]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/data/2011-01-23-skolelinux-morten.txt
Remember the bitcoin blurp.
[homepage.git] / blog / data / 2011-01-23-skolelinux-morten.txt
index 5186dc73bda5d39205f9e06e11157ac06fbc5e32..44249c951e1142181cf6ec344c73c75678026a56 100644 (file)
@@ -1,19 +1,22 @@
 Title: Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
 Tags: norsk, debian edu, intervju
-Publish: 2011-01-23 12:00
 Date: 2011-01-23 12:00
 
-<p>
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
-</p>
+<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
+styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 
 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 
-<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i Friprog.no, men er for tiden
-leid ut til Bredbåndsfylket Troms der jeg jobber med ett prosjekt som
-heter "Skolefjøla" Vi ser på en åpen løsning som integrerer
-eksisterende lukkete løsninger sammen med fri programvare. Målet er å
-gi elever og lærere en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
+<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
+<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
+ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
+Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
+"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
+Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
+løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
+en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 
 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 
@@ -27,35 +30,35 @@ skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 
 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
-<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet , stabilitet, åpenhet, standarder
+<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 elevene skal jobbe.</p>
 
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
-friprogramvare, nemelig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
+fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
-litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservativ og velger tradisjonelt
+litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 og det er synd.</p>
 
 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 
 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
-som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
+som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
-jeg veldig sjarmert av små kjappe OS som krever minimalt av
-hardvaren.</p>
+jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
+av maskinvaren.</p>
 
 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 
-<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om sikkerhet,
-oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og alternativer. Her
-har leverandører, it-avdelinger og pedagoger en vei å gå sammen. Det er til
-slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man få mest mulig læring for
-pengene man har.</p>
+<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
+sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
+alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
+å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
+få mest mulig læring for pengene man har.</p>