+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a></div>
+ <div class="date">2011-03-08 15:30</div>
+ <div class="body">
+<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
+på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
+landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
+Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
+henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
+stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
+Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
+<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
+FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
+
+<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
+til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
+nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
+land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
+godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
+via FiksGatami så langt.</p>
+
+<table>
+<tr><th>count</th><th>category</th></tr>
+<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
+<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
+<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
+<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
+<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
+<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
+<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
+<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
+<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr>
+<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
+<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr>
+<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
+<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr>
+<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr>
+<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
+<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
+<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr>
+<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
+<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
+</table>
+
+<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
+ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
+hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
+å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
+
+<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
+en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
+å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
+bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
+
+<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
+<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
+ses kanskje der?</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a></div>
+ <div class="date">2011-02-27 12:50</div>
+ <div class="body">
+<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
+i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
+intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
+skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
+utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
+lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
+
+<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
+5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
+slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
+gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
+
+<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
+i IKT arbeidet ved skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
+det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
+alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
+Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
+etc.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
+produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
+skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
+for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
+læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
+Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
+drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
+ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
+Linux.</p>
+
+<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
+programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
+plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
+departement en jobb å gjøre.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
+VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
+Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
+og Joomla som hjemmeside.<p>
+
+<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
+installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
+også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
+er en god strategi å bruke.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a></div>
+ <div class="date">2011-02-27 10:15</div>
+ <div class="body">
+<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
+finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
+med at ideen om
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
+ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
+er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
+brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
+organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
+kategoriarbeidet.</p>
+
+<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
+på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
+IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
+kategoriene til epostlisten for prosjektet,
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
+(at) nuug.no</a>.</p>
+
+<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
+ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
+dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
+Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
+noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
+
+<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
+med:</p>
+
+<ul>
+
+ <li>Hull i veien</li>
+ <li>Gater/Veier</li>
+ <li>Fortau/gangstier</li>
+ <li>Veinavn-skilt</li>
+ <li>Sykkelvei</li>
+ <li>Glatt vei</li>
+ <li>Snøbrøyting</li>
+ <li>Gatelys</li>
+ <li>Dumpet skrot</li>
+ <li>Forsøpling</li>
+ <li>Parkering</li>
+ <li>Grafitti/tagging</li>
+ <li>Hundedritt</li>
+ <li>Gaterydding</li>
+ <li>Trafikkskilter</li>
+ <li>Forlatte kjøretøy</li>
+ <li>Trær</li>
+ <li>Trafikklys</li>
+ <li>Park/landskap</li>
+ <li>Ulovlige oppslag</li>
+ <li>Buss- og togstopp</li>
+ <li>Offentlige toalett</li>
+ <li>Vannforsyning</li>
+ <li>Tett avløpsrist</li>
+ <li>Oljesøl</li>
+ <li>Annet</li>
+
+</ul>
+
+<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
+kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
+av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
+Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
+med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
+
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
+ <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
+ <div class="body">
+<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
+uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
+kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
+vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
+går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
+flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
+tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
+pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
+hvor kommunegrensa går.</p>
+
+<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
+<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
+dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
+lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
+Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
+stemmer.</p
+
+<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
+grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
+at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
+kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
+bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
+informasjon til riktig kommune.<p>
+
+<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
+og
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
+går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
+Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
+Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
+for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
+fortsettelsen.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
+ <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
+ <div class="body">
+<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
+flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
+kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
+på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
+og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
+forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
+erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
+Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
+Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
+Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
+SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
+har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
+ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
+var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
+(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
+prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
+det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
+på.</p>
+
+<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
+deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
+hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
+inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
+operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
+dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
+rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
+dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
+forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
+samhandling på tvers av grenser.</p>
+
+<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
+på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
+kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
+community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
+community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
+påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
+programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
+som burde fokuseres mer på.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>De største ulempene er:</p>
+
+<ul>
+<li>Mangel på kompetanse</li>
+<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
+ avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
+ terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
+</ul>
+
+<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
+problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
+IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
+hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
+løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
+måte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
+dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
+som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
+dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
+programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
+løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
+opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
+ <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
+ <div class="body">
+<p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
+tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
+tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
+Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
+testing.</p>
+
+<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
+informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
+sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
+<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
+<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
+og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg
+tittet også på
+<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
+som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
+
+<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
+adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
+oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
+tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
+kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
+
+<table>
+<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr>
+<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
+<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
+<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
+<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr>
+<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr>
+<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr>
+<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
+<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
+<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr>
+<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr>
+</table>
+
+<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
+epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
+Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
+eller via post.</p>
+
+<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
+uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
+slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
+trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
+epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
+ <div class="entry">
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
+ <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
+ <div class="body">
+<p>Tidlig i januar oppdaget vi i
+<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
+at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
+<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
+piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
+denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
+kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
+styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
+styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
+I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
+av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
+ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
+publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
+upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
+
+<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
+Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
+bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
+i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
+piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
+konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
+for Oslogrensa.</p>
+
+<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
+høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
+datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
+de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
+ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
+etc.</p>
+
+<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
+kartet tilgjengelig fra
+<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
+gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
+så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
+grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
+også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
+til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
+Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
+gang.<p>
+
+<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
+hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
+nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
+vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
+kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
+minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
+vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
+
+<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
+da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
+kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
+OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
+klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
+i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
+bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
+for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
+
+<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
+videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
+fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
+interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
+Oslogrensa krysser vei. De ble
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
+til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
+å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
+noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
+har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
+bedre. :)</p>
+
+<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
+hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
+informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
+et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
+De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
+kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
+href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
+fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
+på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
+støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
+informasjon.</p>
+</div>
+ <div class="tags">
+
+
+
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+
+ </div>
+ </div>
+ <div class="padding"></div>
+
<div class="entry">
<div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
<div class="date">2011-01-28 15:40</div>
it should be possible to use the information about security issues
available on the Internet, and check our locally
maintained/distributed software against this information. It should
-allow us to verify that no known security issue are forgotten. The
+allow us to verify that no known security issues are forgotten. The
CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
the testing security team, I believed it should be possible to figure
out which security holes were present in our free software
collection.</p>
-<p>After reading up on the issue, it became obvious that the first
+<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
building block is to be able to name software packages in a unique and
consistent way across data sources. I considered several ways to do
this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
</div>
<div class="padding"></div>
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
- <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
- <div class="body">
-<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
-mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
-flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
-Florø.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
-vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
-skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
-Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
-unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
-Universitetet i Oslo.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
-alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
-først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
-Skulelinux for alvor.</p>
-
-<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
-levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
-ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
-tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
-fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
-kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
-Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
-fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
-utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
-justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
-den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
-Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
-framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
-fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
-skulle få levert med Skulelinux.</p>
-
-<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
-januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
-dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
-
-<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
-på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
-og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
-kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
-samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
-på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
-
-<ul>
-
-<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
-tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
-og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
-og det er lett å utvide med fleire.
-
-<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
-nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
-lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
-halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
-heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
-krav til kraftigare tenar heller.
-
-<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
-der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
-elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
-øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
-
-</ul>
-
-<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
-god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
-lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
-
-<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
-det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
- <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
- <div class="body">
-<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
-masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
-med tittelen
-"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
-of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
-oppsummering:</p>
-
-<blockquote>
-<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
-to look at the security, both for the user and for the system owner to
-see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
-the RFID standards and it is important to see how the old standards
-have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
-RFID systems that are already in use, which is especially close to
-NFC. For example is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
-in many public transportation systems as ticket and in contactless
-access cards. Another example is
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
-passports</a> which uses a standard which is included in
-NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
-NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
-som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
-spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
-Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
-<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
-i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
- <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
- <div class="body">
-<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
-lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
-Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
-lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
-jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
-Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
-40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
-IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
-på skolen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
-skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
-meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
-fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
-PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
-pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
-tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
-skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
-tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
-klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
-tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
-er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
-skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
-"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
-spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
-osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
-skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
-mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
-Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
-Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
-de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
-datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
-programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
-osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
-elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
-lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
-videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
-undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
-favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
-bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
-Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
-tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
-installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
-datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
-jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
-recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
-(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
-kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
-like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
-få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
-samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
-som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
-firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
-går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
-alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
-foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
-brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
-tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
-Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
-Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
-
-<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
-spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
- <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
- <div class="body">
-<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
-studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
-følge med på hvor de beveger seg.
-<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
-fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
-drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
-vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
-ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
-rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
-til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
-beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
-overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
-rundt med radiopeilesender på meg.</p>
-
-<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
-og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
-folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
-
-<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
-leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
-som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
-at Ruter sitt
-<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
-bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
-typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
-finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
-rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
-<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
-endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
-er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
-Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
-<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
-
-<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
-kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
-stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
-Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
-metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
-følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
-avstand.</p>
-
-<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
-kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
-nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
-og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
-massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
-Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
-mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
- <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
- <div class="body">
-<p>The video format struggle on the web continues, and the three
-contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
-seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
-the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
-H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
-the Wikipedia article on
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
-this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
-different browsers there. The format supported by most browsers is
-Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
-Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
-BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
-The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
-Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
-Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
-Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
-Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
-Safari can install plugins to get it.</p>
-
-<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
-without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
-HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
-handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
-plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
-we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
-Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
-href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
-from last week</a>.</p>
-
-<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
-the least supported is simple. Implementing and using H.264
-require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
-are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
-was without royalties and license terms, check out
-"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
-
-<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
-available from
-<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
-Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
-similar list for WebM nor H.264.</p>
-
-<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
-realise that I failed to make it clear enough this text is about the
-<video> tag support in browsers and not the video support
-provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video></a></div>
- <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
- <div class="body">
-<p>Today I discovered
-<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
-digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
-<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
-announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in
-the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
-open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
-to use, I recommend having a look at the essay
-"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
-Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video
-tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
-terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
-licensing the patents needed for H.264. Some background information
-on the Google announcement is available from
-<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
-A good read. :)</p>
-
-<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
-promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
-the Internet. This can only be done by publishing using free and open
-standards, which is only possible if the web browsers provide support
-for these free and open standards. At the moment there seem to be two
-camps in the web browser world when it come to video support. Some
-browsers support H.264, and others support
-<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
-<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
-(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
-yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
-and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
-H.264 to not reach all potential viewers.
-Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
-updated summary</a> of the current browser support.</p>
-
-<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
-promoting H.264, and John Gruber
-<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
-the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
-provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
-<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
-the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
-
-<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
-they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
-argument was covered by Simon Phipps in
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
-blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
-make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
-browser while still allowing plugins.</p>
-
-<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
-is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
-feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
-broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
-of money has been invested in hardware based on the belief that they
-could use the same video format for both broadcasting and web
-publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
-
-<p>An interesting question is why Google is doing this. While the
-presented argument might be true enough, I believe Google would only
-present the argument if the change make sense from a business
-perspective. One reason might be that they are currently negotiating
-with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
-feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
-Google Video would improve the negotiation position of Google.
-Another reason might be that Google want to save money by not having
-to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
-video format not requiring royalties at all. A third reason might be
-that the Chrome development team simply want to avoid the
-Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
-I guess time will tell.</p>
-
-<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
-<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
-background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
- <div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
- <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
- <div class="body">
-<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
-gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
-bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
-Han er styremedlem i
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
-FRISK</a>.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
-IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
-servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
-mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
-LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
-Joomla-installasjoner.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
-Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
-
-<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
-av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
-oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
-ny jobb i Narvik kommune.</p>
-
-<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
-skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
-med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
-virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
-skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
-i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
-bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
-infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
-dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
-basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
-Kubuntu.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
-enn for andre systemer.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
-flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
-plasser.</p>
-
-<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
-(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
-
-<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
-nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
-enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
-lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
-kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
-servere.</p>
-</div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
-
<p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
<div id="sidebar">
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (1)</a></li>
+
</ul></li>
<li>2010
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (59)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (61)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (5)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (5)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (7)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (10)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (106)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (113)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
projects / homepage.git / blobdiff