- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a></div>
- <div class="date">24th May 2013</div>
- <div class="body"><p>En ting
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
-hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
-<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
-Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
-månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
-kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
-skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
-om et intervju.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
-dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
-data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
-vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
-det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
-interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
-studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
-av store systemer.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
-når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
-prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
-hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
-jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
-<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
-ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
-vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
-forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
-operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
-problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
-vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
-altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
-videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
-diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
-løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
-<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
-operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
-maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
-å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
-fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
-omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
-Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
-gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
-alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
-resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
-maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
-den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
-kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
-datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
-
-<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
-løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
-Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
-installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
-sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
-
-<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
-fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
-med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
-3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
-<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
-dette.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
-fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
-vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
-med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
-så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
-hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
-nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
-tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
-så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
-og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
-om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
-like stor grad som for eksempel
-<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
-tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
-emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
-det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
-Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
-sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
-samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
-dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
-tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
-scripts.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
-markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
-i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
-annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
-en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
-eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
-ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
-i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
-prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
-betraktelig.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_add_extra_storage_servers_in_Debian_Edu___Skolelinux.html">How to add extra storage servers in Debian Edu / Skolelinux</a></div>
+ <div class="date">12th March 2014</div>
+ <div class="body"><p>On larger sites, it is useful to use a dedicated storage server for
+storing user home directories and data. The design for handling this
+in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, is
+to update the automount rules in LDAP and let the automount daemon on
+the clients take care of the rest. I was reminded about the need to
+document this better when one of the customers of
+<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, where I am
+on the board of directors, asked about how to do this. The steps to
+get this working are the following:</p>
+
+<p><ol>
+
+<li>Add new storage server in DNS. I use nas-server.intern as the
+example host here.</li>
+
+<li>Add automoun LDAP information about this server in LDAP, to allow
+all clients to automatically mount it on reqeust.</li>
+
+<li>Add the relevant entries in tjener.intern:/etc/fstab, because
+tjener.intern do not use automount to avoid mounting loops.</li>
+
+</ol></p>
+
+<p>DNS entries are added in GOsa², and not described here. Follow the
+<a href="https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Wheezy/GettingStarted">instructions
+in the manual</a> (Machine Management with GOsa² in section Getting
+started).</p>
+
+<p>Ensure that the NFS export points on the server are exported to the
+relevant subnets or machines:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+root@tjener:~# showmount -e nas-server
+Export list for nas-server:
+/storage 10.0.0.0/8
+root@tjener:~#
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Here everything on the backbone network is granted access to the
+/storage export. With NFSv3 it is slightly better to limit it to
+netgroup membership or single IP addresses to have some limits on the
+NFS access.</p>
+
+<p>The next step is to update LDAP. This can not be done using GOsa²,
+because it lack a module for automount. Instead, use ldapvi and add
+the required LDAP objects using an editor.</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+ldapvi --ldap-conf -ZD '(cn=admin)' -b ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>When the editor show up, add the following LDAP objects at the
+bottom of the document. The "/&" part in the last LDAP object is a
+wild card matching everything the nas-server exports, removing the
+need to list individual mount points in LDAP.</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+add cn=nas-server,ou=auto.skole,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+objectClass: automount
+cn: nas-server
+automountInformation: -fstype=autofs --timeout=60 ldap:ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+
+add ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+objectClass: top
+objectClass: automountMap
+ou: auto.nas-server
+
+add cn=/,ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+objectClass: automount
+cn: /
+automountInformation: -fstype=nfs,tcp,rsize=32768,wsize=32768,rw,intr,hard,nodev,nosuid,noatime nas-server.intern:/&
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>The last step to remember is to mount the relevant mount points in
+tjener.intern by adding them to /etc/fstab, creating the mount
+directories using mkdir and running "mount -a" to mount them.</p>
+
+<p>When this is done, your users should be able to access the files on
+the storage server directly by just visiting the
+/tjener/nas-server/storage/ directory using any application on any
+workstation, LTSP client or LTSP server.</p>
projects / homepage.git / blobdiff