjoner.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
-svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
-jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
-var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
-fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
-som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
-KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
+å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
+blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
+programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
+&lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
+&lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
+noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
+ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
+jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
+for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
+plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
+ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
+kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
+opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
+fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
+annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
+oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
+Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
+et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
+og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
+innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
+dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
+&lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
+også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
+
+Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
+bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
+disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
+lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
+til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
+lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
+det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
+maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
-Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
-en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
-siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
-gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
-&lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
-på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
-også.&lt;/p&gt;
+Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
+k3b, openttd og libreoffice.
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
-&lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
-er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
-bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
-prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
-særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
-en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
-bruker.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
-oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
-attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
-tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
-vil ha det.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Since the Lenny version of
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;, a
-feature to save power have been included.  It is as simple as it is
-practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
-in the morning.  This is done using the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html&quot;&gt;shutdown-at-night&lt;/a&gt; Debian package.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;To enable this feature on a client, the machine need to be added to
-the netgroup shutdown-at-night-hosts.  For Debian Edu, this is done in
-LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
-every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
-shut it down if it is.  If the hardware in question is supported by
-the
-&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html&quot;&gt;nvram-wakeup&lt;/a&gt;
-package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
-10 minutes.  If this isn&#39;t working, one can configure wake-on-lan to
-try to turn on the client.  The wake-on-lan option is only documented
-and not enabled by default in Debian Edu.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;It is important to not turn all machines on at once, as this can
-blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
-the common setup for a classroom.  The nvram-wakeup method only work
-for machines with a functioning hardware/BIOS clock.  I&#39;ve seen old
-machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
-starting from 0 (or was it 1990?) every boot.  If you have one of
-those, you have to turn on the computer manually.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
-also be used outside the Debian Edu environment.  For those without a
-central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
-&lt;tt&gt;/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night&lt;/tt&gt; to enable it.
-Perhaps you too can use it to save some power?&lt;/p&gt;
+Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
+og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
+fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
+alternativer.
 </description>
        </item>