<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
-Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
-overraske over at den så ut til å kjøre
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
-Professional</a>.</p>
-
-<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
-
-<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
-Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
-I følge Wikipedia og
-<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
-har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
-ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
-år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
-
-<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
-<ahref="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
-Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Germany is a core area for the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
+Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
+Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
+"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
+Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given
+the opportunity to get further education in order to do the school
+examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
+second chance is of value for those who want a better job perspective
+or failed to get a higher school examination being teens.</p>
+
+<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
+blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
+information technology related projects. For about ten years I've been
+teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
+school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
+the end of April this year.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>The first information about Skolelinux must have come to my
+attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
+Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997
+using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
+2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
+clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
+reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
+Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
+two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
+known to me) system at school by a well known Debian based system:
+Skolelinux.</p>
+
+<p>Students and teachers appreciated the new system because of a
+better look and feel and an enhanced access to local media on thin
+clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
+was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
+and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
+the admin teachers.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
+Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
+So it was a perfect choice.</p>
+
+<p>Being open source, there are no license problems and so it's
+possible to point teachers and students to programs like
+OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of
+high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
+a school and to choose where to get support for this.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Nothing yet.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
+Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
+Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
+LibreOffice.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
+that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
+interested and hope to get multiplicators that way.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
- <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
-denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
-passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
-av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
-IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
-Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
-sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
-noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
-Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
-<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
-hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
-løsninger.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
-basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
-under dette.</p>
+ <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
+oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
+med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
+Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
+Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
+Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
+Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
+Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
+Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
+Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
+FiksGataMi.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>This weekend we wrapped up and published the second release
-candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
-reason not make it the project announcement list, but is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
-from the Debian development announcement list. Check it out if you
-need a software solution for your school.</p>
+ <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
+sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
+PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
+
+<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
+landsgjennomsnittet</strong></p>
+
+<p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
+
+<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
+undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
+Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
+skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
+dårligere enn snittet i landet.</p>
+
+<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
+landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
+PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
+Nord-Odal:</p>
+
+<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
+til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
+andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
+pengene."</blockquote></p>
+
+<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
+at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
+med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
+skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
+Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
+Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
+side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
+PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
+
+<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
+
+<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
+skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
+godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
+programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
+studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
+med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
+systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
+til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
+
+<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
+administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
+eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
+skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
+Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
+over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
+mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
+Norge og verden.</p>
+
+<p><strong>Om FRiSK</strong></p>
+
+<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
+dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin</p>
+
+<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
+
+<p>Epost: knuty at skolelinux.no
+<br>Mobil: +47 93 479 561</p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<p><ul>
+
+ <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
+ <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
+ <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
+ <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
+ <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
+ <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
+
+</ul></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
- <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
<description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
+mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår. Nå er det
-<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
-1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
-
-<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.</p>
-
-<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
+<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
+og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
+skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
+
+<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
+<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
+består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
+bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
+Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
+video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
+forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
+Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
+utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
+var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
+framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
+<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
+fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
+for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
+vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
+ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
+fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
+alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
+Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
+negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
+kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
+samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
+logistikkproblemer.</p>
<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
-
-<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.</p>
-
-<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.</p>
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
+virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
+det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
+kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
+glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
+siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
+hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
+hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
+nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
+brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
+brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
+samarbeid med andre.
+
+Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
+storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
+å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.</p>
-
-<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
-
-<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
-
-<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
+dette for enhver pris.</p>
+
+<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.</p>
+
+<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.</p>
+
+<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.</p>
+
+<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
+mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.</p>
+
+<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
+<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
+ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
+Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
+men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
+koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
+ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
+lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
+Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
+bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
+jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
+innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
+som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
+villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
+Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
+diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
+IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
+Bill G sine produkter.
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.</p>
-
-<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.</p>
+<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
+fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
+valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
+gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
+igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
+forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
+konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
+par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
+skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
-wrap up and publish the first release candidate for
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
-on Squeeze. The full announcement is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
-on the project announcement list. Check it out if you need a software
-solution for your school.</p>
+ <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
+ <description><p>Næringsminister Trond Giske er av
+<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
+Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
+
+<p><blockquote>
+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
+større hest”
+</blockquote></p>
+
+<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
+sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
+sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
+wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
+men raskere hester.</p>
+
+<p>I følge
+<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
+Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
+aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
+sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
+<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
+hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
+kundene ville bedt om raskere hester .</p>
+
+<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
+det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
+Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
- <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a>.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
-prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
-LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
-stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
-norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
-koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
-involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
-familien.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
-kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
-prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
-av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
-av bakgrunn og ferdigheter.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
-pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
-verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
-erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
-bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
-operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
-hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
-og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
-bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
-Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
-og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
-også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
-mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
-gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
-programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
-ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
-til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
-framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
-programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
-selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
+ <title>Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
+
+<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
+published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
+to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
+allowing users to check their local email account without providing
+any password. The video is embedded here in quarter size,
+and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a>
+and download as a
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
+Theora</a> file. Check it out below.</p>
+
+<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls>
+ <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
+ <p>Download video as
+ <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p>
+</video></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
- <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
-Software RAID, I have not lost data yet (but
-<a href="http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532">I was
-close</a> this summer :). But once a disk is starting to behave
-funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
-device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
-the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
-disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
-figure out how to query the disk to get the ID out.</p>
-
-<p>After fumbling a bit, I
-<a href="http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/">found
-that hdparm -I</a> will report the disk serial number, which is
-printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
-used to look up the ID of all the failed disks:</p>
-
-<blockquote><pre>
-for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
-do
- printf "Failed disk $d: "
- hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
-done
-</blockquote></pre>
-
-<p>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
-next time, and in case other find it useful.</p>
-
-<p>At the moment I have two failing disk. :(</p>
-
-<blockquote><pre>
-Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
-Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
-Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
-</blockquote></pre>
-
-<p>The last time I had failing disks, I added the serial number on
-labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
-to figure out which disk to take out of the box without having to
-remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
-label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
-mounted inside my box.</p>
-
-<p>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
-Software RAID in the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html">nagios-plugins-standard</a>
-debian package would look up this value automatically, as it would
-make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
-it only report a failure when there are no more spares left (it really
-should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
-disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.</p>
+ <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
+forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
+Et eksempel er
+<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
+i Digi</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
+Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
+for diskusjonen har vært undersøkelsen
+<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
+2011</a>, som bruker informasjon fra
+<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
+(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
+(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
+hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
+har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
+vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
+opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
+
+<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
+Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
+andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
+har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
+bekreftet med offentlige kilder.</p>
+
+<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
+(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
+grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
+koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
+hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
+landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
+notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
+pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
+
+<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
+flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
+rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
+
+<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
+feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
+elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
+elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
+
+<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
+Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
- <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p>New in the Squeeze version of
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> is the
-ability for clients to automatically configure their proxy settings
-based on their environment. We want all systems on the client to use
-the WPAD based proxy definition fetched from <tt>http://wpad/wpad.dat</tt>, to
-allow sites to control the proxy setting from a central place and make
-sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
-change the global proxy setting by editing
-<tt>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat</tt> and the change propagate
-to all Debian Edu clients in the network.</p>
-
-<p>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
-In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
-simple one, they can run arbitrary code):</p>
-
-<blockquote><pre>
-function FindProxyForURL(url, host)
-{
- if (!isResolvable(host) ||
- isPlainHostName(host) ||
- dnsDomainIs(host, ".intern"))
- return "DIRECT";
- else
- return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
-}
-</pre></blockquote>
-
-<p>to a proxy setting in the process environment looking like this:</p>
-
-<blockquote><pre>
-http_proxy=http://webcache:3128/
-ftp_proxy=http://webcache:3128/
-</pre></blockquote>
-
-<p>To do this conversion I developed a perl script that will execute
-the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
-would be used for
-<tt><a href="http://www.debian.org/">http://www.debian.org/</a></tt>,
-and insert this extracted proxy URL in <tt>/etc/environment</tt> and
-<tt>/etc/apt/apt.conf</tt>. The perl script wpad-extract work just
-fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
-javascript code is <a href="http://bugs.debian.org/631045">no longer
-able to build</a> because the C library it depended on is now a C++
-library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
-is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
-use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
-known alternative is known at the moment.</p>
-
-<p>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
-laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
-is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
-automatically use any proxy present and announced using the WPAD
-feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
-announced, direct connections will be used instead.</p>
-
-<p>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
-or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
-could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
-and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
-distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
-proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
-first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
-ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
-the network setup changes.</p>
-
-<p>The WPAD system is documented in a
-<a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01">IETF
-draft</a> and a
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol">Wikipedia
-page</a> for those that want to learn more.</p>
+ <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
+ <description><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
+users are spread all across the globe. The second inteview after
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
+Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
+long time Linux user in United Kingdom.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
+Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
+author/trainer while my children attended the school, and I also
+contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
+encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
+years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
+weren't able to convert many of them into sustainable
+installations.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
+London which I attended. However at that time our school network had
+just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
+along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
+mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
+well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
+have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
+LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
+these things we decided to try it.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
+from that I have always believed in the same "sustainable computing"
+goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
+would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
+low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
+that a part-time person can teach and manage a network of about 25
+Linux computers, but it would take much more of my time if we had
+proprietary software everywhere.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
+how you're organised, and what your procedures are for dealing with
+various things such as editing manual pages and so-on. The only
+English language mailing list seems to be for developers as well as
+users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
+OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
+desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
+use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
+that counts...)</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
+and taught only proprietary software, so that at the highest levels
+the notion of "computer" means simply "proprietary office
+applications". However, schools today are experiencing budget
+constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
+XP. At the same time, we have students showing teachers how to use
+iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
+longer quite so automatic. What is more, our government at last
+realised that we need people with programming skills, so they're
+putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
+first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
+
+<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
+free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
+Edu users in this country has to be part of it.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
- <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
-fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
-mere.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
-være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
-prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
-prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
-
-<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
-Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
-en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
-med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
-det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
-tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
-og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
-at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
-også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
-delta og forme sin egen datahverdag.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
-versjoner.</p>
-
-<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
-svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
-jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
-var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
-fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
-som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
-KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
-Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og
-en hel haug andre ved behov :-)</p>
-
-<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
-siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
-gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
-<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
-på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
-også.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
-er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
-bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
-prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
-særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
-en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
-bruker.</p>
-
-<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
-oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
-attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
-tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
-vil ha det.</p>
+ <title>Writing and translating documentation in Debian Edu</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 16 Mar 2012 09:55:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
+it is important to make it both easy to contribute and to keep the
+translated versions in sync. To do this we have come up with what we
+believe is a very efficient work flow.</p>
+
+<ol>
+
+<li>The documentation is written in a
+<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the
+Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as
+docbook XML.</li>
+
+<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
+.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
+with the translated text.</li>
+
+<li>The .po files are given to translators, and they can always tell
+which part of the original wiki document is new or changed. They can
+use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
+the translation. There is even a system in place to handle translated
+images.</li>
+
+<li>The translated .po files are combined with the original docbook
+XML document using po4a to create a translated docbook document.</li>
+
+<li>The final step is to use all the generated docbook files and
+create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li>
+
+</ol>
+
+<p>This setup work very well, but have a few issues. The biggest
+issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support
+we use in moinmoin</a> is not actively maintained. The docbook
+support is also buggy, and our build system contain workarounds to
+make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p>
+
+<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc
+package</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</guid>
- <pubDate>Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Since the Lenny version of
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, a
-feature to save power have been included. It is as simple as it is
-practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
-in the morning. This is done using the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html">shutdown-at-night</a> Debian package.</p>
-
-<p>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
-the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
-LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
-every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
-shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
-the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html">nvram-wakeup</a>
-package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
-10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to
-try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
-and not enabled by default in Debian Edu.</p>
-
-<p>It is important to not turn all machines on at once, as this can
-blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
-the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
-for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old
-machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
-starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of
-those, you have to turn on the computer manually.</p>
-
-<p>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
-also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
-central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
-<tt>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night</tt> to enable it.
-Perhaps you too can use it to save some power?</p>
+ <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
+er tilgjengelige allerede og
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
+likevel.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff